Hva er en shamsa? Solrosetter og dedikasjoner i håndskrifter

En shamsa er en malt solrosett. Åpningsoppslag, dedikasjoner og løse blad viser hva plasseringen, skriften og mønsteret kan fortelle.

En shamsa er en malt rosett på blader i håndskrifter og album. Mønsteret brer seg ofte utover fra et rundt sentrum, som solstråler. Rosetten kan romme en dedikasjon, et navn, et tekstutdrag, et portrett eller ren dekor. Ordet viser til en form som kan ha flere funksjoner. Bladets plass og en eventuell innskrift hjelper oss å forstå hva rosetten gjorde i en bestemt bok.

Slik kjenner du igjen en shamsa i et håndskrift

Navnet er beslektet med shams, det arabiske ordet for sol. Finn sentrum og se hvordan ornamentet er lagt rundt det. Former som ligner kronblad, buer, stråler og malt bladverk kan gjentas rundt ett punkt. Innrammingen kan bestå av flere bånd. En innskrift kan stå i midten eller følge kanten, så det er verdt å undersøke begge områdene. Chester Beatty-biblioteket forklarer betegnelsen med et par rosetter som står mot hverandre i begynnelsen av Ruzbihan-koranen. Chester Beatty, veiledning til Ruzbihan-koranen.

Åpningsrosetten i mogultidens «Padshahnama» i den britiske kongelige samlingen viser hvordan det geometriske mønsteret ble lagt opp. Gjenstanden har nummer RCIN 1005025.b. Katalogen daterer blad 1v til omkring 1657 og beskriver svakt innrissede linjer og hull etter en passer. Malte blomstermotiver følger det geometriske rammeverket. Lapislazuli og metallisk gull er blant fargene og materialene katalogen omtaler. Merkene viser hvordan akkurat dette mønsteret ble konstruert. Det dekorerte feltet måler 46,1 ganger 28,6 centimeter, mens hele bladet måler 58,0 ganger 36,4 centimeter. Med begge mål kan en skille feltet fra papiret rundt selv om et fotografi bare viser et utsnitt. Royal Collection Trust, åpningsrosett i «Padshahnama».

En rosett kan åpne et bind eller et verk i bindet

De første bladene i «Padshahnama» har et par shamsaer. Deretter kommer et dekorert oppslag med portrettene av Timur og Shah Jahan på baksiden av andre blad og forsiden av tredje, 2v og 3r. Katalogen viser rekkefølgen for to forskjellige grupper av bilder. Først møter en solrosettene, deretter portrettene mot hverandre. Et utsnitt av blad 1v viser det dekorerte feltet. Katalogen over hele bindet og oppslaget med portrettene gir opplysninger om hva en så etterpå. Royal Collection Trust, håndskrift RCIN 1005025 og oppslaget med portrettene.

En shamsa kan også markere starten på en tekst inne i boka. Walters Art Museum beskriver W.624.42A som en dekorert side fra «Khamsa» av Amir Khusraw Dihlavi. Mogulhåndskriftet er datert til 1597–1598 og knyttet til Lahore i katalogen. Rosetten innleder «Khusraw og Shirin», det andre av fem dikt. Motivet er dekorert med gull og lapislazuli. Museet tilskriver utsmykningen Husayn Naqqash og oppgir Muhammad Husayn Zarrin Qalam som avskriver. Plasseringen i diktsamlingen og forholdet til teksten viser hvilken begynnelse rosetten markerer. Veiledningen om håndskriftverksteder forklarer hvordan arbeidet med dekor og tekst kunne bli registrert hver for seg. Walters Art Museum, W.624.42A.

En dedikasjon kan navngi biblioteket boka var ment for

En innskrift kan angi et mer presist forhold enn et personnavn alene. Christie’s fører en antologi med persisk poesi, datert 17. juni 1418, som auksjonsnummer 73. Åpningsrosetten har ifølge katalogen en dedikasjon til biblioteket til den timuridiske prinsen Ibrahim Sultan. Katalogen beskriver også titler på verk i kanten. Midten og kanten gir dermed forskjellig informasjon på samme side. Medaljongen navngir biblioteket som skulle få boka. Kanten hjelper en å gjenkjenne det litterære innholdet. Poesien er skrevet både i hovedfeltet og i margene. Titlene i kanten gjelder derfor flere verk samlet i samme bind. Christie’s, katalogoppføring for antologien fra 1418.

Morgan Library & Museum har bestiariet «Manafiʿ-i hayavan» under signaturen MS M.500. Bildebeskrivelsen av blad 2r identifiserer navnet i medaljongen som håndskriftets mesén, Shams al-Din ibn Ziya al-Din al-Zushki. Oppføringene viser forskjellen på å navngi en mesén og å dedisere ei bok til et bibliotek. Bruk gjerne den konkrete relasjonen som katalogen oppgir i en bildetekst. Hvem som støttet arbeidet, hvilket bibliotek boka var ment for, og hvem som skrev av teksten, er forskjellige spørsmål. Morgan Library & Museum, MS M.500, blad 2r.

Også andre typer dekor kan inneholde en dedikasjon til et bibliotek. På blad 2r i Or 9454 beskriver British Library en dekorert innledningsside i mamelukkisk stil. Den har en dedikasjon til biblioteket som al-Sayyid Fakhri støttet med en gave. Kolofonen på blad 88r daterer fullføringen av avskriften til 29. mars 1379. Katalogen beskriver dessuten opplysninger om donasjon andre steder i bindet. Teksten og plasseringen gjør det mulig å finne dedikasjonen. Ved sammenligning med antologien fra 1418 kan en bruke katalogens bredere betegnelse, dekorert innledningsside. British Library, Or 9454.

Et keisernavn eller portrett kan være lagt til senere

Metropolitan Museum of Art registrerer en rosett med mogulkeiser Aurangzebs navn og titler på forsiden av et blad fra «Shah Jahan-albumet». Museet daterer forsiden til omkring 1658 og baksiden til omkring 1630–1640. Rosetten omtales som et senere tillegg til en samling laget for Jahangir og Shah Jahan. I en bildetekst kan en bruke dateringen for den siden som vises. Hvis begge sider vises, kan begge dateringer oppgis med siden de gjelder. Slik blir sporene etter ulike faser av arbeidet synlige. The Met, Aurangzeb-rosett 55.121.10.40.

Et blad fra det keiserlige albumet i Cleveland Museum of Art viser hvordan midten kunne endres. Cleveland beskriver 2013.331 som et avsluttende blad. Museet daterer dekoren til 1640–1655, det opprinnelige portrettet til omkring 1640–1650 og endringen til etter 1658. Ifølge museets rekonstruksjon lå det opprinnelig en udekorert gullskive i midten. Portrettet av Aurangzeb ble trolig lagt til etter at han besteg tronen. I dag er det et portrett i midten. Dekoren rundt det har sin egen historie. Begge katalogoppføringene viser hvorfor identifikasjon av en person bare er første trinn i dateringen. Dateringen av bladet krever opplysninger om hver side og de delene som kom til senere. Cleveland, avsluttende shamsa 2013.331.

Et koranvers eller et tomt midtfelt

I Ruzbihan-koranen, laget i Shiraz på midten av 1500-tallet, identifiserer Chester Beatty Koranens vers 17:88 i hvit skrift på et par åpningsrosetter. Skriften er her hentet fra den hellige teksten som boka inneholder. En bildetekst kan nevne verset og de to bladene som ligger overfor hverandre. Et bilde av hele oppslaget viser hvordan de to mønstrene henger sammen. Et bilde av ett blad viser detaljene på den ene siden. For andre måter dekor ordner teksten på, se veiledningen om korandekor og lesemarkører. Chester Beatty, CBL Is 1558, illustrasjon på side 49.

Et blad fra en safavidisk koran i Smithsonians National Museum of Asian Art viser hva begge sider kan fortelle om rekkefølgen. Museet daterer F1932.67 til 1598. På forsiden er en shamsa med vers 17:88 plassert til venstre i et oppslag. Baksiden inngår i et annet dekorert oppslag og bærer tekst fra suraen Al-Fatiha. Ett nummer gir derfor tilgang til to ulike steder i boka. Katalogen oppgir også nummeret F1932.65 til håndskriftet som det særskilt registrerte bladet tilhører. Disse opplysningene plasserer ornamentet mer presist enn et nærbilde av midten alene. Smithsonian, koranblad F1932.67.

Sammenlign med et blad fra Ferdowsis «Shahnama» i Cleveland Museum of Art, laget i Shiraz omkring 1444. Museet beskriver 1945.169.a som forsiden av høyre blad i et dekorert åpningsoppslag. Midten er tom. Katalogen foreslår at den kan ha vært avsatt til et navn eller et portrett. Det er én mulig bruk av feltet. I midten som er bevart, finnes ingen innskrift eller avbildning som identifiserer noen. Plasseringen i åpningsoppslaget er dokumentert separat. Cleveland, shamsa fra «Shahnama» 1945.169.a.

Hva kan en se på et løst blad?

Smithsonians National Museum of Asian Art katalogiserer F1933.3 som et løst blad fra en uidentifisert tekst. Det er datert til 1200- eller 1300-tallet og registrert med Iran som opphavssted. På forsiden er det elleve linjer med skrift i én spalte. Baksiden har en shamsa med et bånd i kufisk skrift innenfor to ytre dekorrammer. Museet registrerer også at medaljongen er montert på kremfarget papir. En kan dermed beskrive hva som er på hver side, hvor skriften står, og hvordan ornamentet er bygd opp. Katalogen oppgir ingen opprinnelig plass for det løse bladet i boka. Smithsonian, løst blad F1933.3.

Det kufiske båndet viser hvorfor kanten er verdt å se på sammen med midten. Museet gjenkjenner gjentatte ord i båndet. Dermed kan skriften dokumenteres selv om bladets opprinnelige tekst ikke er identifisert. Navnet på en skrift beskriver bokstavenes form og utførelse. Ordenes innhold og forholdet til håndskriftet må undersøkes med andre kilder. Veiledningen om kufisk skrift og andre kalligrafiske stiler gir eksempler på slike synlige forskjeller.

Slik beskriver du en shamsa i en katalog eller bildetekst

Se på hele bladet først. Finn medaljongen og innrammingen, og noter hvor skriften eller portrettet er. I begynnelsen av et bind kan det finnes flere typer dekor. Målene i «Padshahnama» skiller det malte feltet fra papiret rundt. Hvis bildet er beskåret, bør du finne målene på hele bladet før du sammenligner det med «Shahnama» eller et annet håndskrift. Noter bladnummer og side når de er oppgitt. 1v er baksiden av første blad, mens 2r er forsiden av det andre. En innbundet eller digitalt rekonstruert rekkefølge kan vise hva som står før og etter den dekorerte siden. Veiledningen om blad og oppbygningen av koranhåndskrifter forklarer forskjellen mellom blad og side.

Hvis plasseringen i åpningen er kjent, oppgi hvilket bind eller avsnitt rosetten innleder. Ved et senere tillegg kan du bruke de separate dateringene som katalogen gir for siden, dekoren og det som ble føyd til. En bildetekst til det løse bladet kan være «Malt shamsa på baksiden av et løst blad, Smithsonian F1933.3». Hvis ny dokumentasjon avklarer den opprinnelige rekkefølgen eller hvem som var mesén, kan du legge til opplysningen med kilde. En datert kolofon, et eiermerke eller et annet blad som passer til håndskriftet, kan gi opplysninger som formen på rosetten alene ikke kan gi. Veiledning om håndskrifters proveniens og katalogoppføringer.