Slik målte nilometeret på Rawda vannstanden i Nilen

Slik målte nilometeret på Rawda vannstanden i Nilen

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Følg tre tunneler til steinbrønnen og marmorsøylen på Rawda. Se hvordan flommen i Nilen ble målt, og hva målingene betydde for diker, kanaler og skatt.

Nilometeret på øya Rawda i Kairo gjorde det mulig å lese av vannstanden i Nilen. Tre tunneler knyttet elva til en steinkledd brønn. Når vannstanden i elva steg, nådde vannet inne i brønnen opp til et merke på den sentrale marmorsøylen. En observatør kunne sammenligne vannflaten med merket og skrive ned høyden. Avlesningene ga grunnlag for å følge den sesongvise flommen, forberede diker og kanaler og vurdere utsiktene for jordbruket, som hadde sammenheng med beskatningen.

Det bevarte anlegget kalles også al-Miqyas. Egypts departement for turisme og oldtidsminner daterer den abbasidiske bygningen til 861, under kalif al-Mutawakkil. For å forstå målingen kan du begynne med vannets vei gjennom øya. Deretter kan du se hvordan skalaen er plassert i forhold til brønnen. Søylen fikk sin funksjon som måler fordi kammeret hadde forbindelse med elva.

Hvordan kom vannet fra Nilen inn i brønnen?

Målekammeret ligger under øyas overflate. Archnet beskriver tre tunneler mellom elva og brønnen. Museum With No Frontiers plasserer åpningene på østsiden av brønnen. Et snitt i Margaret S. Graves' bok viser åpningene i ulike høyder. Følg veien fra elva inn i en tunnel, videre til brønnen og fra vannflaten bort til skalaen. Archnets dokumentasjon av al-Miqyas og Margaret S. Graves, kapittel 5, figur 5.3 viser sammenhengen mellom delene.

Med åpen forbindelse kunne vannflaten i brønnen vise hvor høyt elva sto ved målestedet. Kammeret ga et fast punkt for observasjon, og søylen ga en fast skala. Snittet viser hvilke åpninger som ligger høyere enn andre. Skal man beregne hvor fort brønnen fulgte en kort endring i elva, trengs opplysninger om blant annet strøm, avleiringer og tunnelenes tilstand. Hvis bare én åpning er synlig på et bilde, kan du finne østveggen i tegningen og sammenligne den med vinkelen på bildet.

De underjordiske khettara- og foggara-anleggene ved nordafrikanske oaser fører grunnvann langs en svak helning til et sted der vannet skal brukes. Tunnelene ved Rawda førte elvevann fram til et målested. Begge løsningene har underjordiske passasjer. Ved å følge hver passasje helt til enden ser man hvorfor den ble laget: for å levere vann eller for å avlese en vannstand.

Hva gjorde brønnen, trappen og marmorsøylen?

Den nederste delen av den steinkledde brønnen er rund. Museum With No Frontiers beskriver to kvadratiske nivåer over den. Det øverste er bredere enn det midterste. Trappen følger innsiden av veggene, og den åttekantede marmorsøylen står i midten. Brønnen rommet vannet når det steg og sank. Trappen ga tilgang til ulike dybder. Merkene på søylen ga en loddrett referanse for høyden. Katalogen nevner også spissbuer ved tunnelåpningene. Museum With No Frontiers, bygningsbeskrivelse og bilder.

På et bilde tatt ovenfra kan du se etter kanten av et av de kvadratiske nivåene og følge trappeløpet. Den brede delen kan skjule noe av bunnen. Et nærbilde kan vise marmorets flater og eventuelle målestreker. Et snitt plasserer på sin side søylen i hele brønnens dybde. Hvis du sammenligner to fotografier, finn den samme kanten i begge. Da er det enklere å se hvilke forskjeller som skyldes vinkelen på bildet.

Hvordan leser man de historiske målene i alen?

En avlesning ga høyden på vannflaten på skalaen. Tenk deg at vannet står ved en bestemt strek. Tallet som hører til streken, angir høyden da målingen ble gjort. En ny avlesning kan vise om vannet har steget eller sunket. Graves omtaler merker i alen og fingerbredder. Alen viser her til et historisk lengdemål. Behold enheten, datoen og kilden når du siterer en verdi. En løs omregning til et moderne mål kan skjule hvordan kilden beskriver selve skalaen.

To institusjoner oppgir ulik lengde på søylen. Det egyptiske departementet oppgir 19 alen. Museum With No Frontiers oppgir 16 alen for den åttekantede marmorsøylen. Tallet 16 forekommer også i en annen sammenheng. Graves omtaler en beretning fra geografen al-Muqaddasi fra slutten av 900-tallet. Der blir en avlesning på 12 alen knyttet til nyheten om at elva steg, og 16 alen til glede. Beretningen gjelder vannstanden. Opplysningene fra de to institusjonene gjelder søylens lengde. Egypts departement for turisme og oldtidsminner, nilometeret på Rawda og Graves, kapittel 5.

Skriv gjerne de to omtalene av 16 alen på hver sin linje hvis du tar notater. Skriv «søylens lengde» med museumskatalogen på den ene linjen, og «vannets høyde» med geografens beretning på den andre. Dateringen hjelper leseren med å finne riktig passasje. Slik beholder hvert tall den betydningen det har i teksten der det står.

Hvorfor betydde vannstanden noe for diker, kanaler og skatt?

Den sesongvise flommen kunne føre vann til dyrket mark som var avhengig av Nilen. Det egyptiske departementet beskriver at avlesningene hjalp folk med å forberede diker og kanaler. Forventningene til jordbruket hadde betydning for beskatningen. En måling i brønnen forteller om elva på ett sted. For å finne ut om vannet nådde et bestemt jorde må man også kjenne terrenget og kanalenes forløp. For å beskrive en bestemt avgift trengs dokumentasjon fra riktig tid og område.

To typer vannløftere gjør det lettere å plassere nilometeret blant andre anlegg. En saqiya med en kjede av beholdere løfter vann. Vannhjulene i Hama løftet vann fra Orontes opp til en akvedukt. Brønnen på Rawda ga en vannflate å lese av. Vannets høyde, mengden som løftes og vannføringen i en kanal er ulike størrelser. Hvis en kilde kobler en måling til forhold på en åker, bør beskrivelsen også vise hvordan vannet kom fra elva til åkeren.

Hvilke perioder har satt spor i monumentet?

Archnet og departementet daterer den bevarte abbasidiske bygningen til 861. Museum With No Frontiers nevner Ahmad ibn Muhammad al-Hasib som tilsynsførende ved byggingen og omtaler arbeid knyttet til Ahmad ibn Tulun i 873. Dokumentasjonen skiller mellom den første byggeperioden, endringer i innskriftsbåndet og senere reparasjoner. Den ytre overbygningen ble skiftet ut på 1900-tallet. Et fotografi av taket kan derfor vise en annen fase enn et bilde av selve målekammeret.

Departementet omtaler koranpassasjer om vann, planter og velstand på veggene. Merkene for måling var på søylen. Plasseringen hjelper med å identifisere hvilken funksjon de ulike flatene hadde. Et sabil-kuttab i Kairo viser en annen rolle vann kunne ha i byen. Bygningen rommet et offentlig vannsted og en skole.

Egypts innsendte forslag står på Verdensarvsenterets foreløpige liste. Post 1826 har innsendingsdato 28. juli 2003 og plasserer nilometeret ved spissen av øya, nær det historiske Kairo. Oppgi listen og datoen dersom du skriver om statusen. Verdensarvsenteret, post 1826.

Fra en enkelt avlesning til en historisk måleserie

Et merke på søylen gjør det mulig å lese av en høyde. Når avlesningen får en dato, kan den plasseres ved siden av andre observasjoner. En studie i Journal of Global History viser årlige flomhøyder fra 1001 til 1522, angitt i alen av før-osmansk type. Teksten til figur 4 oppgir krønikene og kildesamlingene som ble brukt. Se årstall, måleenhet og kilder sammen med kurven. For å si hvor lenge vannet sto høyt i en bestemt sesong, må man finne en omtale av varigheten eller flere målinger innenfor den samme sesongen. Cambridge University Press, figur 4 med bildetekst.

Al-Muqaddasis beretning kommer fra slutten av 900-tallet og beskriver reaksjoner på bestemte vannstander. Figuren begynner i 1001 og ordner avlesninger etter år. Beretningen belyser hvordan folk reagerte på nyheten om et bestemt nivå. Måleserien gjør det mulig å sammenligne høyder fra mange år. Skriv gjerne hvilket spørsmål hver av kildene skal belyse før du bruker dem sammen.

Ved Tell Timai i Nildeltaet har arkeologer gravd ut en kalksteinsbrønn og undersøkt den som et nilometer i det gresk-romerske Thmouis. Studien setter brønnens form i sammenheng med den lokale vannveien. For Rawda fremhever dokumentasjonen marmorsøylen og passasjene fra elva. Begynn med å identifisere sted, tidsperiode og vannets vei for hvert anlegg. Da kan de to målestedene sammenlignes med utgangspunkt i det som er dokumentert om hver brønn. Silverstein og medforfattere, undersøkelsen av nilometeret i Thmouis.

Slik leser du et snitt eller et fotografi av Rawda

Begynn ved sideåpningene i snittet. Følg veien inn i brønnen og finn søylen i midten. På et fotografi kan du bruke trappen og kanten mellom nivåene til å vurdere dybden. Se deretter etter merkene. Hvis en åpning ikke er synlig, undersøk kameravinkelen og se hvor åpningen er tegnet inn. Et moderne fotografi viser rommets utforming. Et spørsmål om vannstanden i et bestemt historisk år krever en datert opptegnelse.

Bruk bildeteksten til å peke ut detaljen du omtaler. Et snitt kan vise tunnelens retning, et oversiktsbilde kan vise trappen, og et nærbilde kan vise overflaten på søylen. Når taket er motivet, kan utskiftningen på 1900-tallet være relevant. Ved en tallopplysning bør det stå hva som er målt, i hvilken enhet og ifølge hvilken kilde. Da kan fotografi, bygningsbeskrivelse og måleserie brukes sammen.

Dokumentasjon, tegninger og forskning