Hva er en mabkhara? Slik leser du historiske røkelseskar

Et røkelseskar kan være en åpen skål, et kar med gjennombrutt lokk eller en beholder beregnet på oppheng. Begynn med delen som kunne romme materiale. Se deretter etter åpningene der duften kunne slippe ut, og føttene, håndtaket eller ringene som viser hvordan karet ble holdt oppe. Museumsoppføringen kan fortelle om deler som mangler, reparasjoner og mulige bruksområder.

Navn som mabkhara og majmar brukes om røkelseskar. Her sammenligner vi dokumenterte gjenstander ut fra formen. Ett kar i Doha kalles røkelseskar i katalogtittelen, mens kuratorene foreslår at det rommet duftlys. Tittel, fysisk beskrivelse og tolkning utfyller hverandre og forklarer hvorfor det samme overordnede navnet kan dekke flere utforminger.

Hva mabkhara betyr i en sammenheng der gjester tas imot

Abu Dhabis kultur- og turismedepartement bruker mabkhara om et røkelseskar knyttet til gjestfrihet. I beskrivelsen av Union Square nevnes et monument formet som et røkelseskar ved siden av en kaffekanne og en beholder til å stenke rosevann. Kulturarvprosjektet Bait Al Gahwa bruker skrivemåten mibkhara om et kar som kan inngå når man tar imot gjester. De to kildene gir ordet en bestemt sammenheng. Abu Dhabis kultur- og turismedepartement, Union Square og Bait Al Gahwa, beskrivelse av kulturarven

Ordet betegner en type kar. I en eldre samling kan katalogen bruke det engelske uttrykket incense burner eller et regionalt navn, som majmar i eksemplet fra Oman. Noter institusjonens ord ved siden av formen. En kilde kan sette karet i sammenheng med gjestfrihet. En annen kan omtale et funn med rester i skålen, mens en teknisk beskrivelse kan forklare bevegelige deler.

Hva en åpen skål kan vise

Nasjonalmuseet i Oman presenterer et røkelseskar av kalkstein fra Ra’s al-Jinz, datert til 2500–2000 f.Kr. Fotografiet viser en grunn, åpen skål med fire korte føtter. Museet opplyser at det var rester etter ild i skålen da den ble funnet, og identifiserer den som en majmar. Funnet gir et tidlig eksempel fra den arabiske halvøya å sammenligne med senere metallarbeid. Skålen viser hvor materiale kunne ligge. Opplysningen om rester gjelder gjenstanden slik den ble funnet under utgravningen. Begge opplysningene bidrar til identifiseringen. Nasjonalmuseet i Oman, kalksteinskar fra Ra’s al-Jinz

Følg først den åpne kanten i bildet. Se deretter på overgangen fra skålen til føttene. Sett fra siden kan du se hvor høyt karet står over underlaget. Et bilde ovenfra viser hvor mye av innsiden som er synlig. Ved et arkeologisk funn kan katalogen fortelle om skålen ble funnet åpen, og hvilket materiale som var der. Selve formen kan passe til flere aromatiske stoffer, så en nærmere identifikasjon krever egne funnopplysninger.

Hvordan et gjennombrutt lokk endrer formen

Mets 1976.102 fra 700- eller 800-tallet har en lav sylindrisk kropp, tre føtter og et hengslet kuppellokk. Det støpte bronselokket har gjennombrudd og mønstre som omfatter vinger og planter. Museet forklarer at røyk kunne slippe ut gjennom hullene, og beskriver føttene som formet som kattepoter. Høyden er oppgitt til 13,6 cm og største lengde til 24,2 cm. På et bilde der hengselen er synlig, kan du skille lokket som åpnes fra den faste kroppen under. Met, røkelseskar med kuppellokk, 1976.102

Et annet bronsekar på Met, 67.178.3a, b, er datert til 1000-tallet og tilskrevet Andalucía. Det har en kvadratisk kropp, føtter, et langt håndtak og et høyt kuppellokk. Museet viser blant annet til hesteskobuene i det nedre feltet som grunnlag for tilskrivningen. De registrerte målene er 24,8 × 25,4 × 10,8 cm. Se på karenes kropper først når du sammenligner dette med det sylindriske eksemplaret. Artikkelen om mennesker og dyr i islamsk kunst gir sammenheng for å beskrive motiver som føttene formet som kattepoter på det eldre karet. Met, kar tilskrevet Andalucía, 67.178.3a, b

Med to bilder foran deg kan du først finne den horisontale grensen mellom lokk og kar. Se så på om sidene følger en sirkel eller danner hjørner. Når form og lokk beskrives hver for seg, kan du sammenligne de to kuplene uten å overføre egenskaper fra det ene karet til det andre.

Ringer, hekter og en kopp som kan bevege seg

British Museum beskriver 1992,0715.1 som et mangekantet kar fra Nord-India, omtrent fra 1500- eller 1600-tallet. Det har en kuppelformet topp, et lotusformet toppornament og ringer og hekter til oppheng. Det måler 15 × 16 × 12 cm. Katalogen oppgir at én fot er bøyd, og foreslår en arkitektonisk sammenligning med nordindiske graver. Ringene viser hvordan karet kunne henge. Den bøyde foten hører til dagens tilstand. Den arkitektoniske sammenligningen gjelder formen. British Museum, nordindisk røkelseskar 1992,0715.1

Mets 17.190.2095a, b er en gjennombrutt kule datert til slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet og tilskrevet Damaskus. Kulen er 15,9 cm høy. Oppføringen gir 22,2 cm med kjedet. Inne i de hengslede halvkulene henger en liten kopp i tre ringer. Ifølge museet bidro ringene til å holde koppen stabil når den ytre kulen beveget seg. Utvendige bilder viser åpningene og skjøten mellom halvdelene. For å se mekanismen må du ha en visning av kulen åpen. Met, gjennombrutt kule, 17.190.2095a, b

Ordet «kopp» kan betegne en del med en særskilt funksjon. I kulen er det en innvendig del festet til ringer. I en osmansk zarf fungerer delene sammen på en annen måte. Holderen utenpå støtter en kopp som brukes til servering. Når du sammenligner formene, se etter hvilken del som beveger seg, hva den holder, og hvilke deler som faktisk er dokumentert.

Hvordan museer beskriver et erstatningslokk

National Museums Scotland har bronsekaret A.1956.518, som er beskrevet gjennom Museum With No Frontiers. Det er 16,51 cm høyt og datert til midten eller den senere delen av 1200-tallet, med Syria eller Irak oppgitt som proveniens. Katalogen beskriver en sylindrisk kropp med tre føtter. Det hengslede kuppellokket som sitter på nå, omtales som en moderne erstatning. Oppføringen foreslår at et tidligere lokk var skrudd på med en flens og en ring. Den angir også hvor et langt håndtak opprinnelig ville ha vært festet. Museum With No Frontiers, National Museums Scotland A.1956.518

Knytt hengselen du ser på fotografiet, til erstatningslokket. Hold den foreslåtte skruinnfestingen sammen med tolkningen av den tidligere formen. Katalogen foreslår også en mulig kirkesammenheng på grunnlag av motiver og sammenligninger. Det gjelder dette bestemte karet. En annen sammenligning av former er å se Mets røkelseskule sammen med himmelglober av messing. På en himmelglobus viser markeringene hvordan overflaten ble brukt. På røkelseskulen gir hengselen og ringene opplysninger om beholderen og innsiden.

Hvorfor et kar kalt røkelseskar kan ha holdt duftlys

Qatar Museums fører MW.467.2007 som mamelukkisk røkelseskar. Det er 36,5 cm høyt og har en diameter på 16,5 cm. Oppføringen beskriver en sylindrisk messingkropp med tre stiliserte føtter og gjennombrutt kuppellokk, med innlagt sølv og gull. Sultan al-Nasir Muhammad ibn Qalawun er oppgitt som oppdragsgiver. Museets samlingsoversikt oppgir Egypt eller Syria og 1300-tallet. Det detaljerte katalogkortet til Qatar Museums oppgir Egypt og perioden 1294–1340. Behold den enkelte tilskrivningen sammen med kilden som gir den. Qatar Museums, MW.467.2007 og Museum of Islamic Art, utvalgte verk i samlingen

Det detaljerte katalogkortet foreslår at karet var laget for duftlys. Tittelen, beskrivelsen av formen og tolkningen av bruken er alle deler av katalogen. Et bilde kan vise åpningene og dekoren. Opplysningen om innholdet er en kuratorvurdering. Artikkelen om Qalawuns sykehus i Kairo gir et annet eksempel på hvordan kilder knytter navn og institusjoner til mamelukkiske gjenstander og bygninger. For karet er oppdragsgiveren al-Nasir Muhammad ibn Qalawun.

Ved sammenligning av de to nettoppføringene kan du notere at målene hører til gjenstanden og at steds- og tidsangivelsene er formulert ulikt. Skriv forslaget om duftlys under tolkningen av bruk. Da kan en leser finne både oppføringen som gir den brede tilskrivningen, og oppføringen som begrunner det foreslåtte innholdet.

Hva du kan se etter på et samlingsfoto

Start med et bilde av hele karet for å se om det er åpent, har lokk eller er lukket på andre måter. Se etter en synlig skål eller kopp. Finn føttene, håndtaket eller opphengspunktene. Sjekk deretter om et annet foto viser hvordan lokket er festet. Et bilde rett forfra kan skjule hullene bak et dekorbånd. Et bilde ovenfra kan vise en gjennombrutt flate. Et innvendig bilde kan vise en kopp eller gjøre det mulig å se at en del mangler.

Sammenlign formen med katalogen etterpå. For skålen fra Ra’s al-Jinz gir utgravningsbeskrivelsen opplysninger om rester. For Mets kule forklarer et åpent bilde og katalogen ringene. For karet i Skottland skiller katalogen dagens lokk fra den foreslåtte opprinnelige innfestingen. For Doha-karet viser oppføringen hvordan tittelen og tolkningen av innholdet forholder seg til hverandre. Skriv inventarnummeret ved slike opplysninger, så leseren kan finne akkurat den gjenstanden.

Museumsoppføringer til videre sammenligning

• Bait Al Gahwa, kulturarvprosjektet plasserer mibkhara blant gjenstandene knyttet til å ta imot gjester.
• Nasjonalmuseet i Oman beskriver kalksteinsskålen fra Ra’s al-Jinz og sammenhengen den ble funnet i.
• Met, 1976.102 dokumenterer et hengslet, gjennombrutt lokk og tre føtter.
• Met, 67.178.3a, b dokumenterer en kvadratisk form tilskrevet Andalucía.
• British Museum, 1992,0715.1 oppgir mål og beskriver ringer og hekter.
• Met, 17.190.2095a, b viser en gjennombrutt kule og forklarer den opphengte koppen.
• National Museums Scotland A.1956.518 dokumenterer erstatningslokket og den foreslåtte opprinnelige innfestingen.
• Qatar Museums, MW.467.2007 beskriver karet med innlagt metall og tolkningen om duftlys.