Hva er ablaq? Vekslende steinfarger i murer og buer

Ablaq er en måte å ordne stein eller andre deler av et murverk i vekslende kontrastfarger. I en vegg kan fargen skifte mellom vannrette skift. Rundt en bue kan skiftet følge kurven fra den ene siden av åpningen til den andre. Begge mønstrene finnes ved inngangen til al-Qaymari-sykehuset i Damaskus. Et marmorpanel fra 1400-tallet i Metropolitan Museum of Art viser at vekslende farger også kunne brukes i kledningen på en innvendig vegg.

Slik kjenner du igjen stripene i muren

Still deg så langt fra fasaden at du kan følge ett bånd et stykke langs muren. I en vegg med vekslende skift fortsetter én farge over flere fuger før den endrer seg i neste rad. Ved en dør eller et vindu kan mønsteret endre retning og ramme inn åpningen. De vannrette båndene fremhever bredden på veggen, mens steinene rundt åpningen gjør buen tydelig. Hvis et bilde bare viser en del av fasaden, kan du først si hvilket parti som er synlig. Mønsteret kan fortsette utenfor bildet.

Kontrasten kan komme av at den ene steinen er lysere enn den andre, eller av to ulike fargetoner. På vannhuset til Qaytbay i Jerusalem oppgir Archnet rød og kremfarget stein i den nederste delen. Et svart-hvitt-bilde kan fortsatt vise forskjell i lyshet. Et fargebilde eller en bygningsbeskrivelse trengs for å navngi de faktiske fargene. Å fastslå steinsorten krever andre opplysninger. To farger sett på avstand sier lite om bergarten eller om alle delene av et bånd er fra samme byggetrinn.

På et foto kan du ta utgangspunkt i et hjørne og en åpning. Se om samme farge kan følges mellom dem, og om den fortsetter over en fuge. Hvis en skygge faller over muren, sammenlign det belyste og det mørke partiet på samme flate. Er nyansen fortsatt utydelig, kan du beskrive hvor båndene ligger og slå opp fargen i en bygningsbeskrivelse.

Murskift, buesteiner og veggkledning

Et skift er en vannrett rad med bygningsdeler. Buesteiner er de kileformede blokkene som danner en bue. I en stripet bue kan fargen skifte fra stein til stein. Fugene kan gå rett eller følge et utskåret mønster. Archnets oversikt over mamelukkisk arkitektur beskriver buesteiner som er hugget slik at de griper inn i hverandre. Den viser også eksempler der et lignende mønster er lagt på forsiden av buen. Et foto tatt forfra viser mønsteret. En synlig fuge, et sidebilde eller en oppmåling kan forklare hvor dypt utformingen går.

Vekslende farger kan også forekomme i en kledning som er festet til en vegg. I et marmorkledd rom kan smale bånd eller brede plater omgi et eget panel. Se hvor kledningen slutter og møter gulvet eller et annet materiale. Ablaq beskriver fargerekkefølgen. Når byggemåten er dokumentert, kan en beskrivelse angi om delene er blokker, kledningsplater eller et mønster som er arbeidet inn i overflaten.

Ulike deler av et inngangsparti har egne navn. Skiftet tilhører muren. En tilbaketrukket inngang viser hvor åpningen ligger i forhold til fasaden. Muqarnas er en form satt sammen av små, avtrappede nisjer. Alle tre trekkene kan finnes på ett sted. Ordlisten for moskéarkitektur gjør det lettere å beskrive slike former og bruken av rommene omkring dem.

Det ayyubidiske al-Qaymari-sykehuset i Damaskus

Ved inngangen til bimaristan al-Qaymari kan rette og buede partier av steinarbeidet sammenlignes. Museum With No Frontiers beskriver kvadratiske steiner i fasaden og buede steiner i den dekorerte buen, med skiftende farger rundt åpningen. Over åpningen sitter en overdekning med muqarnas. Høyere oppe står det tre linjer med thuluthskrift. På avstand er stripene synlige. På nært hold kan man studere fugene, utskjæringene og skriften.

Innskriften oppgir at byggingen begynte i 1248 med Sayf al-Din al-Qaymari som byggherre. Ifølge oppføringen er den delen som daterer ferdigstillelsen, delvis uleselig. Byggherrens død i 1256 bidrar til å forklare tidsrommet i katalogen, mens det nøyaktige sluttåret er usikkert. Sykehuset har kvadratisk grunnplan med fire iwaner vendt innover. En iwan er et rom som er bredt åpent på den ene siden. Her viser ablaq hvordan inngangen er dekorert. Iwanene forteller hvordan rommene er ordnet inne.

Al-Mansuri-sykehuset som Qalawun grunnla i Kairo gir et sammenligningsgrunnlag for hva slike institusjoner gjorde. De fargede steinene ved al-Qaymari beskriver ett parti av bygningen. Plantegningen, rommene og de skriftlige kildene forteller mer om bruken. Når et fasadefoto og en plantegning vises sammen, kan bildetekstene angi hvilke trekk som fremgår av hver av dem.

Mamelukkiske eksempler fra en moské og et vannhus

Ved moskeen til Gani Bak al-Ashrafi i Kairo er ablaq konsentrert rundt portalen. Archnet daterer bygningen til 1426–1427 og beskriver en fasade med to felt, en trefliket ablaqportal med muqarnas og en minaret til høyre. På et gatefoto kan du først følge omrisset av de tre flikene og deretter se på det flate murpartiet ved siden av. Det gjør det mulig å plassere fargekontrasten selv om bildet ikke viser hele moskeen.

Ved sultan Qaytbays vannhus i Jerusalem ligger de vekslende røde og lyse steinene i den kvadratiske underdelen. Archnet kaller den lyse steinen kremfarget. Oppføringen beskriver brede vinduer med gitter, en trinnvis overgang til trommelen og en spiss, utskåret kuppel. Et eldre vannhus ble erstattet av bygningen fra 1482, som gjennomgikk en større restaurering i 1883. Museum With No Frontiers oppgir også 1482 som byggeår, daterer oppussingen til 1882–1883 og omtaler den lyse steinen som gul. Begge kildene beskriver kontrasten. Når en senere fotografisk gjengivelse skal tolkes, kan man oppgi både kilden til fargen og tidspunktene for bygging og restaurering.

Vannhusets funksjon kommer frem i beskrivelsene av bygningen. Artikkelen om sabil-kuttab i Kairo viser en annen ordning der et offentlig vannsted og en skole holder til i samme bygg. Ved Qaytbays sabil leder fargebåndene blikket mot underdelen og åpningene. Bygningskildene forteller hva disse åpningene ble brukt til.

Ablaq som kledning inne i et rom

Mets veggpanel med geometrisk flettemønster, 1970.327.8, er en flerfarget marmormosaikk fra 1400-tallet som tilskrives Kairo. Den utgitte katalogen beskriver den kontrasterende marmorkledningen på hver side av det innlagte mønsteret som ablaq. Se på kanten og midtfeltet hver for seg. Bånd og plater rammer inn oppbygningen, og små sammenflettede former fyller midten. Veiledningen til islamske geometriske mønstre forklarer hvordan gjentatte stjerner og flettemønstre kan fordeles i et slikt felt.

Katalogen antar at det stående panelet sannsynligvis hørte til den nedre delen av en vegg. Den opprinnelige bygningen er ukjent. I museet kan man se marmorfargene, skjøtene og kanten som er bevart. Gjenstanden og katalogen gir grunnlag for å beskrive fargen, komposisjonen og den mulige plasseringen i et rom. En forbindelse til en bestemt moské eller et bestemt palass ville kreve flere opplysninger.

En eldre teknikk i det osmanske Damaskus

Darwish Pashas moské i Damaskus viser hvordan stripet steinarbeid fortsatte i et annet bygningsprogram. Museum With No Frontiers daterer moskeen til 1570-årene og beskriver syrisk flerfarget ablaq på fasaden. Bønnerommet er dekket av en kuppel. Forhallen har flere mindre kupler. De fargede flisene er ifølge katalogen produsert lokalt i İznik-stil. Steinen, keramikken og kuplenes plassering forteller om forskjellige deler av bygningen.

Sammenlign fasaden med det eldre al-Qaymari-sykehuset for å se bruken av kontrastfarger på begge steder. Ved sykehuset leder inngangen inn til rom med iwaner. Ved al-Darwishiyya tilhører den en moské med et bønnerom under en kuppel. Fargemønsteret er gjenkjennelig begge steder, mens planene, innskriftene og katalogene viser hvordan bygningene har hver sin historie.

Slik beskriver du ablaq fra et bilde

Begynn med bygningsdelen du kan kjenne igjen. Ved Qaytbays sabil angir «vekslende skift med rød og kremfarget stein i den kvadratiske underdelen» hvor mønsteret er. Ved Gani Baks moské beskriver «trefliket portal omkranset av stein i vekslende farger» forholdet til åpningen. For en løs gjenstand som panelet i Met kan du skille de kontrasterende delene langs kanten fra mosaikken i midten. Oppgi så dato, sted og hvor sikker opplysningen er ifølge kilden.

På et bilde av buen forfra kan du notere fargerekkefølgen, fugens form og stedet der stripene slutter. Et sidebilde eller en tegning kan vise noe om tykkelsen på materialet. Et slitt eller reparert område kan sammenlignes med et eldre bilde. Datoene for oppføring og restaurering gjør forskjeller mellom bildene lettere å forstå.

Hvis du har både oversiktsbilde og nærbilde, kan du følge den samme linjen på begge. Oversiktsbildet viser hvor fargen skifter i forhold til åpningen. Nærbildet kan vise om skiftet sammenfaller med fugen mellom to steiner. Ved et museumspanel kan du sammenholde nærbildet av flettemønsteret med et bilde av hele gjenstanden. Behold museumsnummeret i notatet. Nummeret gjør det lettere å finne katalogens beskrivelse av kantene og av hvor panelet antakelig satt på veggen.

Bygningsdokumentasjon og museumsregistre

• Archnets oversikt over mamelukkisk arkitektur forklarer vekslende skift, buesteiner som griper inn i hverandre og mønstre på overflaten.
• Registreringen av al-Qaymari-sykehuset beskriver portalen og innskriften om byggestart.
• Archnet om moskeen til Gani Bak al-Ashrafi dokumenterer portalen, fasaden og dateringen.
• Archnet om Qaytbays sabil og Museum With No Frontiers om det samme vannhuset beskriver fargene, året 1482 og restaureringsarbeidet.
• Mets gjenstand 1970.327.8 og den publiserte katalogen, oppføring 114 identifiserer panelet og omtaler kledningen og den sannsynlige plasseringen.
• Registreringen av al-Darwishiyya-moskeen dokumenterer det osmanske bygget og det stripete murverket.