Hva er et kangastoff? Slik leser du pindo, mji og jina

En kanga, også skrevet khanga, er et trykt bomullsstoff knyttet til Øst-Afrika, særlig swahilikysten og klestradisjonene i Kenya og Tanzania. På et flatt stykke kan du se etter en mønstret bord, et midtfelt og en tekstlinje. På swahili kalles delene vanligvis pindo, mji og jina. En kanga kan vikles rundt kroppen, bæres sammen med et annet stykke eller brukes i hjemmet.

Oppbygningen hjelper deg å lese hvert stykke for seg. Et gult stykke fra 1962 hos Smithsonian viser til Tanganyikas republikkdag. Et rødt stykke i samme museum har en fakkel og et ordspråk på swahili. Begge er rektangulære og har synlig skrift. Katalogoppføringene forklarer hva de sier og gir opplysninger om hvor stoffet ble produsert eller omsatt.

Finn pindo, mji og jina på det utbrettede stoffet

Pindo er borden som rammer inn mønsteret. Følg den rundt hjørnene for å finne yttergrensene til ett helt trykt rektangel. Mji er midtfeltet, der det kan være et emblem, en scene eller gjentatte former. Jina er budskapet og står ofte nær den nederste kanten av feltet. Veiledningen fra University of Wisconsin–Madison Libraries oppgir også ujumbe som betegnelse for teksten. Ordene beskriver deler av utformingen. Du kan bruke dem før du oversetter en innskrift. University of Wisconsin–Madison Libraries, tekstilordliste

En brett kan gjøre midtmotivet synlig mens borden eller teksten skjules. Et museumsbilde kan også vise bare én gjentakelse fra en mye lengre stofflengde. Se etter et bilde av hele stykket før du beskriver hvor mønsteret slutter. Et oversiktsbilde hjelper deg å plassere teksten, mens et nærbilde gjør bokstavene lettere å lese. Slik kan du knytte teksten til mønsteret den står i.

Et annet eksempel på tekst som en del av et stoff finnes i artikkelen om Kaabaens kiswah-tekstiler. Innskriftene der hører til en annen tekstiltradisjon og sammenheng. Finn først teksten i kangaens eget mønster. Slå deretter opp katalogen for å se hva som står på dette stykket.

Hvordan par og gjentakelser påvirker det du ser

Phyllis Ressler skriver for Smithsonian Folklife at kangaer vanligvis selges parvis. Et par kan bæres sammen ved at det ene stykket vikles rundt kroppen og det andre legges over. En lang stofflengde i en samling kan ha bevart det gjentatte trykket. For å forstå skalaen bør du skille mellom målene på hele stoffet og lengden av én gjentakelse. Fotografiet og målfeltet svarer på ulike spørsmål om samme gjenstand. Smithsonian Folklife, Phyllis Resslers artikkel om kangaer

National Museum of African Art oppgir samme totalmål for 79-25-1 og 79-25-2, 114,9 × 339,7 cm. Lengden på én gjentakelse er henholdsvis 166,5 cm og 166 cm. Det er to ulike gjenstander med samme overordnede format. Viser et detaljbilde ett rektangel, kan gjentakelsens lengde hjelpe deg å plassere det i den lengre stoffbanen. På et oversiktsbilde viser totalmålet hva museet faktisk registrerte. Smithsonian, gjenstand 79-25-1 og Smithsonian, gjenstand 79-25-2

Fotografiene kan vises like store på skjermen. Tallene i katalogen viser at én gjentakelse på det første stoffet er en halv centimeter lengre enn på det andre, selv om totalmålene er like. Skriv målene ved siden av hvert gjenstandsnummer. Da blir det lettere å se hvilket mål som gjelder hele stoffet, og hvilket som gjelder én trykt enhet.

Les budskapet sammen med bildet rundt det

Midtmotivet på Smithsonians 79-25-1 har en sirkel med et hjerte, en blomst og to kryssede støttenner. Trykket viser til republikkdagen og angir datoen 9. desember 1962. Ifølge museets oversettelse knytter setningen på swahili nedenfor samhold til gleden over republikken. Rundt midten er en gul bunn og en mønstret bord. Katalogen knytter stykket til Tanganyika. Datoen og emblemet setter teksten inn i en konkret offentlig markering. National Museum of African Art, kanga til republikkdagen

På 79-25-2 beskriver museet en fakkel over et swahiliordspråk om at den som steker kjøtt, kjenner lukten av det. Stoffet har rød bunn og en bord med svarte og hvite mønstre. Museet identifiserer teksten som et ordspråk. Oversettelsen gir den bokstavelige betydningen. For å forstå en bestemt bruk trenger man opplysninger om hvem som valgte stoffet og når det ble sett. National Museum of African Art, kanga med fakkel og ordspråk

Textile Research Centre viser flere eksempler fra samlingen. På det kenyanske stoffet TRC 2013.0123 fra 2010 uttrykker ordene kjærlighet til Afrika. På det tanzanianske stoffet TRC 2015.0345 fra 2015 står et ønske om en lykkelig bryllupsdag. Stykker som disse kan uttrykke en felles følelse eller en hilsen til en bestemt anledning. Skriv gjenstandsnummeret ved siden av tolkningen i en bildetekst, så leseren kan finne det rette stoffet. Textile Research Centre, eksempler fra samlingen

I et kort bildetekstfelt kan du begynne med det som er synlig, som fakkelen over tekstlinjen på den røde kangaen. Skriv så at den bokstavelige betydningen av ordspråket kommer fra museet. På det gule stoffet kan datoen oppgis sammen med museets tolkning. Leseren kan dermed finne den synlige detaljen i bildet og kontrollere betydningen i katalogen.

Hvor stoffet ble laget og hvilket marked det var ment for

På den røde kangaen 79-25-2 registrerer Smithsonian en papiretikett med et firmanavn og en stedsangivelse i Wakayama i Japan. Ifølge oppføringen ble stoffet laget i Japan for det kenyanske markedet. De to stedene svarer på ulike spørsmål. Produsentens merke kan gi informasjon om produksjonen. Markedsopplysningen forklarer hvor stoffet var ment å komme i omløp. Smithsonian, produksjon og marked for 79-25-2

På jarekanten til det gule stykket fra 1962 står en handelstekst, blant annet et navn i Dar es Salaam. Museet oppgir Tanzania i geografifeltet og forklarer henvisningen til Tanganyika i trykket. Når du sammenligner, behold teksten ved kanten, stedet i katalogen og hendelsen i motivet sammen. De gir hver sin type geografiske opplysninger. Smithsonian, geografi og jarekant for 79-25-1

Utvekslingen langs den østafrikanske kysten har en lengre historie. Artiklene om Kilwa Kisiwani og sesongbasert sjøfart i Det indiske hav forklarer hvordan handel bandt kysten sammen. For et trykt stykke fra 1900-tallet gir gjenstandsoppføringen og produsentetiketten spor om akkurat det stoffets vei. Du kan notere hvilke stedsnavn som står på selve stoffet, på etiketten eller i museets omtale av markedet.

Hvordan kangaen bæres og brukes

Ressler beskriver bruk av kanga som skjørt, sjal og hodeplagg og som tekstil i hjemmet. Hun skriver også om at stoffene gis bort og tas vare på i familien. Textile Research Centre viser måter å vikle det ene stoffet i et par rundt kroppen og legge det andre over. Brett og plassering avgjør hvor mye av trykket som er synlig. Et fotografi av noen som har på seg stoffet, kan dokumentere én måte å bære det på. Anledningen eller meningen med teksten kan forklares gjennom en bildetekst, et intervju eller en annen kilde knyttet til den aktuelle bruken. Smithsonian Folklife, bruk og gavegiving og Textile Research Centre, måter å bære stoffet på

Ulike tekstilteknikker kan gi en bord og et midtfelt. Artikkelen om suzanibroderi forklarer hvordan stykker som broderes hver for seg, settes sammen til et større mønster. På kangaen kan du følge den trykte borden rundt ett rektangel. Se etter en søm eller brett som påvirker hvor mye av mønsteret som er synlig når stoffet bæres.

Hva endrer seg når trykket blir til en sydd kjole?

Universitetsmuseet ved New Mexico State University dokumenterer en kjole inspirert av kanga, med nummer 2014.01.01. Den kommer fra ChiChiA London, grunnlagt av den tanzanianskfødte designeren Christine Mhando. Museet beskriver sterkt rosa bomull med overlappende swahilitekst i svarte versaler. Stoffet er klippet og sydd til en knelang kjole med innsnitt i livet, vid halsåpning og et kort utsvingt stykke foran ved livet. Trykket er fordelt på et figursydd plagg. Ordene møter klippekantene og sømmene. New Mexico State University, En kjole inspirert av kanga

Sammenlign et bilde av hele kjolen med et stoff som ligger flatt. På det rektangulære tekstilet viser borden grensene for ett fullstendig mønster. På kjolen kan du følge en tekstlinje til en søm eller se om den fortsetter på en annen del av plagget. Sammenligningen viser hvordan klipp og søm endrer formatet. En opplysning om tidligere bruk av det trykte stoffet trenger en kilde om det konkrete stykket.

Hvordan beskrive en kanga fra et bilde eller museumsskilt

Begynn med gjenstandsnummeret og den synlige delen av stoffet. Beskriv borden, midtfeltet og plasseringen av teksten. Finn totalmålet og lengden på én gjentakelse dersom den er oppgitt. Angi om stedet i katalogen gjelder produksjon, et planlagt marked eller en hendelse. Bruk en publisert lesning eller oversettelse av innskriften og oppgi hvem som står bak. Disse opplysningene gjør det mulig å sammenligne stykker med lignende mønstre eller farger.

Ved 79-25-1 kan du notere datoen, emblemet og museets oversettelse sammen. Ved 79-25-2 kan du notere fakkelen, ordspråket og papiretiketten. Hvis fotografiet bare viser et utsnitt, oppgi om det er midtfeltet, tekstlinjen eller jarekanten som er synlig. Da kan en annen leser finne samme sted på helbildet og opplysningen i den rette katalogposten.

Katalogoppføringer og leseguider

• University of Wisconsin–Madison Libraries beskriver ord for oppbygningen og andre navn på stoffet.
• Smithsonian Folklife, Phyllis Ressler beskriver oppbygningen, parene, budskapene og bruken i Kenya.
• Smithsonian, 79-25-1 dokumenterer minnestoffet fra 1962, teksten, målene og gjentakelsen.
• Smithsonian, 79-25-2 registrerer fakkelen, ordspråket og produksjonen i Japan for Kenya.
• Textile Research Centre viser identifiserte stoffer, budskap og eksempler på hvordan de bæres.
• Universitetsmuseet ved New Mexico State University dokumenterer en sydd kjole av trykt bomull inspirert av kanga.