Hva er en lawh? Skrivetavler av tre til koranundervisning

En lawh er en tavle. I koranundervisning kan ordet betegne en treflate til å skrive på i timen. En passasje kunne skrives med blekk, studeres og senere vaskes bort. Deretter kunne den samme flaten brukes til en ny tekst. British Museum har en tavle fra 1800-tallet med synlig skrift og spor av en tidligere passasje som er visket ut. Den viser hvordan flere gangers bruk kan etterlate spor på ett stykke tre.

Noen samlinger bruker regionale navn. Allen Memorial Art Museum kaller Hausa-tavlen sin allo og knytter ordet til det arabiske al-lawh. Det lærkledde håndtaket og den buede underkanten gir opplysninger om hvordan tavlen kan ha vært brukt, ved siden av skriften som er bevart på flaten. Allen Memorial Art Museum, Allo, 2002.2.

Hvordan ble tavlen brukt flere ganger i undervisningen?

Metropolitan Museum of Art beskriver lærere som skrev tekststykker med rørpenn og blekk som senere kunne vaskes bort. Museet omtaler også det å lære arabiske bokstaver og å resitere teksten som deler av undervisningen. Rekkefølgen kunne variere mellom elever. I sin beskrivelse av den tidlige undervisningen nevner museet Koranens første sura, Al-Fatiha, og at noen elever begynner med bokstavene. Dette gir bakgrunn for tavlen. Katalogen oppgir ikke alderen på en bestemt elev som brukte den.

På tavlen får eleven et tekststykke som kan leses flere ganger. I timen kan tavlen brukes til å se på bokstavene, lese høyt eller gjenta teksten. Museet viser to bilder og forklarer undervisningskonteksten. Katalogen navngir ikke alle som holdt eller skrev på tavlen. The Met, korantavle 2025.579.

Redskaper og læringsaktiviteter gir ulike opplysninger. En rørpenn eller qalam har en spiss som brukes til å skrive. Blekket etterlater merker på treet, og tavlen gir en flate for skriften. Ordene kan være del av en sura, et kapittel i Koranen. En time kan dreie seg om skriving, lesing eller resitasjon. Tavlen alene viser sjelden hvilken aktivitet det ble brukt mest tid på. Veiledningen om memorering og resitasjon forklarer to aktiviteter som kan ses i sammenheng med dette redskapet.

Et foto viser hvordan skriften så ut da bildet ble tatt. På en tavle som er brukt om igjen, kan det være den sist bevarte tilstanden. Ser du en svak linje, bør du også se på treets årer, formen og lyset. Alt dette kan påvirke hva som synes på bildet. Museets dokumenterte lesning eller beskrivelse kan hjelpe med å identifisere sporene.

Hva det utviskede tekststykket på British Museums tavle viser

Tavle 2011,6037.1 i British Museum er fra Vest-Afrika og datert til 1800-tallet. Den er rektangulær med avrundet topp, 32 centimeter høy og 13 centimeter bred. Museet beskriver arabisk skrift på begge sider i sudani-maghribi-stil. Det identifiserer sura Quraysh, kapittel 106, på én side og spor etter den utviskede Al-Ma’un, kapittel 107. Tallene viser til kapitlene. De forteller ikke i hvilken rekkefølge en bestemt elev studerte dem. British Museum, skrivetavle 2011,6037.1.

Sporene gir opplysninger utover formen. En blank treflate med en lignende form kan også minne om en skrivetavle. Her har museet dokumentert både synlig blekk og rester av eldre skrift. En bildetekst kan skille mellom kapittelet som er leselig, den tidligere teksten som er gjenkjent fra spor, og formen på treet. Ved et foto med lav oppløsning kan en støtte seg på den dokumenterte lesningen.

Museet registrerer Vest-Afrika som produksjonssted og Portobello-markedet i London som funn- eller ervervssted. Gaven fra Irving Finkel ble registrert i 2011. En utstillingsoppføring forteller også at tavlen ble vist på en utstilling om arabisk skrift i Malaysia i 2004. De tre stedene i katalogen gjelder henholdsvis framstilling, funn eller erverv og utstilling. British Museum, opplysninger om framstilling og erverv.

To tavler med tilknytning til Mali

The Mets tavle 2025.579 er av tre og blekk, datert til omkring 1900 og tilskrevet Mali. Den registrerte høyden er 43,8 centimeter og bredden 21 centimeter. Nummeret brukes til å finne igjen gjenstanden. Kjøpet i 2025 er oppgitt separat fra den omtrentlige produksjonsdatoen. En bildetekst med begge opplysninger kan identifisere tavlen og plassere den i tid. The Met, gjenstandsopplysninger for 2025.579.

Smithsonians National Museum of African Art fører en annen tretavle, 2002-6-1, under Mali og daterer den til midten av 1900-tallet. Den er av tre og blekk og måler 42,8 ganger 14,5 ganger 2 centimeter. Høydene skiller én centimeter, og Smithsonian-tavlen er 6,5 centimeter smalere. Smithsonian gir også et dybdemål. Den som laget tavlen er ukjent, og Lee Clark er oppgitt som giver. I en sammenligning kan nummeret skrives ved siden av hvert sett med mål. Datering, form og geografisk tilknytning kan kontrolleres i oppføringen for hver gjenstand. Smithsonian, koranskrivetavle 2002-6-1.

Hva et håndtak, et hull eller en buet kant kan fortelle

Hausa-alloen 2002.2 ved Allen Memorial Art Museum er knyttet til Nigeria og datert til 1930- eller 1940-årene. Hele gjenstanden måler 47,9 ganger 19,7 ganger 1,3 centimeter. Den er laget av tre, blekk, spiker og lær. Museet forklarer at læret gjør håndtaket lettere å holde og også fungerer som dekor. Den buede underkanten kunne gi en behagelig støtte mot livet eller beinet mens en skrev. Begge forklaringene gjelder denne bestemte tavlen.

Museet beskriver kantete bokstaver med mørkebrunt blekk og identifiserer skriften som en del av Al-Muddaththir, kapittel 74. I opplysningene om eierskap står det at museet kjøpte tavlen i 2002. Nigeria og Hausa står i feltet om hvem som laget tavlen. Allen Memorial Art Museum, gjenstandsdata og utstillingstekst om allo.

Penn Museum oppgir Marokko som proveniens for tavle 29-201-704 fra 1800-tallet. Den er 42 centimeter høy og 33,5 centimeter bred. Katalogen beskriver et hull nær midten av den øvre delen, der en snor kunne tres gjennom for å henge opp tavlen. Museet identifiserer også en arabisk bønn på treflaten. Dette er et eksempel på en tavle knyttet til koranundervisning som har bevart en bønn på en side. En beskrivelse av skriften kan vise til nummeret og katalogteksten som støtter den. Penn Museum, skrivetavle 29-201-704.

Finn først detaljen som er nevnt i hver oppføring. På tavlen i Oberlin dekker lær håndtaket. På tavlen i Penn Museum er hullet beregnet til oppheng. De to detaljene viser hvordan en kunne holde eller oppbevare tavlen. Hvis en annen tavles håndtak eller kant er utenfor bildet, kan bildeteksten ta utgangspunkt i den delen som vises.

Hvordan usikker proveniens står i katalogen

Louvre registrerer AFI 1765 som en korantavle av utskåret tre og blekk. Den er opptil 47,3 centimeter høy og 23,5 centimeter bred. Tykkelsen er 1,1 centimeter, og katalogen oppgir 2,5 centimeter for plassen i dybden den tar på grunn av deformasjonen. Både Maghreb og Afrika sør for Sahara står med spørsmålstegn i proveniensfeltet. Katalogen har to bilder og lar proveniensen stå åpen. Tavlen er registrert i avdelingen for islamsk kunst. Katalogen klassifiserer den som et religiøst objekt og et skriftlig dokument. Kategoriene gir måter å finne tavlen på i samlingen, mens proveniensfeltet gir opplysninger om hvor den kan komme fra. Louvre, korantavle AFI 1765.

Ordlyden er viktig ved sammenligning. The Met tilskriver en tavle til Mali. Penn Museum har Marokko i proveniensfeltet. Begge mulighetene hos Louvre har spørsmålstegn. Museet som tar vare på tavlen, det tilskrevne framstillingsstedet, funn- eller ervervsstedet og stedet der en elev brukte tavlen, er ulike opplysninger. En kan beholde kildens formulering og spørsmålstegn der stedet er uavklart.

Hvordan en skrivetavle skiller seg fra et håndskriftblad

En tavle og et håndskrift kan begge bevare arabisk skrift. Formen gir spor av hvordan skriften ble brukt. Tavlen er en treflate som kan holdes, vendes og gjøres klar til ny skriving. En mushaf er et skrevet eksemplar av Koranen, der sidene eller delene kan leses i sammenheng med boka. På et løst håndskriftblad kan en se etter linjering, sidetall eller tekstrekkefølge. På tavlen kan en se på kantens form, skriften på de to sidene og tegn til gjentatt bruk.

Forskjellen betyr også noe for bildeteksten. Viser bildet én side, beskriv den siden. Når museet viser for- og baksiden, sammenlign kantene og hvor linjene ligger. Bildet viser hva som er bevart på tavlen. Å bestemme et kapittel eller lese delvis utvisket skrift bygger helst på en dokumentert transkripsjon eller museets lesning.

Hva en kan notere når en ser på en skrivetavle av tre

Begynn med nummer, materiale og mål. Se deretter etter håndtak, hull eller bue som er nevnt av museet. Sjekk om skrift på en eller begge sider er registrert, og om museet skiller leselige linjer fra svake spor. Oppgi framstillingstiden separat fra museumsnummeret og behold spørsmålstegn i proveniensfeltet. Da kan en kort beskrivelse vise hvordan tavlen ble laget, hvordan den kan ha vært brukt, og hva som er bevart.

Museumskataloger til sammenligning

• British Museum, 2011,6037.1 gir mål, regional tilknytning, skrifttype og opplysninger om utvisket skrift.
• The Met, 2025.579 gir opplysninger om tavlen og beskriver gjentatt bruk i undervisningen.
• Smithsonian, 2002-6-1 gir materiale, datering og mål på en annen tavle som knyttes til Mali.
• Allen Memorial Art Museum, 2002.2 forklarer navnet allo og utformingen av håndtak og underkant.
• Penn Museum, 29-201-704 dokumenterer mål, opphengshull og arabisk bønn.
• Louvre, AFI 1765 gir tykkelse og deformasjon og lar proveniensen stå åpen.