Hva er djinner? Koranen, Iblis og folketroen

Hva er djinner? Koranen, Iblis og folketroen

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Hva sier Koranen om hvordan djinnene ble skapt? Les om gruppen som lyttet, Iblis i fortellingen om Adam og forskjellen mellom koranvers og eventyr.

I islam er djinner skapte vesener som beskrives i Koranen. De utgjør en egen gruppe ved siden av mennesker. Koranen forteller at de kan høre åpenbaring og reagere på ulike måter. Iblis omtales som en av djinnene i 18:50. Sura al-Jinn handler blant annet om en gruppe djinner som lyttet til Koranen og kom til tro. De to avsnittene gir et utgangspunkt for spørsmålet om hva vi mener når vi bruker ordet djinn.

På norsk forbindes djinner også med eventyr om ånder. Disse fortellingene har sin egen litterære historie. For et spørsmål om islam kan du begynne med 55:14–15 om skapelsen, 72:1–15 om lytterne og 18:50 om Iblis. De tre passasjene har ulike emner. Skriv gjerne opp hva hver av dem forteller, så du har noe å sammenligne med når en gjenfortelling tilskriver en djinn et bestemt utseende eller en evne.

Hva Koranen sier om skapelsen av djinner

I Koranen 55:14–15 beskriver to påfølgende vers hvordan mennesket ble skapt av leire og djinnene av ild. Oversettelser kan gi litt ulike inntrykk av hva slags flamme det er snakk om. Koranens tema her er Guds skapermakt. Versene sier hva vesenene ble skapt av, mens spørsmålet om utseende må undersøkes for seg. Versene gir ingen fasong, farge eller andre ytre trekk slik illustrasjoner noen ganger gjør.

Koranen 51:56 nevner tilbedelse som formålet med skapelsen av mennesker og djinner. Det gir et annet spørsmål å stille når du leser, nemlig hva som forventes av de skapte vesenene. Slik kan verset også lede inn i suraen der djinner snakker om hvordan de svarte på budskapet de hørte. I guiden til de seks trosartiklene omtales den større sammenhengen med tro på åpenbaring, engler og den ytterste dagen.

På norsk kan «en djinn» vise til ett vesen, mens «djinner» kan være noen fra gruppen eller gruppen samlet. Ordet «ånd» har et videre bruksområde og kan for eksempel vise til sjelen til en avdød. Ved lesing av et vers er det nyttig å beholde navnet på gruppen og notere hvem som snakker. Da ser du om teksten handler om ett individ, om en samling lyttere eller om mennesker og djinner som grupper.

Hva skjer i sura al-Jinn?

Sura al-Jinn er Koranens 72. sura. Den begynner med å formidle at profeten gjennom åpenbaring fikk vite om en gruppe djinner som lyttet til en resitasjon. De forteller at det de hørte, leder til rett handling, og sier at de tror. Deretter sier de at de ikke vil sette andre ved siden av Herren. Les 72:1 og 72:2 sammen. Det andre verset viser hvorfor lytterne gir resitasjonen så mye oppmerksomhet i det første.

Fortsett til 72:11 og 72:14–15. Der beskriver talerne forskjeller blant djinnene. Noen er rettskafne, andre følger andre veier. De senere versene omtaler både dem som underkaster seg Gud og dem som vender seg bort fra det rette. En beskrivelse som sier at alle djinner gjør opprør, går glipp av det lytterne sier om seg selv. Noter hvilken gruppe som snakker, og hvordan de omtaler andre medlemmer av sin egen gruppe.

Suraen skifter også stemme. I begynnelsen får profeten beskjed om hva han skal formidle. Store deler av begynnelsen er lytternes tale. Senere vers vender tilbake til Guds anvisninger og utsagn om budbringeren. Skriv hvem som snakker ved siden av et vers du vil sitere. Ordet «de» kan være lett å forstå i et sammenhengende avsnitt og vanskeligere å tolke når verset står alene. Guiden til sura- og vershenvisninger forklarer hvordan du angir stedet i teksten slik at andre finner det.

Lytterne i sura al-Ahqaf

Koranen 46:29–32 gir et annet avsnitt om lyttende djinner. De ber hverandre lytte oppmerksomt. Etter resitasjonen vender de tilbake til sitt eget folk for å advare dem. De forteller at det de hørte, var en skrift åpenbart etter Moses, som bekrefter det som kom før og leder til sannheten. Deretter ber de sitt folk svare på Guds kall. Episoden gir en rekkefølge fra lytting til hjemkomst og videreformidling.

Les begynnelsen av den 72. suraen sammen med 46:29–32. I al-Jinn får vi en lengre gjengivelse av hva lytterne sier, blant annet om forskjellene mellom dem. I den 46. suraen følger vi lytterne på vei tilbake til deres eget folk. I en undervisningstime kan begge passasjene åpnes ved versene om lytting. Les videre for å se hva som kommer etterpå i hver av dem. Sammenligningen krever ingen nøyaktig dato eller navngitt deltaker.

Sett for eksempel 72:1 og 46:29 på hver sin linje og skriv hvem som lytter. På neste linje kan du sette 72:2 og 46:30 og merke hva lytterne sier om budskapet. Les så 46:31–32 for å se hva lytterne ber andre om å gjøre. En slik sammenstilling gjør det lettere å kontrollere hvilken handling eller hvilket utsagn som står i hver sura.

Er Iblis en djinn eller en engel?

Koranen 18:50 omtaler Iblis som en av djinnene. I samme vers rettes budet om å bøye seg for Adam til englene, og Iblis er unntaket i scenen. Nærheten mellom opplysningene gjør det forståelig at lesere spør om hvem han er. Ta med begge delene av verset når du siterer, så leseren ser både hvem som får budet, og hvordan Iblis beskrives.

Iblis er et navn på den enkelte som nektet å underordne seg i fortellingen om Adam. Lytterne i sura 72 beskriver også tro og underkastelse blant djinnene. Andre steder brukes «djevler» i en egen sammenheng. Koranen 6:112 taler om djevler blant mennesker og djinner i forbindelse med villedende tale. Når du noterer hva det verset sier, kan du beholde ordvalget om djevler. For vers om alle djinnene eller en bestemt gruppe lyttere kan du bruke gruppens navn.

En hadith som trekkes inn om engler eller et annet emne, må kunne finnes igjen i den samlingen der den står. Guiden til ordlyd og overlevering i hadith forklarer forskjellen mellom et rapportnummer og et versnummer. Når du lager en liste, kan du merke en referanse med sura og vers, eller med samlingens navn og rapportens nummer. Da blir det enklere å se hvilket utsagn som kommer fra hvilken tekst.

Hva fortellingen om Salomo sier om skjult kunnskap

I Koranen 34:12–14 arbeider noen djinner for Salomo med Guds tillatelse. Etter at Salomo dør, gnager et lite vesen seg gjennom staven hans. Når han faller, blir det tydelig at han er død. Verset trekker en slutning om kunnskap om det skjulte. Hvis djinnene hadde kjent det usette, ville de ha forstått hva som hadde skjedd og sluttet med arbeidet under forholdene verset beskriver.

Fortellingen er presis om hvem som gjør hva. En bestemt gruppe arbeider for Salomo i en bestemt situasjon, og det skjer med Guds tillatelse. Samtidig kjenner de ikke et avgjørende forhold i situasjonen. Dersom en gjenfortelling hevder at djinner alltid kan oppdage skjulte ting, les gjennom vers 14. Det gir mening å notere når arbeiderne oppdager at Salomo er død, og hva som skjer rett før de oppdager det.

Djinner i eventyr, forskning og håndskrifter

Mange kjenner djinnen som eventyrfigur gjennom fortellinger som er formet av oversettelser og utgaver av Tusen og én natt. Når en bearbeidelse skildrer en djinn, tilhører handlingen den fortellingen. Amira El-Zeins studie Islam, Arabs, and the Intelligent World of the Jinn undersøker djinner på tvers av religiøse og kulturelle tradisjoner. Forlagets omtale gir et utgangspunkt for å forstå hvilke typer materiale en kulturhistorisk studie kan romme.

Princeton Geniza Projects oppføring for T-S Ar.34.153 beskriver et arabisk håndskriftfragment i universitetsbiblioteket i Cambridge. Katalogen noterer henvisninger til djinner, djevler og språk fra Koranen. Signaturen lar en leser finne det bestemte fragmentet, og oppføringen sier hva som står der. For å kontrollere ordlyden i et koranvers slår du opp selve verset og noterer hvilken oversettelse du bruker.

Museenes kataloger kan angi tid og sted for et bilde. En tegning av et vesen i en fortelling viser hvordan en kunstner eller et verksted fremstilte det. Se på opplysningene om gjenstandstype og datering før du sammenligner et motiv med et religiøst utsagn. Oversikten over mennesker og dyr i islamsk kunst gir eksempler på det et museum kan fastslå. I en lesemerknad lar du gjenstandens nummer følge observasjonen om bildet og versnummeret følge utsagnet om teksten.

Hvor kan du begynne å lese om djinner?

Start med 55:14–15 og 51:56. Skriv ned hva det ene avsnittet forteller om skapelsen, og hva det andre sier om tilbedelse. Les 72:1–15 og merk deg to måter lytterne beskriver seg selv. Gå deretter til 46:29–32 for å se hva lytterne gjør videre der. Til slutt kan du se hvordan 18:50 identifiserer Iblis og hvordan 34:12–14 beskriver en grense for hva en gruppe djinner visste.

Til et koranvers eller en hadith noterer du nummeret og hva den omkringliggende teksten handler om. Til forskning, et håndskrift eller et eventyr noterer du forfatter, utgave eller institusjon og hvilken type kilde det er. Hvis du ser en påstand som navngir et vesen eller gir det en bestemt evne, kan du bruke disse opplysningene til å finne det avsnittet, den tolkningen eller den fortellingen påstanden kommer fra.