Hva tror muslimer på? Islams seks trosartikler forklart

Muslimer tror på én Gud og på Muhammad som Guds sendebud. En vanlig sunnimuslimsk framstilling av iman, tro, nevner seks trosartikler: troen på Gud, englene, de åpenbarte skriftene, sendebudene, den siste dagen og Guds bestemmelse. Listen kommer fra en kjent beretning i Sahih Muslim 8a, ofte kalt Gabriel-hadithen. Flere av de samme temaene opptrer sammen i Koranen 4:136.

I beretningen stiller en besøkende egne spørsmål om islam, tro og fremragende tilbedelse. Til slutt identifiserer Muhammad den besøkende som Gabriel. Spørsmålet om tro gir de seks trosartiklene. Spørsmålet om islam gir praksisene kjent som islams fem søyler. Forskjellen er nyttig når begge listene står i samme innføring.

Sammenlign Koranen 4:136 med beretningen om Gabriel. Verset nevner fem av temaene samlet. Beretningen lister dem opp som del av et svar om tro og nevner uttrykkelig Guds bestemmelse. Formelen med seks artikler sammenfatter svaret i beretningen. Koranpassasjene nedenfor gir eksempler og kan bruke en annen rekkefølge.

Troen på én Gud er utgangspunktet

Det arabiske navnet Allah betyr Gud, og tawhid er læren om Guds enhet. Koranen 112, al-Ikhlas, beskriver Gud som én og uten like. I islamsk tro rettes tilbedelsen mot Gud. Den samme overbevisningen uttrykkes i shahada, trosbekjennelsen. Dens to deler bekjenner tilbedelse av Gud alene og anerkjenner Muhammad som Guds sendebud.

De to utsagnene knytter troen på Gud til hvordan veiledningen når fram til mennesker. Trosbekjennelsen omtaler Muhammad som sendebud. Han er et menneske som har fått i oppdrag å formidle åpenbaringen. Begynn med utsagnet om Gud når du møter begrepene i en kort forklaring. Les deretter hva den sier om Muhammad. Ordet sendebud beskriver hans rolle i forholdet til Gud.

Troen på Guds enhet forklarer også hvordan et kort religiøst uttrykk kan få en plass i hverdagen. Vår guide til betydningen og bruken av bismillah beskriver hvordan man nevner Guds navn før man begynner på noe. Uttrykket kan gi ord til en tro når en handling tar til. Du kan lese uttrykket og læren det formidler som to beslektede deler av religiøst liv.

Troen på englene omfatter Gabriels rolle i åpenbaringen

Englene tilhører det usette i islamsk tro. Koranen 2:285 nevner troen på Gud, engler, skrifter og sendebud i samme vers. Koranen 2:97 navngir Gabriel, eller Jibril, og beskriver at han bringer åpenbaring til Muhammad etter Guds vilje. I Gabriel-hadithen framtrer han også som den besøkende som stiller spørsmålene om islam og tro.

De to kildene gir Gabriel forskjellige roller. Den ene handler om å bringe åpenbaringen. Den andre skildrer en samtale som gir de tilstedeværende undervisning. I begge har engelen en oppgave gitt av Gud. Når du kobler hver framstilling til riktig avsnitt, ser du hva den islamske tradisjonen sier om englene ut fra selve teksten.

Hvis du lager notater, kan du knytte ordene åpenbaring og spørsmål til hver sin kilde. Verset 2:97 gir den første rollen. Beretningen hos Muslim viser den andre. Det er samme navn i begge kildene, men to forskjellige handlinger. Slik slipper du å la en framstilling av Gabriel forklare hva som skjer i den andre.

Troen på åpenbarte skrifter omfatter Koranen og tidligere åpenbaringer

Muslimer regner Koranen som åpenbaring gitt til Muhammad. Trosartikkelen handler mer generelt om bøkene Gud har åpenbart. Koranen 3:3 omtaler åpenbaringen til Muhammad sammen med den tidligere Toraen og evangeliet. Koranen 5:46 knytter evangeliet til Jesus og nevner Toraen som gikk forut. Begge er henvisninger til tidligere åpenbaring i Koranens egen framstilling.

Leseren kan følge navnene på skriftene og samtidig ta hensyn til sammenhengen. Koranen framstiller hva Gud ga tidligere profeter. En jødisk eller kristen beskrivelse av en kanon besvarer et annet spørsmål om tekster og tradisjon i det samfunnet. Her uttrykker trosartikkelen en islamsk tro på Guds åpenbaring. Den omfatter åpenbaringen som muslimer resiterer som Koranen.

Et fysisk eksemplar viser hvordan mennesker leser og overleverer teksten. Vår guide til koranilluminasjon og lesemerker viser hvordan håndskrifter hjelper leseren å finne stedet på siden. Sure- og versnummeret i denne artikkelen finner fram til samme avsnitt i forskjellige eksemplarer og oversettelser. Utforming og oversatt ordlyd kan se ulike ut.

Troen på profetene setter Muhammad inn i en lengre tradisjon

Muslimer anerkjenner tidligere profeter, blant andre Abraham, Moses og Jesus. I Koranen 21:25 får sendebud før Muhammad i oppdrag å kalle mennesker til å tilbe Gud. Koranen 33:40 omtaler Muhammad som Guds sendebud og profetenes segl, grunnlaget for det vanlige muslimske synet på ham som den siste profeten.

For den som kjenner bibelske navn, kan Abraham, Moses og Jesus være gjenkjennelige utgangspunkter. Islam gir dem en rolle i sin framstilling av profetene. Bøkene og sendebudene står hver for seg i listen med seks trosartikler. Den ene handler om veiledningen, den andre om personene som har fått i oppgave å formidle den. Gabriels rolle som engel som bringer åpenbaringen er en annen enn den rollen menneskelige profeter har.

Troen på den siste dagen gjelder oppstandelse og ansvar

Den siste dagen viser til oppstandelsen og Guds dom. Trosartikkelen uttrykker at mennesker skal svare overfor Gud for livet sitt. I Koranen 99:7–8 kommer selv gjerninger med den minste vekt til syne. Bildet gjør ansvaret konkret ved å rette oppmerksomheten mot handlinger som ellers lett blir oversett.

Beretningen hos Sahih Muslim skiller mellom troen på den siste dagen og spørsmålet om når timen kommer. Det første hører til listen over trosartikler. Svaret på det andre gir ingen dato. Dette er nyttig når du leser om livet etter døden eller møter en påstand om at tidspunktet kan regnes ut. Læren om ansvar og oppstandelse har en kilde. En påstand om tidspunkt må vurderes etter sine egne holdepunkter.

I engelske oversettelser kan dommens dag, den siste dagen og oppstandelsens dag framheve ulike sider ved beslektede ideer. Dom peker på ansvar, og oppstandelse på å bli reist opp etter døden. Gabriel-hadithen nevner dagen i svaret om tro. Den korte passasjen i sure 99 gjør tanken konkret gjennom gjerningene, uten å gi en gjennomgang av alt som ellers knyttes til dagen.

Guds bestemmelse setter Guds kunnskap og menneskelig ansvar i sammenheng

Qadar oversettes ofte som Guds bestemmelse eller mål. Beretningen om Gabriel knytter den til godt og ondt. Koranen 54:49 bruker et ord om mål eller bestemmelse i beskrivelsen av skapelsen. Koranen 76:3 omtaler veiledning og ulike menneskelige svar på den. Lest sammen gir passasjene et utgangspunkt for å forstå hvorfor diskusjoner om Guds bestemmelse også handler om menneskelig ansvar.

Muslimske teologer har forklart forholdet mellom Guds kunnskap, Guds vilje og menneskers handlinger på forskjellige måter. Listen angir trosartikkelen, og den mer omfattende debatten har plass i egne verk. Hverdagsspråket gir et lite eksempel. Inshallah, om Gud vil, uttrykker at et ønsket utfall avhenger av Gud. En person kan planlegge, bruke uttrykket og samtidig erkjenne at utfallet ikke er garantert.

Ved sammenligning kan du først lese hva 54:49 sier om skapelsen. Les deretter hvordan 76:3 omtaler menneskenes ulike svar på veiledningen. Til slutt kan du finne ordet qadar i svaret om tro i Gabriel-hadithen. Noter hvilken av tekstene du siterer, slik at en formulering om skapelse ikke ved en feil blir tilskrevet samtalen om tro.

Hvordan trosartiklene henger sammen med praksis og andre tradisjoner

Trosbekjennelse, daglig bønn, zakat, faste i ramadan og pilegrimsreise for dem som er i stand til å gjennomføre den, er de fem søylene i den vanlige framstillingen. De seks artiklene beskriver tro. Skillet kommer fram i Gabriel-hadithen, der spørsmålene følger etter hverandre. Praksis kan uttrykke tro. Zakat er for eksempel en religiøs plikt. Troen på den siste dagen handler om ansvar som kan gi plikten mening.

Andre muslimske tradisjoner ordner undervisningen på egne måter. I Sayyid Sa‘eed Akhtar Rizvis forelesninger om religionens røtter i tolver-sjia gis fem hovedpunkter: Guds enhet, Guds rettferdighet, profetembetet, imamatet og oppstandelse eller dom. Tre av dem svarer tydelig til temaer i den sunnimuslimske listen. De andre overskriftene viser hvorfor antallet i to lister gir liten hjelp til å avgjøre hva en person eller skole mener om andre emner.

Hva mennesker sier at de tror, er en annen type materiale. Pew Research Centers studie fra 2012 om muslimer i 39 land og territorier fant utbredt tro på én Gud og Muhammad som hans profet, og variasjon i andre spørsmål og praksiser. Intervjuene fant sted mellom 2008 og 2012 i områdene som undersøkelsen omfattet. Rapporten beskriver disse respondentene i denne perioden. Koranen, hadithen og forelesningene dokumenterer læren.

Tekststeder og kilder til videre lesning

• Sahih Muslim 8a, Troens bok gjengir samtalen der trosartiklene og praksisene oppgis hver for seg.
• Koranen 4:136 nevner Gud, sendebud, skrifter, engler og den siste dagen i en framstilling av tro.
• Koranen 112, al-Ikhlas er en kort sure om Guds enhet.
• Koranen 2:97 viser Gabriels rolle i å bringe åpenbaringen.
• Koranen 3:3 omtaler åpenbaringen til Muhammad, Toraen og evangeliet.
• Koranen 33:40 kaller Muhammad profetenes segl.
• Koranen 99:7–8 beskriver hvordan selv de minste gjerninger blir synlige.
• Koranen 54:49 bruker ordet knyttet til bestemmelse eller mål.
• Rizvi, Salient Features presenterer en tolver-sjiamuslimsk framstilling av religionens røtter.
• Pew Research Center, The World’s Muslims: Unity and Diversity beskriver undersøkelsen og dekningen.