Hva er Kaba? Beliggenhet, betydning og historie

Kaba er den hellige, nesten kubeformede bygningen midt i Den store moskeen i Mekka i Saudi-Arabia. Den er referansepunkt for qibla, retningen muslimer vender seg i under den rituelle bønnen. Under hajj og umra går pilegrimene sju runder rundt bygningen i ritualet tawaf. Det svarte stoffet på utsiden er en del av tekstiltrekket som kalles kiswah.

På engelske kart kan Mekka være skrevet Mecca eller Makkah. Bygningen kan stå som Kaaba, Ka‘ba eller Ka‘bah. De ulike skrivemåtene peker på samme bygning. Når du leser et kart eller en bildetekst, er det nyttig å skille mellom bygningen, moskeen omkring den, bønneretningen og plassen som brukes til rundene.

Hvor står Kaba i Den store moskeen?

Kaba står i den åpne delen midt i Den store moskeen, som også heter Masjid al-Haram. På avstand ser man den mørke silhuetten fra stoffet som dekker veggene. Arkadene, minaretene og etasjene til bønn hører til moskeen. Den lyse plassen rundt Kaba er en del av mataf, området som brukes til tawaf. Moskeen har også andre nivåer der ritualet kan gjennomføres.

En utvidelse av moskeen kan dreie seg om nye adkomster, passasjer eller etasjer. En restaurering av Kaba gjelder den mindre bygningen i midten, for eksempel veggene, taket eller døra. Tall for arealet til en gårdsplass og lengden på en vegg forteller derfor om forskjellige ting. Se hvilken del av komplekset kilden omtaler før du sammenligner tallene.

Saudipedias artikkel om mataf beskriver endringer i underlag, ganglinjer og etasjer. En gang lå det en linje på gulvet på høyde med Den svarte steinen. Linjen viste hvor en runde begynte og sluttet. Den ble fjernet fordi folk samlet seg ved merket. Gamle bilder kan fortsatt vise linjen. Hjørnet med steinen er fremdeles et referansepunkt.

Hvorfor vender muslimer seg mot Kaba under bønn?

Qibla er den felles retningen under den rituelle bønnen. Koranen 2:144 angir at den som ber, skal vende seg mot Den hellige moskeen. Kaba er den konkrete referansen for retningen. Muslimer tilber Gud og bruker samme sted for å orientere seg når de ber fra ulike steder.

Fra enkelte steder i moskeen ser den som ber, selve bygningen. I en annen by følger man vanligvis retningen som er vist i bønnerommet. Kartretningen avhenger av hvor man starter. En beskrivelse som «mot øst» passer derfor ikke overalt. Noen historiske hjelpemidler for å finne qibla kombinerte et kompass eller et solur med informasjon om byer.

På et bilde med folk i rekker forklarer qibla hvilken vei de vender under bønnen. På et bilde av pilegrimer i bevegelse viser tawaf hvordan de følger en rute rundt bygningen. En pil mot Kaba og en kurve rundt den kan være tegnet på samme kart. De beskriver hver sin handling.

Hvordan gjennomføres de sju rundene i tawaf?

Under tawaf går pilegrimene sju runder. De begynner på høyde med hjørnet til Den svarte steinen og holder Kaba på venstre side. Sett ovenfra går bevegelsen mot klokken. Det saudiarabiske kommunale Balady-atlaset om hajj plasserer starten og slutten ved hjørnet og beskriver en håndbevegelse mot steinen. Man kan finne denne linjen på avstand fra veggen. Følg skiltene, anvisningene og retningen til menneskene som allerede er i bevegelse.

Tawaf inngår i både hajj og umra. Nusuks oversikt over hajj omtaler flere tawaf-ritualer ved forskjellige deler av pilegrimsreisen, blant dem Tawaf al-Ifada. Hajj har også ritualer utenfor moskeen, for eksempel samlingen ved Arafat. I umra følger dessuten sa‘i, turen mellom Safa og Marwa. Veiledningen til umra trinn for trinn viser rekkefølgen. Oversikten over islams fem søyler forklarer hvor pilegrimsreisen passer i praksisen.

På en plan kan du følge en runde fra linjen ved hjørnet, rundt alle sidene og tilbake til den samme linjen. Å passere én vegg dekker bare en del av runden. En person lenger ute på plassen kan gå en lengre rute enn en som er nær veggen. På en annen etasje kan ruten også se annerledes ut. Hjørnet er felles for alle de viste rundene.

Hva er Den svarte steinen, kiswah og Hijr?

Den svarte steinen er satt inn i et hjørne. Kiswah er gruppen av tekstiler som dekker utsiden. Det broderte dørforhenget, kalt sitara, er en del av den. Ved siden av bygningen avgrenser en lav, halvsirkelformet mur området som kalles Hijr. Hvilke deler som er synlige på et bilde, avhenger av vinkelen.

Trekk ved Kaba og området rundt bygningen

Del	Plassering	Hva delen viser
Den svarte steinen	I en innfatning ved et hjørne	Starten og slutten av hver runde ligger på høyde med steinen.
Kiswah	På ytterveggene	Tekstilene som dekker utsiden av bygningen.
Sitara	Foran den hevede døra	Det broderte forhenget ved inngangen, en del av tekstilene på utsiden.
Hijr	Innenfor den lave buen ved Kaba	Tradisjonen knytter en del av området til en eldre grunnplan.
Mataf	I den bredere plassen rundt bygningen	Området pilegrimene beveger seg gjennom under tawaf.

I Sahih al-Bukhari 1597 kysser Umar Den svarte steinen fordi han hadde sett Muhammad gjøre det. Han sier at steinen i seg selv ikke kan være til nytte eller skade for ham. Fortellingen forklarer det religiøse forbildet. Når folk tar en runde lenger fra muren, fungerer hjørnet fortsatt som referanse.

Qatar Museums viser et dørforheng fra slutten av den osmanske perioden i samlingen til Museet for islamsk kunst. Når forhenget vises separat, kan man se hvordan broderiet er plassert. Artikkelen om framstillingen av kiswah viser hvordan forhenget og stoffene på veggene fungerer sammen.

Hva sier islamske tekster om Kabaens opphav?

Koranen 2:125 beskriver Huset som et sted folk vender tilbake til, og knytter det til bønn og rundgang. I 2:127 reiser Ibrahim og Ismail grunnlaget for Huset. Koranen 3:96–97 omtaler Huset i Bakka, velsignelse og veiledning, og pilegrimsreisen for dem som kan gjennomføre den.

Disse tekstene forklarer Husets religiøse betydning og rollen til Ibrahim og Ismail i tradisjonen. De oppgir ikke årstall for bygging av bestemte vegger eller lengden på murverket. For å finne ut hva som ble ødelagt under en senere flom, trenger vi samtidige dokumenter og forskning på bygningen. Stedets alder i den religiøse tradisjonen og endringene på bygningen hører til forskjellige typer kilder.

Hvordan har bygningen endret seg?

Utstillingen om Kabaens arkitektur fra Qatars nasjonalbibliotek viser flere byggeperioder. Den forteller at Quraysh bygde opp Kaba på nytt før Muhammads profetiske virke. Mot slutten av 600-tallet bygde Abd Allah ibn al-Zubayr den opp igjen og endret formen. En senere endring under den umajjadiske kalifen Abd al-Malik brakte planen nærmere utformingen som ble knyttet til Quraysh.

En flom i 1039 etter hijra skadet bygningen. Den historiske undersøkelsen fra 2025 omtaler hendelsen som flommen i 1630 og studerer gjenoppbyggingen som den osmanske sultanen Murad IV beordret. Samtidige øyenvitner skrev om hvilke steiner som kunne brukes om igjen og hvilke skadde deler som måtte tas bort. Dermed kan vi skille mellom beslutninger om materialer og spørsmålet om når arbeidet skjedde.

Saudipedias oppslag om Den store moskeen registrerer en omfattende restaurering i 1996 under kong Fahd. Det viser til mål fra forskningssenteret for hajj ved Umm al-Qura-universitetet. Siden med døra mellom Den svarte steinens hjørne og det levantinske hjørnet er oppgitt til 11,68 meter. De tre andre sidene er 12,04, 10,18 og 9,90 meter. Den nesten kubiske formen har altså ulike sidelengder. Tidligere kilder kan ha brukt andre målepunkter eller enheter.

Slik kan du lese et bilde eller en plan av Kaba

Finn det svarte stoffet, den hevede døra og den lyse plassen rundt bygningen. Et nærbilde av døra kan vise mønsteret i tekstilet. Et større utsnitt kan vise ganglinjene. Buen ved Hijr er ofte tydeligere på en plan sett ovenfra enn på et bilde tatt i menneskehøyde. Hvis bildeteksten inneholder et mål, kontroller hvilke to hjørner målet gjelder før du setter det på en synlig vegg.

Spør først hvilken bygning som er i midten og hvilket anlegg som ligger rundt. Kaba er bygningen og Den store moskeen er anlegget. Qibla angir bønneretningen, mens tawaf beskriver rundene. Bruk museumskatalogen til å lese om stoffet, kartet til å forstå området og historiske dokumenter til å undersøke byggearbeidene.

Sjekk dessuten hva et årstall i bildeteksten gjelder. Det kan vise til flommen, reparasjonen av en bygningsdel eller tidspunktet da et dørforheng ble laget. Et tekstil kan stamme fra en annen periode enn muren det hang foran. Et oversiktsbilde og en gjenstand i museet gir derfor ulike opplysninger om det samme stedet.

Kilder

• Koranen 2:144 — Bønneretningen mot Den hellige moskeen.
• Koranen 2:125 — Huset som sted for tilbakevending, bønn og rundgang.
• Koranen 2:127 — Ibrahim og Ismail reiser grunnlaget for Huset.
• Koranen 3:96–97 — Huset i Bakka og pilegrimsreisen for dem som kan gjennomføre den.
• Balady-atlaset, kartlegging av hajj — Bevegelsesretning, referansehjørne og håndbevegelse mot steinen.
• Nusuk, hajj-reisen — Plasseringen av forskjellige tawaf-ritualer og Arafat i rekkefølgen.
• Sahih al-Bukhari 1597 — Umars forklaring på kysset av Den svarte steinen.
• Saudipedia, Den store moskeen — Bygningsdeler, sidemål og restaureringen i 1996.
• Saudipedia, Mataf — Endringer i plassen, markeringen og etasjene.
• Qatars nasjonalbibliotek, Kabaens arkitektur — Byggeperioder og utstillingsmateriale.
• Studie av gjenoppbyggingen under Murad IV — Flommen og avgjørelser om arbeidet i samtidige kilder.
• Qatar Museums, sitara fra Kaba — Samlingsopplysninger og bilde av et sent osmansk dørforheng.