Hva er sharia? Slik henger sharia, fiqh og statlig lov sammen
Sharia gir islamsk veiledning for liv og tilbedelse. Se hvordan fiqh, lovskoler og fatwaer fungerer, og hvor du finner grunnlaget for en statlig regel.
Ta zakat som eksempel. En muslim kan gi zakat som en religiøs plikt, spørre en rettslærd om hvilke eiendeler som skal regnes med, og i noen jurisdiksjoner møte et offentlig organ med regler om innkreving eller fordeling. Handlingen, uttalelsen og institusjonen svarer på hvert sitt spørsmål. Når du leser en påstand om islamsk lov, kan du først undersøke hvilket av disse spørsmålene teksten forsøker å besvare.
Hva ordet sharia betyr
Det arabiske ordet forklares ofte som en vei. I religiøs sammenheng viser det til veiledning som oppfattes å komme fra Gud. Det brede bruksområdet forklarer hvorfor tilbedelse kan høre inn under sharia sammen med emner som handel og arv. Koranen 4:135 oppfordrer for eksempel de troende til å holde fast ved rettferdighet selv når det går mot egeninteresser eller interessene til nære slektninger. Verset uttrykker en plikt. Spørsmål om bevis, saksbehandling og institusjoner krever andre typer materiale.
Bønn og faste gir et enklere eksempel. Islams fem søyler omfatter foreskrevet bønn og faste. Fasten i ramadan inngår i den religiøse beskrivelsen av hvordan en troende lever. Rettslærde drøfter hvordan bestemte omstendigheter påvirker praksisen. Et organ som kunngjør en dato, en rettslærd som forklarer et unntak og en familie som faster, gjør forskjellige ting selv når alle bruker ordet ramadan.
Noen kilder bruker sharia snevert om åpenbarte normer. Andre bruker ordet bredere og inkluderer rettslæren som har utviklet seg rundt normene. Den internasjonale Røde Kors-komiteens innføring i islamsk rett skiller den åpenbarte veiledningen fra regler som rettslærde har utledet. Wael B. Hallaqs historiske studie av islamsk rett og dens omforming forklarer hvorfor det er lett å miste historisk sammenheng når begrepet overføres direkte til moderne statlige lovkategorier.
Hvordan fiqh tar et spørsmål fram til en praktisk regel
Fiqh gjengis vanligvis som islamsk rettslære. Et spørsmål om praksis begynner ofte med relevante tekster, blant annet Koranen og sunna, det normative eksemplet som tilskrives profeten Muhammad i overleveringen. Rettslærde undersøker hvordan tekstene kan brukes, hvilke omstendigheter de gjelder og hvilke andre anerkjente bevis som hører til spørsmålet. Faget som studerer kildene og metodene for dette resonnementet, kalles usul al-fiqh, rettslærens grunnprinsipper.
Enkelte sunnimuslimske metoder anerkjenner konsensus og analogi som kilder eller redskaper for juridisk argumentasjon. Ved analogi spør man om en relevant begrunnelse for en kjent regel også er til stede i et nytt tilfelle. Rettslærde kan vurdere begrunnelsen ulikt, være uenige om en overleverings pålitelighet eller bedømme et unntak forskjellig. Røde Kors-komiteen omtaler metodene i tilknytning til bestemte tradisjoner. Listen for én tradisjon sier derfor lite om metoden i en annen tradisjon eller om utfallet hos én bestemt rettslærd.
Et eksempel er veldedige gaver. Forskjellen mellom zakat og sadaqa er et utgangspunkt. De rettslærdes spørsmål kan være hvilke eiendeler som inngår i beregningen, eller om en mottaker faller inn under en bestemt kategori. Mange kan anerkjenne den samme overordnede plikten og følge ulike praktiske svar. Når en tekst går fra plikten til en beregning, sjekk hvilken kilde som gir den nye detaljen. En beskrivelse av formålet med zakat gir en annen type svar enn en beregning for en bestemt eiendel.
Hvorfor islamske lovskoler kan komme til ulike svar
En madhhab er en rettsskole med en tradisjon for tekster, begrunnelse og undervisning. Fire kjente sunnimuslimske skoler er hanafi, maliki, shafi‘i og hanbali. Ja‘fari og zaydi er eksempler fra sjiaislamsk rettslære. Ibadismen har sin egen rettstradisjon. En skole består av mer enn synet til en grunnlegger. Senere lærde forklarer hvordan nedarvede prinsipper kan anvendes, og kan bevare flere syn på samme spørsmål.
Konferanseanbefalingene i Amman-budskapet dokumenterer at deltakerne i 2005 anerkjente tilhengerne av åtte rettsskoler og uttrykte bekymring for uttalelser fra personer uten nødvendige kvalifikasjoner. Dokumentet viser hva deltakerne sluttet seg til. Et historisk eksempel på sameksistens er Mustansiriya-madrasaen i Bagdad, hvor alle fire sunnimuslimske skoler hadde plass. Eksemplene er fra ulike tider. Begge illustrerer hvorfor skolens navn er en del av kilden til en bestemt uttalelse.
To svar kan vise til det samme verset. Det ene kan plassere tilfellet under en generell regel, mens det andre kan behandle det som et unntak. Se først hvilke fakta hvert svar forutsetter. Finn deretter skolen eller institusjonen og les hvordan den anvender teksten. Legg også merke til hvem spørsmålet gjelder. Det kan være lettere å forstå to forskjellige konklusjoner når de opprinnelige spørsmålene står ved siden av svarene.
En fatwa, en dom og en lovtekst har ulike funksjoner
En fatwa er en kvalifisert religiøs uttalelse som svar på et spørsmål. I sin beskrivelse av hvordan fatwaer gis skiller egyptiske Dar al-Ifta mellom å gi en uttalelse og å avgjøre en sak som dommer. Institusjonen forklarer at selve uttalelsen ikke automatisk blir bindende. Den drøfter også andre omstendigheter der en avgjørelse kan binde en person. Virkningen av et dokument avhenger av spørsmålet, utstederen og de aktuelle rettslige rammene.
En dom er en avgjørelse i en sak fra en domstol som har myndighet til å behandle den. En lov er en vedtatt tekst. Begge kan vise til religiøse begreper. Rettsvirkningen kommer fra ordningen de inngår i. Et offentlig organ kan rådføre seg med en religiøs instans, og en avis kan kalle begge myndigheter. For å forstå virkningen, finn ut hvem som utstedte det operative dokumentet, og hvilken type avgjørelse som er tatt.
Dokumentene rundt en historisk stiftelse viser hvorfor dokumenttypen betyr noe. En waqfiyya, eller et stiftelsesdokument, registrerer hvordan en bestemt eiendom og inntekt ble satt av til et formål. Et rettslærd verk kan forklare hvordan en waqf er bygget opp, mens dokumentet kan navngi eiendeler eller mottakere. Dokumentet viser forhold ved akkurat denne stiftelsen. For å vite hva en annen grunnlegger gjorde eller hvordan et moderne register behandler en tilsvarende eiendom, trenger du kilder som gjelder de spørsmålene.
To offentlige kilder viser hvorfor jurisdiksjonen betyr noe
Artikkel 2 i Egypts grunnlov fra 2014 utpeker prinsippene i islamsk sharia som den viktigste lovgivningskilden. Det er en bestemmelse i en bestemt grunnlov. Den viser plassen prinsippene er tildelt i lovgivningen. Hvis du vil vite hvordan en konkret tvist blir avgjort, må du også finne den relevante loven, saken eller offentlige avgjørelsen. Grunnlovsteksten alene gir verken en fullstendig lovsamling eller utfallet av en bestemt sak.
Den uavhengige utredningen som den britiske regjeringen bestilte og publiserte i 2018, undersøkte shariaråd i England og Wales, særlig arbeid knyttet til religiøst ekteskap og skilsmisse. Utredningen fant at rådene ikke hadde rettslig myndighet etter sivil rett i disse jurisdiksjonene. Den beskrev deler av rådenes arbeid og la fram anbefalinger. Rapporten handler om bestemte organer på et bestemt tidspunkt. Spørsmål om andre britiske trosorganer eller om dagens rettslige gyldighet av et ekteskap krever egne kilder.
Sett dokumentene ved siden av hverandre. Den egyptiske teksten er en grunnlovsbestemmelse. Rapporten fra England og Wales er en utredning om organer i trossamfunn. Felles bruk av ordet sharia gjør ikke organene sammenlignbare som institusjoner. Skriv ned dato, territorium og emne før du sammenligner ordlyden. Det gjør det enklere å se hva et sitat i en avis eller på sosiale medier kan ha utelatt. Når du viser til den egyptiske teksten, oppgi også artikkelnummeret. Når du viser til den britiske rapporten, behold rapporttittelen og året i samme henvisning.
Slik gjenkjenner du betydningen i en kilde
Begynn med den navngitte kilden. I en koranpassasje kan du se på emnet og versene rundt. I en håndbok fra en rettsskole eller en fatwa er forfatteren eller institusjonen og spørsmålet teksten besvarer, sentrale. I en lov eller dom bør du se etter jurisdiksjon, dato og utstedende myndighet. Harvard Law Schools SHARIAsource-portal samler islamske rettskilder for sammenligning. Hvert dokument har sin egen dato og kontekst.
Den samme fremgangsmåten fungerer når en overskrift sier at noe er tillatt etter sharia. Kanskje en rettslærd godtar det, et trossamfunn følger praksisen eller en nasjonal myndighet har vedtatt en regel. Den konkrete kilden viser hvilken påstand det finnes dekning for. Hvis overskriften gjelder én avgjørelse, noter utsteder, dato og sammenheng før du sammenligner den med en avgjørelse fra en annen skole eller et annet land.
Primærtekster, institusjonelle kilder og videre lesning
- Koranen 4:135 omtaler plikten til å stå opp for rettferdighet.
- Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Islamic Law and International Humanitarian Law, skiller sharia, fiqh og juridisk metode i de første avsnittene.
- Wael B. Hallaq, Islamic Law: History and Transformation, gir begrepene historisk kontekst.
- Konferanseanbefalingene i Amman-budskapet dokumenterer anerkjennelsen av flere rettsskoler.
- Dar al-Ifta om utstedelse av fatwaer beskriver uttalelsens funksjon og prosessen.
- Egypts grunnlov fra 2014, artikkel 2, inneholder selve bestemmelsen.
- Uavhengig utredning om shariaråd i England og Wales dokumenterer rapporten fra 2018 og avgrensningen.
- SHARIAsource ved Harvard Law School gir tilgang til materiale for sammenligning.
