Den internasjonale dagen for arabisk språk 18. desember 2026

Den internasjonale dagen for arabisk språk 18. desember 2026

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Finn dato, program og tema for UNESCOs arrangement i Paris. Se historien bak FN-vedtaket og få ideer til en lokal markering.

Den internasjonale dagen for arabisk språk faller på fredag 18. desember i 2026. UNESCO planlegger et fysisk arrangement ved hovedkvarteret i Paris om arabisk språk og kulturelt mangfold, med vekt på dialog og gjensidig forståelse. Datoen markerer også et vedtak i FNs generalforsamling fra 1973. Se den offisielle kunngjøringen for arrangementet i 2026 og registreringssiden for informasjon om ankomst.

Dette har UNESCO kunngjort for 2026

Arrangøren oppgir fredag 18. desember ved UNESCOs hovedkvarter i Paris, Frankrike. Programoppføringen viser klokken 11.00 til 17.00 lokal tid. Arabisk, engelsk og fransk er oppgitt som arrangementsspråk. Temaet for årets utgave er hvordan arabisk i ulike former kan legge til rette for kulturell utveksling og gjensidig forståelse. Markeringen kommer tilbake hvert år med et nytt valgt tema. Bruk siden for 2026 når du planlegger. En side for et tidligere år kan oppgi et annet sted eller format.

Kunngjøringen og registreringssiden dekker ulike praktiske spørsmål. Kunngjøringen beskriver programmet og angir at arrangementet foregår fysisk. Registreringssiden gir også informasjon om ankomst, innsjekking og sikkerhetskontroll. Den angir at dørene åpner klokken 10.00 og stenger klokken 10.45, og viser et samlet tidsrom fram til klokken 17.30. Bruk registreringssiden for inngang og arrangørens kunngjøring for de oppgitte programtidene. De to intervallene kan dekke ulike deler av dagen, så oppgi kilden når du deler tidspunktene.

UNESCO ber deltakere registrere seg før 18. desember. Sjekk gjeldende anvisninger og tilgjengelighet på registreringssiden før du reiser. Datoer og klokkeslett her ble kontrollert 20. november 2026. En lokal markering i en annen by velger sitt eget tidspunkt. Når du lager en kunngjøring, ta med arrangør, lokalt klokkeslett og sted så leseren kan skille mellom de ulike møtene.

I reisekalenderen kan du gi ankomst og program hver sin linje. Skriv lokal tid i Paris og lenke til registreringen på den første, og tidsrommet som står i programmet på den andre. Legg gjerne til datoen for egen sjekk. Det er nyttig når flere skal møtes ved inngangen, eller når noen vil være med fra starten mens andre bare skal på en del av programmet.

Hvorfor dagen markeres 18. desember

Den 18. desember 1973 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 3190 (XXVIII). Vedtaket tok arabisk inn blant de offisielle språkene og arbeidsspråkene i Generalforsamlingen og dens hovedkomiteer. FNs side om markeringen knytter datoen til vedtaket og opplyser at dagen har blitt markert 18. desember hvert år siden 2012. Årstallene viser til to hendelser, nemlig vedtaket om språkordningen og starten på den årlige markeringen.

Tidslinjen fra Dag Hammarskjöld-biblioteket beskriver senere beslutninger for andre deler av FN. Den skiller for eksempel beslutningen om organer under Generalforsamlingen fra senere avgjørelser om Det økonomiske og sosiale råd og Sikkerhetsrådet. En kort historietekst kan oppgi at arabisk ble et offisielt FN-språk i 1973. Det gir riktig jubileumsår. Ta med Generalforsamlingen og dens hovedkomiteer for å vise hva resolusjonen konkret endret.

Generalforsamlingens gjeldende språkregler oppgir arabisk sammen med kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk som offisielle språk og arbeidsspråk for forsamlingen, komiteene og underkomiteene. I en liten utstilling kan den historiske resolusjonen ligge sammen med dagens regler. Det første dokumentet viser endringen i 1973. Det andre forteller hvilken regel leseren kan slå opp nå.

Et kort skilt til resolusjonen kan ha nummeret, vedtaksdatoen og navnet på organet. Hvis du også vil opplyse om 2012, kan tallet stå på et eget skilt om markeringen. Bruk FN-siden som kilde på det andre skiltet. Når en gruppe leser begge etter hverandre, kan de selv forklare hvilke opplysninger som handler om språkregler og hvilke som handler om markeringen.

Vis flere måter å bruke arabisk på

Noen deltakere kan lese et dikt høyt. Andre kan diskutere en oversettelse, lese et institusjonsdokument, studere en religiøs tekst eller dele en fortelling fra hjemmet. UNESCOs kunngjøring omtaler arabisk i ulike former og uttrykk. FNs side nevner alt fra klassisk og dialektal språkbruk til muntlig uttrykk og kalligrafi. En offentlig tale og en familiesamtale kan begge høre hjemme i programmet med konteksten tydelig angitt.

I en biblioteksutstilling kan du fortelle hva hvert innslag brukes til. Merk for eksempel «offentlig tale», «dikt», «brev», «samtale» eller «innskrift». Ved et opptak kan du spørre den som snakker hva de kaller sin variant og hvordan navnet bør oppgis. Legg til en oversettelse eller et sammendrag for dem som ikke leser arabisk, og la kilden til ordene være synlig. Det gjør det mulig å se hvordan språket knytter seg til situasjonen.

Religiøs lesning er en viktig inngang til arabisk for mange muslimer. Markeringen rommer også forskning, journalistikk, poesi, familiehistorier og hverdagssamtaler. For et publikum med lite bakgrunn kan to konkrete eksempler være et godt utgangspunkt. Bruk et offisielt dokument og en kort fortelling, og si hvem som laget og leste dem.

Arabisk språk og arabisk skrift er to forskjellige opplysninger

Det går an å kjenne igjen et skriftsystem uten å kunne språket. Metropolitan Museum of Art sitt undervisningsopplegg om arabisk skrift og kalligrafi viser at andre språk har tatt i bruk varianter av skriften. Undervisningen med en persisk innskrift på et iransk lampestativ gir et konkret eksempel. Persisk er her skrevet med skrift avledet fra arabisk. Museet fastslår hvilket språk innskriften bruker gjennom inventaroppføringen og oversettelsen.

Gi hver gjenstand tre merkelapper hvis du kan. Oppgi språket, skriften eller den kalligrafiske stilen, og typen gjenstand. Da blir det enklere å unngå å slutte fra bokstavform til språk. Veiledningen til kufisk, naskh, thuluth og nasta’liq forklarer stilbenevnelser. Artikkelen om vestafrikanske ajami-manuskripter viser hvorfor kunnskap om skriften ofte er første steg i språkidentifisering.

For et eksempel fra daglig forvaltning kan du se veiledningen til arabiske papyrusdokumenter. En kvittering eller et brev kan fortelle hvem som trengte å skrive, hvilken informasjon som ble sendt og hvorfor dokumentet ble lagret. Velg materiale som er identifisert i en pålitelig katalog, så gruppen kan undersøke dokumentasjonen bak beskrivelsen.

Lag et kort program rundt én gjenstand eller tekst

En gruppe kan bruke tjue minutter på ett navngitt eksempel. Begynn med tittel, omtrentlig dato og navn på institusjonen eller den som forteller. Gi deltakerne ett minutt til å lese eller lytte. Forklar meningen i én setning, og vis hvem som brukte språket og i hvilken situasjon. Spør hva et bilde eller en oversettelse alene ville ha latt ligge. Det gir nok materiale for et bibliotekbord, et klasserom eller en nettbasert samling.

En kort time om resolusjonen fra 1973 kan begynne med dokumentets symbol og dato. Katalogen har flere språkversjoner. Be én deltaker finne organet som vedtok teksten, og en annen sammenligne tittelen på to språk. Hvis dere arbeider med lampestativet, legg museets foto, merkelapp og oversettelse ved siden av hverandre og forklar hvordan dere fant språket i innskriften.

Legg ved teksting eller utskrift når det finnes til et lydopptak. Velg en skrifttype med tydelige arabiske bokstavforbindelser, og kontroller rekkefølgen når arabisk og latinsk skrift står på samme ark. La deltakerne velge om de vil lese høyt. De kan delta ved å stille spørsmål eller dele en oversettelse. Skal et museumsbilde deles offentlig, bruk museets rettighetsinformasjon eller eget materiale.

Ved et lokalt intervju kan den som snakker velge hvordan navnet oppgis og om opptaket kan deles videre. Oppgi sted, tiltenkt publikum og taleform ved et kort utdrag fra en person som har gitt samtykke. Et formelt oppslag gir også mer mening når det står ved avsender og formål. Dersom deltakerne leser teksten forskjellig, be dem forklare grunnene og la tekst eller opptak ligge framme.

Du kan lage et ark med tre felt for gjenstand, språk og skrift. Begynn med det deltakerne ser på bildet. Bruk deretter katalogen til å fylle ut språket. Avslutt med å sammenligne de første observasjonene med museets oversettelse. En deltaker uten arabisk kan bidra ved å holde orden på hva gruppen så selv og hva den fant i kilden.

For skolegrupper kan det være nyttig å fordele oppgaver etter hva deltakerne har lyst til å gjøre. Én kan finne datoen i dokumentet, én kan undersøke hvordan en oversettelse gjengir tittelen, og én kan forklare gjenstanden ved hjelp av katalogen. Be alle si hvilken kilde de brukte. Da blir det tydelig hva som kommer fra dokumentet selv og hva gruppen legger til som forklaring.

Hvis gruppen bruker en fortelling i stedet for et dokument, kan den lese én setning i oversettelse og høre den opprinnelige versjonen. Oppgi hvem som har oversatt, slik at publikum vet hvilket arbeid som ligger bak.

Hold program, jubileum og andre arrangementer fra hverandre

Kalendersøk kan gi merkedager med lignende navn. Den internasjonale dagen for islamsk kunst er 18. november. En kunstutstilling kan passe sammen med en arabisk språkaktivitet i desember. Oppgi dato, tema og arrangør for hvert arrangement, og legg ved kunngjøringen som faktisk beskriver det aktuelle møtet.

For Paris kan du lagre program og registreringsside sammen og sjekke dem nærmere datoen. I et lokalt program bør du nevne teksten eller gjenstanden, oppgi versjonen deltakerne kan bruke og si hvordan de blir med. En kalenderlinje med fredag 18. desember 2026 blir tydeligere når den forklarer om den gjelder UNESCO i Paris eller en egen lokal markering. Leseren kan da både kontrollere den internasjonale dagen og planlegge å delta.