
Hva er khatam kari? Slik lages persisk intarsia
Se hvordan trekantede staver blir til tynne skiver med mønster, og sammenlign museumseksempler på esker, ramme, strykelutt og tromme.
Khatam kari er en persisk intarsiateknikk der ørsmå stykker av ulike materialer danner geometriske mønstre på overflaten av en gjenstand. I den trekantede varianten samler håndverkeren lange staver med trekantet tverrsnitt i en bunt. Når bunten skjæres på tvers, kommer mønsteret til syne. Flere snitt gir tynne skiver med samme mønster, som kan tilpasses en treflate. De små trekantene på en ferdig eske er de synlige tverrsnittene av stavene.
Museumsobjektene viser hvordan samme metode passer til ulike former. En eske har bredt lokk og smale sider. En ramme lar mønsteret gå rundt et bilde. Et musikkinstrument kan ha mønsteret på deler av en buet kropp. Museumsopplysningene viser også hvorfor det er verdt å lese materiallisten. Et fotografi kan vise at en trekant er lys. For å si hvilket materiale den består av, trenger du opplysninger om gjenstanden.
Hvordan trekantede staver danner et mønster
Forestill deg at du ser rett på enden av et kort trekantet prisme. Du ser en trekant. Legg flere prismer ved siden av hverandre og se på endene på nytt. Konturene og fargene på trekantene danner nå en større figur. Den fortsetter langs bunten så lenge stavene holder samme posisjon i forhold til hverandre. Koblingen mellom buntens endeflate og fremsiden av fineren forklarer hvordan figuren blir til. Museum of World Religions beskriver hvordan håndverkere setter sammen stykker med kontrastfarger, presser og limer dem og kombinerer mindre bunter til mer sammensatte mønstre. Museum of World Religions, utstilling og forklaring av khatam kari
Finn ett motiv og legg merke til hvilke former som gjør at det kan gjentas. Utstillingen nevner en sekstakket stjerne i en sekskant som én mulig sammensetning. På den ferdige flaten kan trekantene som danner stjernen, være lettere å få øye på enn formene mellom nabostjernene. Følg også formene mellom stjernene. De viser hvordan motivet kan gjentas langs et bånd eller over en større flate. Artikkelen om stjernepolygoner og geometriske mønstre som gjentar seg forklarer hvordan du kan følge den større figuren når du har funnet de små delene den består av.
Khatam har flere typer tverrsnitt. I sin undersøkelse av produksjonen i Iran skiller Ahmadali Asadi og Aylin Omidvar mellom trekantet khatam, der den minste delen er en trekant, og kvadratisk khatam, der den minste delen er et kvadrat. Her er det den trekantede varianten som står i sentrum. På et fotografi som bare viser én stor stjerne, kan formen på den minste delen være vanskelig å se. Et nærbilde av en stjernespiss kan vise hvor flere små stykker møtes. Asadi og Omidvar, studie av hvordan khatam lages i Iran
Fra bunt til tynt overflatelag
Et snitt vinkelrett på stavene gir en skive med samme plassering av farger og former som på endeflaten. Et nytt snitt kan gi en skive til med samme mønster. Konstruksjonen under bestemmer formen på gjenstanden, og skivene danner den dekorerte flaten. Museum of World Religions beskriver hvordan de tynne skivene festes før overflaten får en lakkfinish. Museet omtaler også hvordan en skive kan mykes opp for å passe til en bue. Asadi og Omidvar beskriver hvordan bunten presses og skjæres til strimler. Et tynt lag tre på baksiden gjør strimlene mer stabile før de festes på gjenstanden. Museum of World Religions, fremstilling og overflatebehandling og Asadi og Omidvar, figur 13–15
Følg et bredt felt med stjerner på et lokk frem til båndet langs kanten. Båndet kan gjenta et mindre motiv eller la mønsteret skifte retning. Fra et hjørne kan du få et annet inntrykk av hvordan overflaten er delt opp. Se på lokket og siden hver for seg, og undersøk deretter om størrelsen eller retningen på mønsteret endrer seg der de møtes. På et skarpt bilde kan du se slike endringer selv når skjøtene mellom skivene er vanskelige å få øye på.
På avstand kan mønsteret minne om en annen type mosaikk. I en zellij-flisemosaikk kan linjene du ser, være kantene på enkeltstykker av glasert keramikk som er skåret til og satt sammen i et panel. I khatamvarianten som beskrives her, er de synlige trekantene tverrsnitt av staver som er satt sammen før de skjæres. Se på møtene mellom de små delene i begge teknikker. Da kan du undersøke hva som ble bestemt i bunten, hva som oppstod da skivene ble plassert, og hvor kanten av gjenstanden avgrenser mønsteret.
Hva fargen kan fortelle om materialet
Tre, bein og metall kan alle inngå i mønsteret. Javad Golmohammadi undersøker den historiske bruken av treslag i ulike farger og av materialer som bein, elfenbein, messing og sølv. Denne variasjonen gjelder teknikken som helhet. Katalogen til én bestemt gjenstand kan ha en kortere liste og bruke generelle betegnelser som tre eller dyrebein uten å angi art. På et foto kan du beskrive en trekant som lys eller metallisk i utseende til du finner grunnlag for å navngi materialet i registreringen. Gjenskinn, lys og overflatebehandling kan endre hvordan et lite stykke ser ut. Golmohammadi, undersøkelse av iransk dekorativt finérarbeid
Les materiallisten sammen med beskrivelsen av de enkelte delene. Museum of World Religions oppgir tre, messing og dyrebein for sin eske fra Isfahan. Metropolitan Museum of Art nevner flere treslag, bein, messing og skinn for trommen fra Shiraz. Beskrivelsen av trommen angir bein, tre og messing i mosaikken. Skinn står i listen for hele instrumentet. Leser du bare den listen, er det lett å overse forskjellen. I en andalusisk pyksis av elfenbein danner utskåret elfenbein beholderen og bærer relieffet. Opplysningene om materiale og oppbygning viser om et stoff former gjenstanden, pynter på en del eller gjør begge deler. Museum of World Religions, gjenstandsetiketter og Metropolitan Museum of Art, tombak fra Shiraz
Hva du kan sammenligne på en eske og en ramme
Museum of World Religions viser en oppbevaringseske, en penneskrin og en ramme fra Isfahan, alle fra det 20. århundret. For begge eskene oppgis tre, messing og dyrebein. Etiketten for rammen nevner også akvarell. Følg gjentakelsen langs én side av rammen og se hvordan mønsteret snur ved hjørnet. Museet gir én materialliste for rammen. Les den sammen med fotografiet for å se hvor den dekorerte kanten slutter og bildet begynner. Den avlange gjenstanden kalles en penneskrin på etiketten, mens khatam er navnet på dekorasjonen. Artikkelen om qalamdan-esker og skriveredskaper viser hva formen og åpningsmåten kan si om bruken. Museum of World Religions, esker og ramme fra Isfahan
San Diego Museum of Art daterer sin khatameske med inventarnummer 1932.25 til det 19. århundret og knytter den til Iran, sannsynligvis Shiraz. Materialoppføringen sier tre med intarsia. Etiketten trekker også oppmerksomheten mot skriften på esken. Start med midtfeltet på lokket og sammenlign med båndene rundt og fremsiden av esken. Da ser du hvor skriften sitter i komposisjonen. Ta med «sannsynligvis» ved Shiraz hvis du skriver en bildetekst. Utstillingen nevner flere mulige materialer for håndverket generelt, mens opplysningen om esken er mindre detaljert. San Diego Museum of Art, etikett for eske 1932.25 i Art of Iran
Hvor du kan se mønsteret på strykelutt og tromme
På oversiktsbildet av kamānchen i Metropolitan Museum of Art, nummer 1998.72, kan du finne den avrundede kroppen til denne strykelutten og sammenligne den med resten av instrumentet. Museet daterer kamānchen til rundt 1880 og oppgir Teheran som geografisk tilknytning. Beskrivelsen nevner ørsmå biter av tre, bein og messing i khatam kari. Materiallisten for hele instrumentet inneholder tre, metall, bein og tarm. Et nærbilde av kroppen egner seg til å studere mønsteret, og oversiktsbildet viser hvor de dekorerte delene sitter. Metropolitan Museum of Art, kamānche 1998.72
Tombaken fra samme museum, nummer 89.4.1310, kommer fra Shiraz og dateres til slutten av det 19. århundret. Museet beskriver stjerner, romber og innskrifter i en fin mosaikk av bein, tre og messing. Finn en rombe og se om du finner flere på samme bånd. Legg så merke til hvor skriften og de andre motivene er plassert der trommens omriss endrer seg. Både på lutten og på trommen følger mønsteret en krum overflate. Et bånd som ser smalere ut på et bilde forfra, kan ganske enkelt dreie bort fra kameraet. Se på et nærbilde eller et bilde fra en annen vinkel før du avgjør om bredden endrer seg. Metropolitan Museum of Art, tombak 89.4.1310
Hva de historiske kildene viser
Museum of World Religions knytter utviklingen av teknikken under safavidene til støtten håndverket fikk, og til Isfahan som produksjonssenter. Golmohammadi følger eldre spor tilbake til 1300-tallet og diskuterer bruken under safavidene og hvordan håndverket fortsatte i nyere tid. Asadi og Omidvar identifiserer sekskantet khatam i rammen på et ytre panel av et stativ for et koranmanuskript, datert til år 761 etter den islamske tidsregningen eller 1360 etter vår tidsregning. Metropolitan Museum of Art registrerer det iranske stativet, nummer 10.218, som utskåret, malt og innlagt teak. Forskernes identifikasjon gjelder en detalj i rammen til det ytre panelet. Dateringen gir et historisk holdepunkt. De senere utstillingsgjenstandene viser teknikken i bruk flere hundre år senere. Museum of World Religions, safavidisk kontekst · Golmohammadi, historisk studie · Asadi og Omidvar, figur 4 · Metropolitan Museum of Art, manuskriptstativ 10.218
Hold hver stedsopplysning sammen med registreringen den kommer fra. Teheran er stedet som er oppgitt for denne kamānchen. «Sannsynligvis Shiraz» gjengir hvor sikker institusjonen i San Diego er på eskens opphav. Isfahan står på etikettene til de tre gjenstandene fra det 20. århundret. Slike datoer og steder gjør det mulig å sammenligne arbeid fra ulike verksteder og tider. De bevarte eksemplene og undersøkelsene dokumenterer teknikken over flere hundre år. De nøyaktige omstendighetene rundt opphavet er fortsatt åpne.
Hvordan du beskriver khatam på fotografier
Begynn med et bilde av hele gjenstanden, slik at du vet om du ser på lokket, siden, rammen eller trommens kropp. Gå videre til et nærbilde og følg en trekant eller en annen liten del. Finn motivet den bidrar til å danne, og retningen det gjentas i. Ved et hjørne eller et bånd følger du yttergrensen til det dekorerte feltet. Denne rekkefølgen hjelper deg med å beskrive mønsteret og tilpasningen til formen, samtidig som du tar høyde for forskjeller mellom flatene.
Skriv til slutt ned gjenstandens navn, institusjonen og inventarnummeret hvis det står der. Legg til datering og sted med museets forbehold, for eksempel «rundt» og «sannsynligvis». Oppgi materialene med samme presisjon som i katalogen, og nevn plasseringen til detaljer registreringen omtaler uttrykkelig. «Tre med intarsia, Iran, sannsynligvis Shiraz, det 19. århundret» gjør det mulig å kjenne igjen esken fra San Diego og omtale skriften for seg. Hvis nærbildet viser en lys stjerne og etiketten ikke nevner materialet, beskriver du formen og fargen du faktisk ser.
Museumsregistreringer og forskning om khatam kari
- Museum of World Religions, oppbevaringseske, penneskrin og ramme med khatam kari dokumenterer Isfahan-gjenstandene og fremstillingen.
- Ahmadali Asadi og Aylin Omidvar, Khatam, a Unique Art tar opp trekantede og kvadratiske enheter, bein, sammenføyning og skjæring.
- Javad Golmohammadi, The Art of Iranian Decorative Veneer, Khātam-kāri undersøker teknikken og historiske spor.
- San Diego Museum of Art, etiketter fra Art of Iran beskriver eske 1932.25 fra det 19. århundret.
- Metropolitan Museum of Art, kamānche 1998.72 dokumenterer instrumentet fra Teheran og mosaikken.
- Metropolitan Museum of Art, tombak 89.4.1310 beskriver Shiraz-trommens stjerner, romber og innskrifter.
- Metropolitan Museum of Art, stativ for et koranmanuskript 10.218 gir dateringen 1360 og materialopplysningene.





