Tre andalusiske elfenbensesker i Louvre og Metropolitan

Elfenbensesken som bærer navnet al-Mughira, tilhører Louvres samling og har inventarnummer OA 4068. På kanten av det bevarte lokket står navnet hans og år 357 etter islamsk tidsregning, som museet daterer til 968. Metropolitan Museum of Art har to andre andalusiske esker: 30.95.175 og 1970.324.5. De opprinnelige lokkene til disse to er gått tapt. Alle tre er relevante for studiet av kostbare gjenstander fra 900-tallet, men teksten på Louvre-esken kan ikke brukes som bevis for identiteten til de to eskene i Metropolitan.

Forsidebildet er en selvstendig historisk rekonstruksjon av arbeid med elfenben, laget med hjelp av KI. Det er ikke et fotografi av en bevart eske, et dokumentert verksted eller et bestemt arkeologisk funnsted.

Hva betyr pyksis når museer beskriver andalusiske esker?

En pyksis er i museumssammenheng gjerne en liten, sylindrisk beholder som kunne lukkes med lokk. Ordet beskriver først og fremst formen. Det forteller ikke hva som faktisk lå i hver enkelt eske. Elfenbenet og det detaljerte utskårne arbeidet gjør disse gjenstandene viktige for forskning på det umayyadiske hoffmiljøet i al-Andalus. En mulig bruk blant samfunnets elite er likevel noe annet enn et dokumentert funn av parfyme, smykker eller en navngitt gave i en bestemt bevart eske.

Metropolitans katalogpost for den mindre esken setter denne typen beholdere i forbindelse med personlige verdigjenstander og nevner blant annet duftstoffer og kosmetikk. Katalogposten for en annen eske i The Met Cloisters omtaler smykker og kosmetikk som mulig innhold i slike esker. Opplysningene hjelper oss å forstå hva typen kunne brukes til. De er ikke en liste over ting som fremdeles lå i hver av de tre eskene da de ble registrert av museene. Forskjellen mellom «kan ha vært brukt til» og «ble funnet med» må bevares i en presis tekst.

Lokket er også en historisk kilde. På Louvre-esken er en lokkkant med skrift bevart. De to Metropolitan-eskene mangler sine opprinnelige lokk. Et museums konservator kan foreslå en sannsynlig form gjennom sammenligning med andre andalusiske eksemplarer, men en slik rekonstruksjon lar oss ikke lese en tekst på et lokk som er borte. Vi kan derfor ikke uten videre gi de to anonyme eskene et navn eller et nøyaktig årstall. En tenkt kuppelform har en annen bevisverdi enn en innskrift som fremdeles er del av en gjenstand.

Hvorfor er Córdoba og Madinat al-Zahra relevant bakgrunn?

Córdoba var et maktsentrum for umayyadene i al-Andalus. Herskeren tok kaliftittelen i 929, og palassbyen Madinat al-Zahra ble bygd i nærheten på 900-tallet. Metropolitans oversikt over umayyadisk kunst i Spania plasserer utskårne elfenbensarbeider i en bredere produksjon av kostbare gjenstander for hoffmiljøet. Unescos beskrivelse av Madinat al-Zahra omtaler spor etter veier, vannsystemer, bygninger og dekor. En liten bærbar eske og en planlagt palassby har ulik skala, men begge kan belyse den materielle kulturen i kalifatet.

Den felles historiske sammenhengen viser ikke at alle tre eskene ble laget i ett og samme navngitte verksted. Louvre knytter OA 4068 til Madinat al-Zahra. Metropolitan angir Córdoba som produksjonssted for 1970.324.5, mens 30.95.175 har Spania som geografisk opprinnelse i katalogen. Dette er opplysninger med forskjellig presisjonsnivå. Hvis de uten forbehold gjøres om til én fortelling om en bestemt mester ved hoffet, tilføres katalogene mer sikkerhet enn de gir. Formen alene dokumenterer heller ingen bestemt handelsrute.

Det politiske årstallet 929 må heller ikke forveksles med en datering av hver enkelt eske. Noen gjenstander har et årstall skrevet på selve objektet. For andre gir museet en videre periode ut fra sammenligninger og kunsthistorisk vurdering. Inventarnummeret, de bevarte delene og ordene som brukes i katalogen avgjør hvor presis en bildetekst kan være. Et årstall som hører til kalifatets historie, blir ikke automatisk produksjonsåret for alle ting fra det samme miljøet.

Hva står faktisk på al-Mughiras pyksis i Louvre?

Louvres offisielle registrering av OA 4068 oppgir al-Mughiras navn, år 357 etter islamsk tidsregning eller 968, og Madinat al-Zahra. Museet beskriver materialet som elefantelfenben med utskjæring og gravering. Hele gjenstanden er 18 centimeter høy og har en diameter på 11,8 centimeter. Denne kombinasjonen av navn, dato, materiale og mål er knyttet til ett identifiserbart museumsobjekt. Den gjelder ikke automatisk alle sylindriske esker fra Andalusia.

En arabisk innskrift i kufisk skrift går langs den nedre kanten av lokket. Teksten ønsker al-Mughira velsignelse, gunst, glede og lykke, omtaler ham som sønn av «de troendes leder» og nevner år 357. Fordi lokket er bevart, er navn og årstall mer enn en moderne stilbestemmelse. Innskriften gir likevel ikke en fullstendig liste over håndverkere, forteller ikke hva som opprinnelig lå i esken, og forklarer ikke betydningen av hver menneske- eller dyrefigur på overflaten.

Relieffene har fått flere kunsthistoriske tolkninger, blant annet i lys av dynastisk makt. Smarthistory drøfter en slik lesning av bildene. Den kan være et verdifullt argument, men må merkes som tolkning. Navnet og datoen er ord som finnes på gjenstanden. En politisk betydning av en bestemt scene er en slutning ut fra bilde og historisk sammenheng. Når begge deler presenteres som like direkte bevist, blir skillet mellom observasjon og fortolkning borte.

Louvre opplyser dessuten at verket er på langvarig visning i Louvre Abu Dhabi. Institusjonen som forvalter inventarnummeret og stedet der publikum til enhver tid kan se objektet, trenger ikke være det samme. Den som planlegger et besøk, bør undersøke den oppdaterte museumsoppføringen. En endring av visningssted forandrer imidlertid ikke innskriften på lokket eller inventarnummeret OA 4068.

Hvorfor er Metropolitan 30.95.175 ikke al-Mughiras eske?

Metropolitan registrerer 30.95.175 som «Cylindrical Box (Pyxis)». Katalogen daterer den utskårne elfenbensesken bredt til 900-tallet og oppgir Spania som geografisk opprinnelse. Høyden er 6,7 centimeter, og diameteren er 8,3 centimeter. Ved dette inventarnummeret finnes ingen opplysning om at gjenstanden er Louvres al-Mughira-pyksis, og ingen avskrift av innskriften fra 357. Størrelsen skiller seg dessuten klart fra Louvres 18 centimeter for hele OA 4068.

Det opprinnelige lokket til den lille Metropolitan-esken mangler. Et buet lokk kan foreslås ved å sammenligne med andre andalusiske esker, men et forslag er ikke et bevart lokk. Om det en gang bar navn eller årstall, kan teksten ikke lenger leses på dette objektet. Å hente år 968 fra OA 4068 og skrive det som sikker datering av 30.95.175 ville gi leseren et feilaktig bilde av dokumentasjonen. «900-tallet» er mindre presist, men følger museets egen katalog.

Her kan en misvisende lenketekst skape en konkret feil. Nettleseren kan åpne en ekte museumspost for 30.95.175 mens den synlige lenken lover «Pyxis of al-Mughira». Kilden er da virkelig, men peker på et annet objekt enn teksten sier. Ved kontroll må tittel, inventarnummer, mål, bevarte deler og grunnlag for datering stemme overens. Metropolitans post kan brukes til å beskrive den mindre esken; den dokumenterer ikke ordene på lokket til gjenstanden i Louvre.

Hva vet vi om den andre esken i The Met Cloisters?

Den andre Metropolitan-esken har inventarnummer 1970.324.5 og hører til The Met Cloisters. Ifølge museet ble den laget i Córdoba og dateres til omkring 950–975. De samlede målene er oppgitt som 11,7 ganger 10,5 centimeter. Dette er en tredje gjenstand med sin egen registrering, ikke en annen oppmåling av 30.95.175 eller OA 4068. At eskene har samme materiale og en sylindrisk grunnform, gjør ikke de individuelle katalogopplysningene overflødige.

Også det opprinnelige lokket til Cloisters-esken er tapt. Museet skriver at det, etter mønster fra andre eksemplarer, kanskje hadde et navn og et årstall. Ordet «kanskje» er viktig: Det finnes ingen bevart lokkinnskrift som kan siteres for denne esken. Perioden «omkring 950–975» kan derfor ikke byttes ut med det presise 968 fra Louvre. Hvis disse dateringene gjøres identiske, skapes et inntrykk av at det tapte lokket er funnet og lest.

Metropolitan beskriver fugler, løver og gaseller mellom tett utskårne vinranker på eskens vegg. Museet sammenligner ornamentikken med senere europeiske romanske elfenbensarbeider og håndskrifter. En slik sammenligning handler om form og mulig påvirkning, ikke et bevis for at en bestemt middelalderkunstner så akkurat denne bevarte esken. For andre eksempler på figurer i ulike materialer kan leseren se vår gjennomgang av mennesker og dyr i islamske museumssamlinger. Også der må hvert objekt leses i sin egen sammenheng.

Hvordan sammenligner vi mål og dateringer uten å blande dem?

Start med de tre numrene. Louvre OA 4068 har et bevart lokk med innskrift og år 357/968. Metropolitan 30.95.175 er en mye mindre eske fra Spania, bredt plassert på 900-tallet og uten sitt opprinnelige lokk. Metropolitan Cloisters 1970.324.5 knyttes til Córdoba, dateres til omkring 950–975 og mangler også sitt opprinnelige lokk. Hver av disse opplysningene hører til en egen katalogpost. «Andalusisk elfenbenseske» er en typebetegnelse, ikke et unikt egennavn.

På nettet kan fotografier av gjenstander med ulik størrelse bli vist i like store bildefelt. Louvre oppgir 18 centimeters samlet høyde og 11,8 centimeters diameter. Den lille Metropolitan-esken er 6,7 centimeter høy med diameter 8,3 centimeter. Cloisters-eksemplaret måler 11,7 ganger 10,5 centimeter. Dessuten er lokket bevart på Louvre-gjenstanden, mens begge Metropolitan-eskenes opprinnelige lokk er borte. Museumsmålet må derfor leses sammen med hvilke deler som fremdeles finnes, ikke anslås ut fra antall piksler i et utsnitt.

Årstallene har også ulik bevisstyrke. På OA 4068 inngår 357 i en eksisterende innskrift. «900-tallet» for 30.95.175 er en bred klassifisering. «Omkring 950–975» for 1970.324.5 er en anslått periode. Usikkerheten gjør ikke de to Metropolitan-eskene mindre interessante. Den viser hvilke konklusjoner som fortsatt er mulige når deler av objektene mangler. Ord som «omkring» og «knyttes til» er en del av presisjonen, ikke overflødige forbehold som bør fjernes.

Hva viser elfenbenet og de utskårne motivene?

Elefantelfenben ga håndverkere en kompakt overflate der små figurer kunne skjæres i detalj. Den runde veggen kan bære en sammenhengende dekor som kommer til syne når esken dreies. Louvre registrerer både utskjæring og gravering på OA 4068. Cloisters-posten beskriver dyr og ranker på sin eske. Dette er etterprøvbare beskrivelser av materiale og utseende. De forteller ikke nøyaktig hvordan hvert arbeidssteg foregikk, navnet på den som utførte det, eller at alle eksemplarer hadde samme metallbeslag.

Victoria and Albert Museums oversikt over islamsk kunst fra Midtøsten tar opp enda en pyksis fra området ved Madinat al-Zahra, datert til omkring 969–970. Den er et separat sammenligningsobjekt og viser at den kjente esken i Louvre ikke var den eneste av denne typen. V&A-gjenstanden kan likevel ikke brukes som et ekstra bilde av noen av de tre eskene som undersøkes her. Et kostbart materiale peker mot tilgang til ressurser, men navngir ikke en bestemt handelsmann, eier eller anledning da hver enkelt eske ble overrakt.

Bladranker i et smalt dekorfelt kan sammenlignes med vår forklaring av arabesker og slyngende plantemotiver. En slik sammenligning gjør komposisjonen lettere å forstå. Den skaper ikke en universell ordbok der hver fugl eller blomst alltid betyr det samme. En politisk tolkning av et motiv må bygge på det som er kjent om scenen og gjenstanden, ikke bare på at et dyr er gjenkjennelig.

Hvor langt kan en politisk tolkning av bildene føres?

Navnet og datoen på al-Mughiras eske kan leses, men betydningen av mange scener må fortsatt diskuteres. På Cloisters-esken kjenner museet igjen fugler, løver og gaseller, mens lokket som kanskje kunne gitt mer informasjon, er borte. En grundig beskrivelse fastslår først hva som er synlig. Deretter kan den forklare hvilke forbindelser forskere foreslår til hoffpolitikk, dynasti og andre gjenstander. Uten en direkte tekst er en slik lesning et resonnement, ikke en innskåret forklaring av hele billedprogrammet.

Mennesker og dyr på hoffgjenstander viser også hvorfor påstanden om at islamsk kunst aldri viste levende vesener, er for generell. En personlig eller fyrstelig eske hadde en annen funksjon enn et bønnerom. Sammenlign for eksempel mosaikkene fra Khirbat al-Mafjar, som kommer fra en annen region, periode og teknikk. Likhet i motiver betyr ikke at verkene kom fra den samme håndverkeren. Forskjellene må stå synlige dersom sammenligningen skal gi kunnskap.

Også den utskårne stukkaturen i Samarra kan hjelpe leseren å undersøke gjentakelse og abstraksjon i et annet materiale. Sammenligningen er nyttig når sted, tid og bruk ikke viskes ut. Den beviser ikke at en håndverker i Córdoba kopierte en bestemt vegg i Samarra. En konkret påvirkningsvei ville kreve mer enn formell likhet, for eksempel en mulig kronologi og spor etter spredning.

Hvilke spørsmål om eskene står fortsatt åpne?

Vi vet ikke sikkert om de to tapte Metropolitan-lokkene bar navn eller årstall. Formen alene avgjør heller ikke hva som opprinnelig lå i hver av de tre eskene. Louvre-eksemplaret har den uvanlige kombinasjonen av et bevart navn og en bevart dato. Men selv der navngir ikke innskriften alle figurene i relieffene eller gir en fullstendig historie om senere eiere. Et hull i én gjenstands historie skal ikke automatisk fylles med opplysninger fra en bedre kjent gjenstand som ligner.

Ser du et bilde merket «al-Mughiras pyksis», kan du kontrollere fire ting: Står inventarnummer OA 4068 der, beskrives et lokk med innskrift, stemmer målene, og gjelder katalogposten Louvre? Hvis nummeret i stedet er 30.95.175 eller 1970.324.5, er den aktuelle Metropolitan-posten utgangspunktet. Slik holdes tre virkelig bevarte esker fra hverandre, samtidig som spørsmålene om opprinnelig innhold og tapte lokk får forbli åpne når kildene ikke gir svar.

Kilder

• Louvre, «Pyxide au nom d'al-Mughira», OA 4068 — primære samlingsdata for innskriften fra 357/968, materiale, mål, Madinat al-Zahra og oppgitt visningssted.
• Metropolitan Museum of Art, «Cylindrical Box (Pyxis)», 30.95.175 — primær katalogpost for den mindre anonyme esken, dens brede datering og mål.
• Metropolitan Museum of Art, «Pyxis», 1970.324.5 — primær katalogpost om Cloisters-esken, tilknytningen til Córdoba, anslått tidsrom og motivene.
• Metropolitan Museum of Art, «The Art of the Umayyad Period in Spain» — historisk bakgrunn for hoffmiljøet og kostbare objekter, ikke identiteten til én bestemt eske.
• Unescos verdensarvsenter, Madinat al-Zahra — institusjonell beskrivelse av palassbyen fra 900-tallet og dens arkeologiske levninger.
• Victoria and Albert Museum, Islamic Middle East — en annen pyksis fra Madinat al-Zahra, omkring 969–970, som selvstendig sammenligningsobjekt.
• Smarthistory, «Pyxis of al-Mughira» — tolkning av bildene på Louvre-objektet, som må skilles fra den bevarte innskriften.