
Ayat e Kareema på arabisk og norsk | Profeten Yunus’ bønn
Les Yunus’ bønn på arabisk, med latinsk skrift og norsk betydning. Slå opp Koranen 21:87–88 og Tirmidhi 3505 for å se sammenhengen.
Ayat e Kareema brukes som navn på bønnen til profeten Yunus, også kjent som Jona. Ordene står mot slutten av Koranen 21:87 i sura Al-Anbiya. Yunus bekjenner at bare Gud er verdig tilbedelse, lovpriser Ham og erkjenner sin egen feil. I neste vers forteller Gud at Han svarte og berget Yunus ut av nøden. Hvis du bare leter etter bønnen, finner du den arabiske ordlyden nedenfor. Leser du begge versene i sammenheng, får du også med deg hvor Yunus befinner seg når han roper, og hva som følger etter.
Den arabiske ordlyden, latinsk skrift og norsk betydning
لَا إِلَٰهَ إِلَّا أَنْتَ سُبْحَانَكَ إِنِّي كُنْتُ مِنَ الظَّالِمِينَ
Lā ilāha illā anta, subḥānaka, innī kuntu mina ẓ-ẓālimīn.
En oversettelse nær den arabiske setningsbygningen lyder: «Det finnes ingen guddom utenom Deg. Ære være Deg. Sannelig, jeg var blant dem som handlet urett.» Disse tre setningene gjengir det Yunus sier. Begynnelsen av vers 87 forteller om hvordan han dro av gårde og siden ropte i mørket. Skal hele verset inn i et undervisningshefte, tar du med innledningen. Skal bare selve bønnen med, begynner du ved lā ilāha illā anta og stopper ved aẓ-ẓālimīn.
Du kan også møte skrivemåtene Ayat ul Kareema, Ayatul Kareema og Ayat-e-Karima. Navnet blir gjerne forstått som «det edle verset». QFatimas samling av utvalgte vers bruker Ayatul Kareema med referansen 21:87. Den latinske skrivemåten kan lede deg til et lesekort eller et lydopptak. Bruk sura- og versnummeret til å se hvor mye av teksten kilden inneholder. Både den korte bønnen og hele verset kan stå under det samme navnet, og noen trykker også svaret i vers 88.
Hva de tre delene av bønnen betyr
Lā ilāha illā anta har en nektelse med et unntak. De to første ordene innleder nektelsen, og illā anta uttrykker «utenom Deg». Anta er et pronomen i andre person. Yunus henvender seg direkte til Gud. Noen oversettelser tar inn «verdig tilbedelse» for å få fram det som ligger i ordet «guddom» her. De fire arabiske ordene i starten er de samme med begge måter å oversette på.
Subḥānaka er en formel for lovprisning. Endelsen -ka viser at Yunus fortsetter å snakke til den samme som i første setning. «Ære være Deg» kan også romme tanken om at Gud er hevet over enhver ufullkommenhet. I bønnen kommer lovprisningen rett etter bekjennelsen av Guds enhet. Du kan legge merke til hvordan det første «Deg» følges av et tilsvarende «Deg» når Yunus går over til å prise Gud.
Innī kuntu mina ẓ-ẓālimīn flytter oppmerksomheten til den som taler. Innī fremhever «jeg». Kuntu betyr her «jeg var». De siste ordene plasserer Yunus blant dem som gjorde urett. «Jeg handlet galt» får fram erkjennelsen på en naturlig måte. «Jeg var blant dem som handlet urett» ligger nærmere den arabiske setningen. Ordkommentarene i Quranic Arabic Corpus viser de siste fire ordenhetene i vers 87. Når du leser dem etter de to første delene, blir erkjennelsen stående i samme sammenheng som tilbedelsen og lovprisningen.
Hvem roper i mørket?
Vers 87 kaller den som roper, Dhun-Nun. Tilnavnet forstås vanligvis som en henvisning til hans forbindelse med fisken. I sura As-Saffat 37:139–148 finner du navnet Yunus og opplysningen om at han er et sendebud. Beretningen nevner at Yunus går om bord i et skip, blir med på loddtrekning og blir slukt av en fisk. Senere blir han kastet opp på åpen mark mens han er syk. En plante fra gresskarfamilien vokser over ham. Disse opplysningene hjelper leseren å gjenkjenne personen som vers 87 omtaler med tilnavn.
Sura Al-Qalam 68:48–50 bruker et lignende uttrykk som gjerne blir gjengitt som «fiskens følgesvenn». Avsnittet innledes med en oppfordring til tålmodighet. Det nevner ropet hans og slutter med at Gud velger ham og lar ham være blant de rettferdige. Noen oversettelser bruker «hval». Passasjene som er sitert her, gir ingen art og sier heller ikke hvor lenge Yunus var inne i dyret. De forteller om faren, bønnen og Guds barmhjertighet.
Vil du gjenfortelle episoden, gir Al-Anbiya bønnen og svaret, As-Saffat hendelsene på skipet og på land, og Al-Qalam sammenhengen om tålmodighet. Oppgi sura og versnummer for hvert avsnitt du leser høyt. Slik får de som hører på, anledning til å gå tilbake til plasseringen av hver del, selv om de har en annen norsk oversettelse eller et annet sideoppsett.
Hva vers 88 legger til
Vers 87 gjengir ordene til Yunus. I vers 88 sier Gud at Han svarte ham, reddet ham fra nøden og redder de troende på denne måten. I den arabiske ordlyden står det ett verb for å svare og et annet for å redde. Den rekkefølgen forklarer hvorfor lesere vender tilbake til bønnen i forbindelse med vanskelige situasjoner. Yunus henvender seg til Gud gjennom lovprisning og ved å erkjenne det gale han gjorde. Neste vers forteller om svaret.
Når du skriver av teksten, kan du føre bønnen og svaret på ulike linjer. En lapp med bare bønnen siterer en del av 21:87. Hvis svaret også blir sitert, oppgir du 21:87–88. Guiden til Dua al-Faraj tar for seg andre bønner du kan finne når du leter etter ord for å be om lindring. Guiden til inndelingen av Koranen forklarer hvordan et nummer som 21:87 viser til sura og vers.
I et hefte til en lesesirkel kan du skrive «Yunus’ bønn» ved den arabiske linjen og «Svaret i vers 88» ved neste avsnitt. Hvis du oppsummerer svaret på norsk, oppgi at det er et sammendrag. Da ser andre hva de kan finne ord for ord i den arabiske teksten, og hvor notatene dine begynner.
Hva Tirmidhi 3505 sier om bønnen
I Jami at-Tirmidhi 3505 gjengir Saad at profeten Muhammad beskrev ordene som Dhun-Nuns bønn mens han var inne i fisken. Rapporten sier at Gud svarer en muslim som ber med disse ordene. På Sunnah.com er samme tekst også nummerert som bok 48, hadith 136. Begge numrene fører til samme rapport der. Skriv både samlingsnavnet og nummeret i et undervisningsnotat. Guiden til hadithreferanser forklarer hvordan rapportens ordlyd og kjede av fortellere registreres.
Koranen gir ordlyden og fortellingen. Rapporten hos Tirmidhi er en egen kilde når du viser til oppfordringen om å be med ordene. Den omtaler bønnens verdi uten å angi tidspunkt eller et fast antall gjentakelser. Hvis et hefte eller en video gir en bestemt mengde, et klokkeslett eller en frist for å få et resultat, kan du etterspørre kilden for den tilleggsopplysningen. Når du viser til overleveringen, behold utsagnet om at Gud svarer. Den sier ikke hvilken form svaret på den enkeltes bønn får, eller når det vil komme.
Hvordan Dar al-Ifta leser erkjennelsen
En leser som kjenner Yunus som profet, kan spørre hva det vil si at han regner seg blant dem som gjorde urett. Egypts Dar al-Ifta tar ordet opp i fatwa 8514 fra 2024 og siterer flere tolkninger. Ifølge én tolkning forlot Yunus folket før han hadde fått tillatelse. En annen sier at han valgte en mindre passende handling selv om det fantes et bedre alternativ. En tredje sier at han la en for tung byrde på seg selv.
Dette er forklaringer til verset. Teksten har Yunus’ utsagn om seg selv etter lovprisningen. På norsk kan «jeg handlet galt» gi ulike forestillinger om hva slags handling det var. Dar al-Ifta leser ordene i lys av Yunus’ stilling som profet. Hvis du lager en gjennomgang selv, kan du begynne med den direkte betydningen og navngi fortolkeren eller utgaven når du legger til en bestemt forklaring.
Å øve på å lese med et lydopptak
Følg den arabiske linjen mens du lytter til QFatimas opptak av Ayatul Kareema. Åpne hele vers 87 etterpå for å finne begynnelsen av bønnen. En latinsk skrivemåte er praktisk når tastaturet ikke har arabiske bokstaver. I en translitterasjon markerer ā, ī og ū lange vokaler der de forekommer. Ḥ og ẓ viser særskilte arabiske konsonanter. Sist i bønnen tilpasses lyden i den bestemte artikkelen til konsonanten etterpå. Det er grunnen til at du kan se mina ẓ-ẓālimīn. Bruk opptaket eller lytt til en som kan lese teksten, for å kjenne igjen lydene.
Les deretter de tre delene som meningsenheter. Finn ordene for «utenom Deg», så lovprisningen og til slutt det Yunus sier om seg selv. Les alt sammen og åpne vers 88 for å lete etter skiftet i stemme. Øvelsen er en måte å huske teksten på. Gå tilbake til verset og hadithen for å kontrollere ordlyden og hvordan den brukes i en religiøs sammenheng.
Bønnen i en personlig sammenheng
Noen har hørt ordene hjemme, på koranundervisning eller når folk snakker om å be om hjelp i en vanskelig situasjon. I hvert tilfelle gir verset et sted å sjekke ordene Yunus sa. Har du et eget ønske, kan du formulere det separat med dine egne ord. Guiden om forskjellen på dua og salah forklarer hva personlig bønn og foreskrevet rituell bønn innebærer. Regler for en bestemt del av den rituelle bønnen må undersøkes som et eget spørsmål.
På en studielapp fører du Al-Anbiya 21:87 ved den korte bønnen. Ta med vers 88 hvis du vil skrive ned svaret. Vis til Tirmidhi 3505 når du forteller hvor oppfordringen om å bruke disse ordene kommer fra. De tre opplysningene leder en ny leser til arabisk ordlyd, til fortellingens neste steg og til overleveringen, slik at både forklaringer og leseøvelser kan leses som det de er.





