Dua al-Faraj: bønner om lindring og hvor du finner dem

Dua al-Faraj: bønner om lindring og hvor du finner dem

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Hva betyr Dua al-Faraj? Finn bønner ved motgang i Koranen og hadith, og kjenn igjen teksten som brukes under dette navnet i tolversjia.

Dua al-Faraj kan bety en bønn om lindring i motgang. Det arabiske uttrykket دعاء الفرج kan også være tittelen på en bestemt tekst. I tolversjiittisk bønnetradisjon brukes tittelen om en bønn som begynner med Ilāhī ʿaẓuma al-balāʾ. I et bredere søk etter bønner i vanskelige tider kan du finne profeten Yunus’ bønn i Koranen og påkallelser fra profeten Muhammad i hadithsamlingene. Hver av dem har sin egen referanse, ordlyd og sammenheng.

Har du de første ordene, bruk dem sammen med tittelen. Innledningen, den som taler og henvisningen gjør det ofte lettere å identifisere teksten. Hvis du søker et eksempel fra Koranen uten å ha en bestemt bønn i tankene, begynn med 21:87–88. Nevner et bønnehefte tidens imam, kan du slå opp bokens tittel og første linje i en sjiamuslimsk bønnesamling.

Hva betyr det arabiske navnet?

Duʿāʾ betyr påkallelse eller bønn. Faraj kan bety lindring, en vei ut av vanskeligheter eller lettelse fra nød. Arabiske konsonanter og lange vokaler kan gjengis på flere måter med latinske bokstaver. Dua al-Faraj, Dua e Faraj og Duʿāʾ al-Faraj kan vise til samme arabiske uttrykk. Som beskrivelse kan uttrykket passe til flere bønner. Som boktittel eller overskrift kan det vise til en tekst en utgiver har valgt ut.

Fajr betyr daggry og er navnet på morgenens rituelle bønn. I الفرج og الفجر står konsonantene i forskjellig rekkefølge. Fører et søk til en oversikt over bønnetider, sjekk om kilden handler om lindring eller om daggry. Artikkelen om dua og salah forklarer forholdet mellom en personlig bønn og den forskrevne rituelle bønnen.

Hvis noen sender deg en bønn med en tittel du kjenner igjen, spør etter de første ordene eller siden de brukte. Da har du en referanse du kan kontrollere før du deler teksten. Det kan også hende at personen kjenner et lokalt navn som står med en annen overskrift på nettet. Skriv gjerne begge navn og noter hvordan selve teksten begynner. I et kort søkeresultat kan overskriften alene gi ufullstendig informasjon om hvilken bønn det er.

Yunus’ bønn i Koranen

Koranen 21:87–88 forteller at Yunus, også kjent som Jona, roper i mørket. Han bekrefter at bare Gud fortjener tilbedelse, lovpriser Gud og erkjenner at han selv har handlet galt. Neste vers skildrer hvordan Gud svarer og redder ham fra nøden. Les de to versene sammen. Det første inneholder påkallelsen, og det andre gir svaret i fortellingen.

Bekreftelsen av Guds enhet og erkjennelsen av egen skyld hører til den samme bønnen. Den kan omtales som en bønn om lindring på grunn av situasjonen og utfallet i fortellingen. Selve ordlyden uttrykker også anger. Sammenhengen blir lettere å forstå når du leser versene i rekkefølge. Skal du resitere, åpne verset for å lese arabisk eller høre en resitasjon. Lydskrift kan hjelpe deg med å gjenkjenne ordene, men kan gjengi de samme lydene ulikt fra en veiledning til en annen.

Jamiʿ al-Tirmidhi 3505 inneholder en overlevering der Muhammad kaller dette påkallelsen til Dhun-Nun, et tilnavn for Yunus, og omtaler det å påkalle Gud med disse ordene. Overskriften og formuleringen i hadithen forklarer hvorfor lesere bruker verset i andre sammenhenger enn en gjenfortelling av Yunus’ historie. Behold begge referansene i notatene. Verset gir koranpassasjen. Hadithen gir en egen kilde til at ordene brukes som bønn.

Hvis du vil dele teksten med en kort forklaring, kan du sette 21:87 ved siden av ordene som blir sagt i mørket. Legg til 21:88 når du forklarer hva som skjer etterpå. Ved en opplysning om hva Muhammad sa om bønnen, trengs henvisningen til al-Tirmidhi. Med tre tydelige punkter kan andre lese hvert avsnitt selv.

Hva al-Bukhari og Muslim gjengir om nød

Sahih al-Bukhari 6346 gjengir et utsagn fra Ibn Abbas om en bekreftelse av Guds enhet som ble sagt i nød. Ordlyden omtaler Gud som herre over Tronen, himlene og jorden. Overleveringen har en overskrift om bønn ved nød. I et søk på arabisk kan kilden derfor stå sammen med ordet karb, som betyr alvorlig nød. En leser som søker lindring fra nøden kan bruke ordet faraj.

Sahih Muslim 2730a gjengir en nært beslektet overlevering fra Ibn Abbas. Innledningen bekrefter Guds enhet og beskriver Gud som stor og overbærende. Så følger ord om Tronen, himlene og jorden. Hvis en nettside tilskriver en bestemt innledning til Muslim, slå opp denne overleveringen. Ved sammenligning med al-Bukhari 6346 leser du oppføringene hver for seg. En nettside kan henvise til begge samlingene og gjengi ordlyden fra bare én av dem.

Ordene handler om lovprisning og Guds enhet. Overskriften og utsagnet fra Ibn Abbas forklarer hvorfor de leses ved nød, også når ordlyden ikke ber om et bestemt utfall. For et undervisningsark kan du ta med sammenhengen, samlingens navn og referansenummeret. I guiden til ordlyd og henvisning i hadith står det hvorfor du bør oppgi hvilken samling et nummer hører til.

Ved to lignende oppslag kan du først sammenligne hvordan hvert av dem begynner. Se deretter etter ordene om Tronen, himlene og jorden. Et notat med både samling og nummer gjør det enklere for en annen leser å kontrollere samme versjon. Det er også nyttig å oppgi oversetteren når du siterer norske ord, siden oversetterens ordvalg kan variere.

Bønnen som kalles Dua al-Faraj i tolversjia

I tolversjiittisk praksis kan tittelen vise til teksten som etter en innledende påkallelse begynner med Ilāhī ʿaẓuma al-balāʾ. Den henvender seg til Gud om hvor alvorlig ulykken er. Najmuddin Tabasis publiserte tekst av Dua al-Faraj gjengir arabisk tekst, translitterasjon og engelsk oversettelse. Undertittelen knytter bønnen til tidens imams fremtreden. Det forteller hvordan utgaven plasserer bønnen i sin religiøse sammenheng.

I bønnen vender den bedende seg til Gud i motgang. Teksten inneholder en velsignelse over Muhammad og familien hans og en bønn om lindring i en sammenheng knyttet til hengivenhet til imamen. Imam Mahdi Associations bønnesamling fører også Dua Faraj opp blant flere navngitte bønner. Hvis du finner flere tekster knyttet til imamen, sammenlign den første linjen og selve oppføringen. Lenken til hver utgave lar deg lese hele teksten og se detaljer som kan mangle i et kort utdrag.

Oversettelsen kan gjøre det lettere å forstå hva teksten sier første gang. Arabisk og den første linjen gjør det mulig å sammenligne utgaver. Et lokalt trykt hefte kan velge en annen stavemåte, ha egne forklaringer eller gi plass til en annen bønn på siden overfor. Noter tittelen slik den er trykt. Skriv deretter ned de første ordene som følger etter den innledende påkallelsen.

På en innholdsside med mange bønner kan du notere både navnet på samlingen og tittelen på det enkelte oppslaget. Dersom du bruker en oversatt utgave, noter også hvilket språk de første ordene står på. Les forbi den felles innledningen før du sammenligner linjen om ulykken. Det er den linjen som gjør det mulig å skille denne teksten fra andre bønner i samme samling, selv om overskriftene om imamen kan ligne.

Hvordan kildene beskriver bønn i motgang

Egypts Dar al-Ifta tar opp vanskelige situasjoner i sin arabiske uttalelse om religiøs veiledning ved motgang. Den handler om å vende seg til Gud og siterer Koranen 27:62, som spør hvem som svarer den som er i nød og fjerner lidelse. Dette gir en kilde til hvordan bønn i motgang beskrives generelt. Verset er et annet sted i Koranen enn bønnen til Yunus. Uttalelsen fra Dar al-Ifta inneholder institusjonens anvendelse og tolkning av kildene den viser til.

En personlig bønn kan få stå med egne ord i samme notat. Du kan for eksempel beskrive at du først leste Yunus’ bønn, og deretter ba om hjelp i din egen situasjon. Da fremgår det hvor sitatet slutter og hva du selv har formulert. På samme måte kan du angi hvilken av overleveringene fra al-Bukhari og Muslim du leste. Guiden til morgenbønner og ihukommelse gir andre referanser for den som ser etter tekster knyttet til en tid på dagen.

Et foreslått antall gjentakelser eller dager er en grunn til å åpne kildene. I Koranen 21:87–88 står Yunus’ ord og svaret i fortellingen. Al-Bukhari 6346 gjengir det som ble sagt ved nød. De to stedene gir ingen plan for hvor ofte bønnen skal leses. Hvis et hefte foreslår en bestemt ordning, se om det oppgir en kilde for ordningen. Når du deler, knytt referansen til opplysningen den faktisk støtter.

Slik finner du bønnen du vil lese eller dele

Begynn med den første gjenkjennelige setningen. Hvis den henvender seg til Gud og uttrykker Yunus’ erkjennelse, sammenlign den med 21:87. Hvis den nevner Herren over Tronen, himlene og jorden, les de beslektede overleveringene fra Ibn Abbas. Hvis linjen etter åpningsformelen taler om ulykkens alvor og heftet knytter bønnen til tidens imam, kontroller den tolversjiittiske tittelen sammen med den arabiske teksten.

Merk deretter hva du har foran deg. Arabisk tekst, translitterasjon, oversettelse og forklaring har ulike oppgaver. Hvis første linje er basmala, les litt lenger. Den samme åpningsformelen finnes foran andre religiøse tekster. Når du deler bønnen, legg ved en direkte lenke til koranverset, hadithoppføringen eller den aktuelle utgaven. En som kjenner den under en annen tittel, kan da kontrollere hvilken bønn du mener.