
Hvorfor sier muslimer Alhamdulillah etter å ha nyst?
Lær de tre arabiske uttrykkene, hvem som sier hva, og hva hadithene forteller om stille eller gjentatte nys.
Muslimer sier alhamdulillah etter å ha nyst fordi en hadith forteller at profeten Muhammad lærte den som nyser å lovprise Gud. En person som hører lovprisningen, kan svare yarhamukallah og be Gud vise barmhjertighet mot den som nøs. Den første kan deretter be om veiledning og gode forhold for den som hørte. De tre setningene står i den rekkefølgen i Abu Hurayras beretning i Sahih al-Bukhari.
Den som nyser og den som hører, har hver sine ord. Det er lettere å følge utvekslingen når du vet hvem som sier hva. Et norsk «prosit» kan minne om tidspunktet for svaret, men gir ikke rekkefølgen i hele samtalen. De arabiske linjene og den omtrentlige lesemåten under følger beretningen det vises til. De norske forklaringene gjengir meningen i hver setning.
Hva betyr Alhamdulillah etter et nys?
Alhamdulillah betyr at lovprisningen tilhører Gud. I Sahih al-Bukhari 6224 forteller Abu Hurayra at den som nyser, begynner med disse ordene:
الْحَمْدُ لِلَّهِ
Omtrentlig lesemåte er al-ḥamdu lillāh. Det er lovprisning rettet til Gud. Den som nøs, kan si det også alene eller dersom ingen svarer. I hadithen kommer lovprisningen før en annen person gjør eller sier noe. Artikkelen om Alhamdulillah og andre vanlige uttrykk på arabisk tar opp flere situasjoner der den samme formuleringen kan brukes.
Hvis du ser ulike stavemåter med latinske bokstaver, kan du sammenligne med den arabiske linjen. Alhamdulillah skrevet sammen og al-hamdu lillah skrevet hver for seg kan vise til de samme ordene. En oversettelse forklarer betydningen. En transkripsjon gir et holdepunkt for lyden. På et kort kan du sette arabisk, lesemåte og forklaring på tre ulike linjer.
Den foregående oppføringen Sahih al-Bukhari 6223 står i et kapittel om nysing og gjesping. I oppfordringen til å svare nevnes også at noen hører lovprisningen. Den som vil vite hvor skikken kommer fra, kan lese den delen av 6223 først og deretter se hele utvekslingen i 6224. Hvis du har hørt en annen forklaring, kan du kontrollere den mot det som faktisk står i de to beretningene.
Du kan ha hvert nummer ved sin egen oppgave i et lesenotat. Ved 6223 kan du skrive emnet for kapittelet. Ved 6224 kan du skrive at beretningen gir tre linjer som skifter mellom to personer. Slik finner den som kjenner én av linjene fra før, de andre delene av utvekslingen uten å måtte lete etter en løs formulering.
Hva sier den som hører lovprisningen?
Den samme hadithen gir den som hører, en kort bønn. Når du hører en person lovprise Gud etter et nys, er dette svaret som blir gitt i beretningen:
يَرْحَمُكَ اللَّهُ
Les det omtrent som yarḥamuka llāh. Det skrives ofte yarhamukallah. Det betyr «må Gud vise deg barmhjertighet». Den som hører, sier det til den som nøs. I forklaringer av skikken kalles slike ord til den andre tashmit. Egypts Dar al-Ifta forklarer ordet i sin arabiskspråklige uttalelse om svar på et nys og viser til den samme utvekslingen.
Uttrykket har en plass i samtalen som minner om «prosit». I denne setningen ber man konkret om Guds barmhjertighet for den man snakker til. Når dere øver, kan dere skrive «den som hører» ved siden av linjen. Den som har nyst, har allerede lest lovprisningen. Artikkelen om dua og rituell bønn viser hvordan en personlig bønn kan være en del av et vanlig møte.
En øvelse med to personer kan begynne med den norske meningen. La én si lovprisningen og én be for den som sa den. Så kan dere følge de arabiske linjene og legge merke til hvem som blir tiltalt. Dersom det er flere rundt bordet, viser den samme merkingen hvem ordene er rettet til.
Hva kan den som nøs svare tilbake?
Når den andre har bedt Gud om å vise den som nøs barmhjertighet, gir beretningen denne bønnen som et svar:
يَهْدِيكُمُ اللَّهُ وَيُصْلِحُ بَالَكُمْ
Les det omtrent som yahdīkumu llāhu wa yuṣliḥu bālakum. Det er en bønn om at Gud må veilede dem som blir tiltalt, og bringe sakene deres i orden. En annen forklaring kan omtale å bedre forholdene deres. Det er måter å beskrive det siste ønsket på. Den som sier den første linjen, sier også den tredje.
En lengre innledning lovpriser Gud under alle forhold. Jamiʿ al-Tirmidhi 2960 gjengir den fra Abu Ayyub og har med begge svarene etterpå. Muftikontoret i de føderale territoriene i Malaysia omtaler begge innledningene i sin forklaring om å nyse. Hvis én variant høres ukjent ut, kan du se hvilken fortelling som har åpningen og deretter hvem som sier svarene. Også lovprisninger man kan si ved et måltid har egne situasjoner og kilder.
På et øvingsark kan lovprisningen stå på første linje, bønnen om barmhjertighet på andre og den avsluttende bønnen på tredje. Tre korte linjer kan gå raskt i en vanlig samtale. Når du kjenner rollene, kan du gjenkjenne hvor i samtalen du befinner deg uten arket.
Hvorfor kan den første setningen være lengre?
Noen sier mer etter alhamdulillah. I Abu Ayyubs beretning utvider de neste ordene lovprisningen til alle omstendigheter. I Jamiʿ al-Tirmidhi 2738 forteller Nafi om en annen samtale. En person nøs nær Ibn Umar, lovpriste Gud og la til en fredshilsen for sendebudet. Ibn Umar anerkjente ordene og nevnte deretter formuleringen han var blitt lært for nysing. Den lovpriser Gud i alle situasjoner.
Beretningene kan svare på spørsmål både om betydning og om ordlyd. Bukhari 6224 gir den korte. Tirmidhi har egne oppføringer for den lengre. I et sitat fra én fortelling kan du beholde akkurat den innledningen. Til sammenligning kan du skrive innledningene på hver sin linje med referanser. Da er det lett å se at tillegget tilhører den første personen og at bønnen om barmhjertighet kommer fra den andre.
Hvis du hører nyset uten å høre lovprisningen
I Sahih al-Bukhari 6225 nyser to personer foran profeten. Han svarer den ene. Når han blir spurt om hvorfor, forklarer han at én person hadde lovprist Gud og den andre ikke. Sahih Muslim 2992 gir samme skille i en fortelling der Abu Musa svarer én person og forklarer avgjørelsen til en annen.
I disse beretningene følger det bestemte svaret etter lovprisningen. Fra nabobordet kan du høre et nys og sitte for langt unna til å høre en lav stemme. Det viser hva du selv hørte. Når du forklarer skikken, kan du fortelle hvilket vilkår som er nevnt i fortellingene uten å anta hva som skjedde ved bordet. Guiden om å finne og etterprøve en hadith forklarer hvordan samlingens navn og oppføringens nummer gjør kilden mulig å gjenfinne.
Hvis en gruppe vil sammenligne de to beretningene, kan dere finne ut hvem som spør, og hvem som forklarer svaret. I 6225 er det profeten som svarer på spørsmålet. I 2992 forklarer Abu Musa hvordan han handlet med utgangspunkt i noe han hadde hørt. Det er likevel samme forhold til lovprisningen som trekkes fram. På den måten kan dere snakke om hva situasjonene har felles, og beholde den enkelte teksten som egen kilde.
Hva sier kildene om gjentatte nys?
Sunan Ibn Majah 3714 omtaler svar opptil tre ganger og beskriver situasjonen deretter på en annen måte. Muftikontoret i Malaysia bruker oppføringen for å diskutere det den andre sier. Etter flere nys nevner det en bønn for personens helse. Lovprisningen presenteres fortsatt som ordene til den som nyser.
Egypts Dar al-Ifta samler fortellinger og juridiske drøftinger som nevner to eller tre svar. Det drøfter også bønn om bedring videre. Hvis noen oppgir et tall, spør hvilken replikk de mener. Det er gjentakelsen av tilhørerens svar som blir telt. Kildene omtaler skikken. Antallet svar kan ikke fortelle deg hvordan det står til med personens helse.
For å sammenligne forklaringene kan du lese Ibn Majah for oppføringen med tre svar og Dar al-Ifta om hvordan flere beretninger blir brukt sammen. En kort merknad om hvert tall kan stå med sin kilde, mens det opprinnelige byttet mellom de tre setningene står på en annen lapp.
Å dekke ansiktet og ta hensyn til folk rundt deg
I Jamiʿ al-Tirmidhi 2745 forteller Abu Hurayra at profeten dekket ansiktet med hånden eller klærne når han nøs, og dempet lyden. Det er et eget eksempel på en handling under nyset. Bukhari 6224 gir ordene fra etterpå.
Ved repetisjon kan én person si lovprisningen, den andre be om barmhjertighet og den første avslutte med den siste bønnen. Se så på rekkefølgen i Bukhari 6224. Hvis spørsmålet gjelder det å ikke høre lovprisningen eller hva som skjer etter flere nys, finn det andre nummeret som omtaler saken. Da kan en person som lærer om vanen, både finne hele utvekslingen og slå opp fortellingen om et bestemt tilfelle. En liten liste over spørsmål kan gjøre det enklere å gå tilbake ved behov. For eksempel kan dere skrive 6224 ved rekkefølgen, 6225 ved spørsmålet om hvorfor et svar uteble og 2745 ved selve handlingen med å dekke ansiktet. Hvis noen i gruppa bare husker ordene om lovprisning, kan de likevel bruke lista til å finne det de ikke husker fra øvelsen med de tre replikkene.





