
Slik ble middelalderens islamske bronsespeil støpt og polert
Sammenlign islamske bronsespeil fra middelalderen. Se den polerte siden, støpt relieff, gjennomboret knopp og innskrifter tilføyd senere.
Et islamsk bronsespeil fra middelalderen kunne ha en polert side som reflekterte et bilde, og en bakside med dekor i relieff. Mange bevarte speil er runde, med en forhøyet kant langs baksiden og en knopp nær midten. Katalogbilder viser ofte baksiden fordi dekoren er lett å se der. Vil du forstå hvordan speilet ble laget og brukt, bør du også se den andre siden og lese feltene for materiale og teknikk.
Finn speilflaten og delene som stikker ut på baksiden. Merk deg hvor det er hull, spor og bokstaver. Sammenlign så med en annen gjenstand. En polert flate, en støpt knopp og en innskrift som ble satt på ferdig bearbeidet metall, kan vise ulike stadier i historien til det samme speilet.
Slik kjenner du igjen den reflekterende siden
Bildet ble reflektert av det polerte metallet. Speilflaten er vanligvis den glatteste siden. På baksiden kan det være en kant, et mønster eller et feste. Alder og slitasje kan få begge sider til å se matte ut på bilder. Sammenlign overflatene med museets beskrivelse. Et bilde av baksiden kan vise dekoren tydelig og samtidig si lite om den opprinnelige glansen på speilflaten.
Speil med fisk, 2015.796.52, ved Metropolitan Museum of Art har en diameter på omtrent 7,6 cm. Museet daterer det til omkring 1200-tallet og tilskriver det Sentral-Asia eller Iran. På baksiden omgir en medaljong knoppen. Medaljongen har en rosett med seks kronblader. Bakgrunnen rundt fiskene minner ifølge museet om rennende vann. Den udekorerte siden ville ha vært polert for å reflektere. Materialfeltet oppgir blyholdig bronse. Rosetten hjelper deg å finne baksiden, mens beskrivelsen av poleringen forklarer funksjonen på motsatt side. Metropolitan Museum of Art, Speil med fisk 2015.796.52
Skriv inventarnummeret ved hvert bilde når du sammenligner vinkler. På et sidebilde kan en lav kant eller en knopp komme bedre fram enn på et bilde rett forfra. Sjekk om bildet av speilflaten viser hele siden eller bare kanten. Bilder av den samme skiven kan gi opplysninger om ulike detaljer.
Hva du kan se på en støpt bakside
I et støpt relieff får den forhøyede dekoren fasongen sin fra støpeformen. Se hvordan kanten rammer inn mønsteret, og hvordan motivet endrer seg fra midten og utover. Det iranske speilet 42.136 ved Metropolitan er fra 1100-tallet. Diameteren er 19,4 cm og den registrerte dybden er 2,5 cm. Speilet har en tydelig knopp, gode ønsker på arabisk, løpende dyr og slyngende planteranker. Katalogen nevner støping og siselering og beskriver sandstøping og knoppens forhold til kinesiske forbilder. Museet setter dekoren inn i billedtradisjonen i Iran under seldsjukkene. Metropolitan Museum of Art, speil 42.136
Speil med fire blader, 1995.403, ved Cleveland Museum of Art er fra 1100- eller 1200-tallet og tilskrives det østlige Anatolia eller det nordlige Mesopotamia. Fire spisse blader går ut fra knoppen. Bildet viser også et bredt bånd med fine linjer og en forhøyet kant. Katalogen oppgir en diameter på 7,7 cm, et samlet mål på 0,9 cm og et kantmål på 0,3 cm. Behold betegnelsene for de to siste målene når du sammenligner profilene. Cleveland Museum of Art, Speil med fire blader 1995.403
Beskriv plasseringen før du tolker motivene. På 42.136 befinner de løpende dyrene og planterankene seg i ulike deler av komposisjonen. Speilet i Cleveland viser hvordan bladene ligger rundt knoppen på den runde baksiden. Artiklene om mennesker og dyr i islamsk kunst og planteranker og arabesker gir eksempler på lignende detaljer i andre materialer.
Hva en analyse forteller om tinnrik bronse
Bronse er en kobberbasert legering. Når det finnes grunnlag for det, kan museet beskrive sammensetningen mer nøyaktig. Det seldsjukkiske speilet 1963,0718.1 ved British Museum ble laget i Iran på 1100-tallet. Diameteren er 19 cm og den oppgitte høyden omtrent 1 cm. Museet opplyser at Susan La Nieces vitenskapelige analyse viste tinnrik bronse. Speilet er støpt i ett stykke med forhøyet kant, gjennomboret knopp i midten og fire bevingede sfinkser i relieff. Analysen gjelder dette speilet. British Museum, speil 1963,0718.1
I studien av metallarbeider fra Nishapur beskriver James W. Allan et annerledes konstruert speil fra utgravningene i Siraf. Det består av to metallplater, én av tinnrik bronse og én av messing med lavt sinkinnhold. Allan beskriver det som et speil med en reflekterende side og en matt side. Opplysningen om platene forklarer en del av konstruksjonen som er vanskelig å se på et bilde av bare én side. James W. Allan, studie av metallarbeidene fra Nishapur
Louvre fører opp OA 7871/72, med to sfinkser rygg mot rygg, som støpt tinnrik bronse. Største diameter er 11,3 cm, tykkelsen 0,3 cm og kanthøyden 0,68 cm. Det er datert til 1100- eller 1200-tallet. Museet oppgir Iran eller Tyrkia som mulige opprinnelsessteder. Bruk de opprinnelige målnavnene og behold usikkerheten ved begge steder. Louvres materialfelt, analysen ved British Museum og det blyholdige bronsespeilet med fisk gjelder hver sin gjenstand. Musée du Louvre, speil OA 7871/72
Slik skiller du en senere innskrift fra støpt dekor
Innskriften på 1963,0718.1 ble tilføyd på baksiden. British Museum forklarer at verktøyspor i de slitte bokstavene tyder på at de ble siselert etter polering. Siselering er bearbeiding av metalloverflaten med verktøy. Her viser sporene at speilet ble støpt først og at bokstavene ble satt på det klargjorte metallet senere. Katalogen oppgir rekkefølgen. Tidspunktet for innskriften er ikke oppgitt.
Noter hvor teksten står og hvordan museet beskriver den. British Museum kaller den arabiske innskriften som ble tilføyd, en magisk formel. Louvre identifiserer gode ønsker på arabisk skrevet med kufisk skrift i et sirkelformet bånd nær kanten av OA 7871/72. Katalogene beskriver ulikt innhold. Skrift og plassering i Louvre-oppføringen forteller noe annet enn verktøysporene på speilet ved British Museum. Guiden til arabiske kalligrafistiler viser hvordan skrifttype, språk og betydning kan skilles fra hverandre.
Hvor knoppen, hempen eller skaftet sitter
En knopp stikker ut fra flaten og kan sitte midt på baksiden. Et hull gjennom knoppen kan gi et festepunkt. Se fra siden for å undersøke om hullet går gjennom. British Museum sier uttrykkelig at knoppen midt på 1963,0718.1 er gjennomboret. Metropolitan forklarer at 42.136 kunne henges opp i knoppen. Festepunktet kan beskrives selv om katalogen ikke sier om en snor er bevart eller hvordan en bestemt eier holdt speilet.
Speil M.2002.1.598 ved Los Angeles County Museum of Art er fra Nord-Syria på 1100- eller 1200-tallet og har en hempe ved kanten. Museet oppgir støpt bronse, en høyde på 10,47 cm og en diameter på 7,93 cm. Målene skiller størrelsen på hele gjenstanden fra diameteren på den runde delen. LACMA, speil M.2002.1.598
Speil 2/1792 ved Topkapıpalassets museum gir et annet materiale og en annen måte å holde speilet på. Katalogen plasserer det i Konya i seldsjukkenes Anatolia på 1200-tallet. Det er av støpt stål med lavt relieff og gullinnlegg. Lengden er 41,5 cm og speilets diameter er 21 cm. Det lange skaftet endrer omrisset mer enn en knopp på baksiden. Topkapıpalassets museum, speil 2/1792 hos Museum With No Frontiers
Når du ser et hull i en metallgjenstand, se først hvilken del det sitter i. Artikkelen om åpne røkelseskar og kar med perforert lokk viser grupper av hull i et lokk. På speilet ved British Museum går åpningen gjennom knoppen i midten. Beskriv delen med åpningen og bruk katalogoppføringen for den gjenstanden til å forklare funksjonen.
Hva bilder kan fortelle om mulig bruk
Speilflaten forklarer en dagligdags funksjon. Bilder og innskrifter kan fortelle hva et bestemt speil kan ha betydd. Metropolitans speil 1978.348.2 er fra 1100- eller 1200-tallet og tilskrives det nordvestlige Iran eller Tyrkia. Det er av støpt og siselert bronse med en diameter på 22 cm. Museet tolker figurene på baksiden som Salomo og vesener knyttet til ham. Kuratorene diskuterer mulig bruk til spådom og gjør oppmerksom på at det er usikkert hvordan slike speil ble brukt. Metropolitan Museum of Art, speil 1978.348.2
En bildetekst kan nevne tolkningen og kilden i samme setning. Figuren identifiseres gjennom museets lesning av motivet. Forslaget om bruk bygger på tolkningen av gjenstanden og andre opplysninger. Et navn på en eier eller en bestemt brukssituasjon krever ytterligere dokumentasjon. Slik bevares både forklaringen av dekoren og opplysningene om den polerte siden.
Slik skriver du en etterprøvbar bildetekst
Begynn med inventarnummer, datering og tilskrivning. Skriv hvilken side bildet viser. Beskriv kanten, relieffet og knoppen, hempen eller skaftet. Plasser materiale og teknikk ved den delen de gjelder. Hvis museet mener at en tekst ble tilføyd, skriv det ved beskrivelsen av innskriften. Støpingen hører til omtalen av selve speilskiven. Bruk katalogens målnavn og behold usikkerheten der museet oppgir den.
Ta med funnkonteksten når den er dokumentert. Nummer 76 i Allans katalog er Metropolitans 40.170.265, en skive i støpt bronse med diameter på 6 cm, rosetter med seks kronblader og en gjennomboret knopp. Nummer 77 er også et støpt bronsespeil, 10,7 cm i diameter, med fire løpende harer og korrosjon i den ytre sonen. Det ble funnet i en grop på Bazaar Tepe. Studien sier at det nøyaktige funnstedet til nummer 76 i Nishapur er ukjent. Et dokumentert funnsted gir en annen måte å sammenligne speilene på enn gjennom likheter i dekoren.
Museumsoppføringer og studier for sammenligning av bronsespeil
- Metropolitan Museum of Art, Speil med fisk 2015.796.52. Angir siden som ville ha vært polert og den blyholdige bronsen.
- Metropolitan Museum of Art, 42.136. Knopp, støping, dyr og innskrift på et iransk speil fra 1100-tallet.
- Cleveland Museum of Art, 1995.403. Fire blader og målene på et lite bronsespeil.
- British Museum, 1963,0718.1. Analyse av tinnrik bronse og verktøyspor etter senere bokstaver.
- James W. Allan, metallarbeidene fra Nishapur. Utgravde speil og en sammenligning av platekonstruksjon og støping.
- Musée du Louvre, OA 7871/72. Støpt tinnrik bronse, kufisk skriftbånd og mulige opprinnelsessteder.
- LACMA, M.2002.1.598. Hempe ved kanten på et speil fra Nord-Syria.
- Topkapıpalassets museum, 2/1792 hos Museum With No Frontiers. Speil i støpt stål med skaft.
- Metropolitan Museum of Art, 1978.348.2. Tolkning av figurene og drøfting av mulig bruk.





