Slik kjenner du igjen spaltevev i et flatvevd kelimteppe

Slik kjenner du igjen spaltevev i et flatvevd kelimteppe

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Følg renning, innslag og åpninger mellom farger. Sammenlign flatvevde tepper og en sadelveske for å skille spalter, sammenbundne innslag og lugg.

En kelim, også skrevet kilim, er et flatvevd tekstil. Spaltevev er en teknikk som brukes i mange kelimtepper. Du kan kjenne den igjen ved å følge en grense mellom to fargefelt. De fargede trådene går frem og tilbake i hvert sitt felt. Når innslagene i nabofeltene vender rundt hver sin renningstråd, kan det bli en smal åpning. Et bilde av hele teppet viser hvor grensen ligger i mønsteret. Et nærbilde gjør det lettere å følge trådene langs åpningen og se hva som skjer på begge sider.

Les navnet kelim sammen med opplysningene i samlingskatalogen. Et teppe kan ha dette navnet og være registrert som spaltevev eller en annen type flatvev. En sadelveske kan ha spaltevev i én del av konstruksjonen. Se om katalogen fører ordet som lokalt navn, gjenstandstype eller teknikk. Se deretter etter renning og innslag, vevde kanter og sømmer på bildene. Med disse opplysningene kan du sammenligne samme tekniske trekk på gjenstander som har ulik form og bruk.

Hvor en spalte oppstår mellom to farger

Renningstrådene går på langs i vevstolen. Innslagstrådene krysser renningen og kan dekke mye av den i et innslagsdominert tekstil. I spaltevev føres et farget innslag tvers gjennom feltet der fargen trengs, og vender tilbake. Ved noen fargegrenser vender innslaget i nabofeltet rundt en annen renningstråd. Når vendingene gjentas over flere rader, forblir feltene atskilt på denne korte strekningen. Åpningen går i renningens retning. Katonah Museum of Arts tekstilveiledning forklarer hvordan innslaget vender ved en fargekant. Mets tekniske utstilling om billedvev viser flere måter innslag møtes eller vender på.

Se etter løkkene på begge sider av åpningen i et nærbilde. De kan vise en tilsiktet grense i veven. En rift kan bryte trådene eller gå på tvers av mønsteret. En fold kan kaste en skygge som ser ut som en åpning uten at trådene er synlige. En god bildetekst angir både hvor du ser linjen og hvilken teknikk katalogen oppgir. Beskriv gjerne en mørk linje først og kall den en spalte når veven og katalogen underbygger det. Hvis den ene siden av linjen er skjult, kan en annen detaljvisning vise de trådene som mangler i utsnittet.

Hvordan en flat overflate skiller seg fra knyttet lugg

Se på overflaten og deretter på et sidebilde eller en kant. I en flatvev kan mønsteret dannes av tråder som krysser hverandre i tekstilets plan. I et teppe med knyttet lugg danner garnendene en hevet flate over bunnen. Mets vevenotater til Portable Storage sammenligner flat billedvev, lugg og omvikling i beslektede tekstiler. Et bilde tatt fra lav vinkel kan vise forskjellen i struktur. Er forsiden slitt, kan et nærbilde av baksiden eller en beskyttet kant også hjelpe. Noter hvilken del av gjenstanden bildet viser.

Bruk katalogen for å forstå hva tekstilet ble brukt til. Veiledningen om bønnetepper tar for seg bruken og retningen. En bue eller en særpreget kontur alene viser ikke hvordan stoffet ble vevd. Hvis museet kaller gjenstanden et bønneteppe, behold betegnelsen i beskrivelsen og se på opplysningene om fiber og teknikk hver for seg. Det samme gjelder når katalogen har den generelle tittelen teppe og et mer bestemt lokalt navn i et annet felt. En separat merknad om bruk og konstruksjon gjør det lettere for en annen leser å finne riktig opplysning.

To katalogposter med samme lokale navn

Textile Museum of Canada registrerer T87.0589 fra Konya som et teppe med det lokale navnet kilim. Museet daterer det til 1860–1880, oppgir ull som materiale og beskriver teknikken som spaltevev. Teppets mål er 293 × 134 centimeter. De egne feltene gjør det mulig å sammenligne datering, område, struktur og størrelse. Museet registrerer også T87.0358 fra Moldova som en kelim av ull fra 1910–1920. Teknikken er innslagsdominert billedvev med innslag som griper inn i hverandre. Teppet måler 311 × 188 centimeter. For å sammenligne teknikkene må du derfor hente vevopplysningene fra hver post.

Se først i teknikkfeltene, og undersøk deretter hvordan innslagene møtes ved et fargeskille. En tydelig loddrett linje på et bilde av flatvev er verdt å se nærmere på. Retningen i bildet avhenger av hvordan bildet er snudd. Se også etter renningens retning ved ender og frynser. Det samme navnet i katalogen kan dekke tekstiler med forskjellige løsninger langs en fargegrense. Med begge museumsnumrene i notatene kan andre kontrollere beskrivelsene og bildene. Målene og dateringene hjelper dem med å finne riktig post.

Hva sømmer, frynser og ender viser

En fargegrense ligger innenfor ett vevd stykke. En søm kan forbinde hele baner. Ifølge George Washington University Museum og The Textile Museums katalog A Nomad’s Art består den vestanatoliske kelimen 2013.2.15 av to sammensydde baner, hver i vevstolens bredde. Katalogen daterer teppet til første halvdel av 1800-tallet og oppgir knyttede renningsfrynser, spaltevev og andre strukturer. Teppet måler 351 × 163 centimeter i henholdsvis renningens og innslagets retning. Den lange skjøten i midten og de korte åpningene mellom farger kan markeres hver for seg på et oversiktsbilde.

Katalogen beskriver også forskjellige løsninger ved ender og kanter. Knyttede renningsfrynser viser hvordan endene av de langsgående trådene er avsluttet. Et tett vevd bånd ved en ende kan dekke mer av trådene. Langs langsidene kan du lete etter jarekanten, kanten som dannes under vevingen. Finn enden, siden og den sentrale skjøten på nærbilder før du registrerer små åpninger som spalter. Veiledningen om sømmer mellom deler av suzanitekstiler viser hvordan en skjøt kan undersøkes på et annet tekstil med brodert dekor. I begge tilfeller er det nyttig å finne ut hvilke stykker en linje forbinder.

Hvorfor en sadelveske kan ha flere teknikker

Met daterer den doble sadelvesken 2015.490.29 til omkring 1880 og knytter den til Reyhanlı-området i Hatay. Forsiden har spaltevev, innslagsdominert toskaftsbinding, en diagonal kontur i sumak og flettede detaljer. Baksiden er oppført med innslagsdominert toskaftsbinding. En sammenligning av sidene knytter teknikken til et bestemt sted på vesken. Ordet heybe betegner formen med to vesker. Omtalen av spaltevev gjelder en del av konstruksjonen. Når du siterer et detaljbilde, kan du oppgi om det viser forsiden, baksiden eller området ved lukkingen.

I Mets undersøkelse av en veske fra en handelsby fant forskerne en metallstrimmel viklet rundt en tekstilkjerne. Strimmelen besto hovedsakelig av kobber med en sinkrik overflate som ga et messingfarget preg. Forskerne brukte mikroskopi med synlig lys og skanningelektronmikroskopi. At metalltråden ser gyllen ut på et bilde, er en visuell observasjon. Opplysningene om metallet kommer fra undersøkelsen av tråden. Sett analyseresultatet ved den delen av vesken som har metalltråd, og beskriv vevingen ved den siden som har den aktuelle teknikken.

Hvordan fargegrenser former mønsteret

Se en trinnvis kontur på avstand og så på nært hold. I et oversiktsbilde kan mange små forskyvninger se ut som en sammenhengende diagonal. I et nærbilde kan du se trinnene som bygger opp linjen fra rad til rad. Langs et rettere skille kan du se etter flere innslag som vender på rad. Veiledningen om gjentatte geometriske mønstre forklarer hvordan du kan følge en form over en flate. I tekstilet kan du se hvilke kanter som er dannet av enkelttråder, og hvilke figurer som blir synlige når mange små kanter ses samlet.

Finn også borden. Den kan gjenta et motiv, endre mønsterets retning eller ramme inn et større felt. Bord og felt er beskrivende ord som brukes om ulike håndverk. Veiledningen om trykt kangastoff viser en annen måte å plassere en bord rundt et felt på. På en kelim kan du følge trådene ved en kant av borden og se hvordan grensen er vevd. Skal du knytte en figur til et symbol, et område eller en bestemt vever, trenger du mer enn likheten mellom to former. Skriv gjerne både hva du ser og hvilken del av vevingen som gir formen.

Slik leser du et museumsfoto eller skriver en bildetekst

Begynn med hele tekstilet og finn renningens retning dersom frynsene eller endene viser den. Finn et bilde av stedet der to farger møtes. Se etter korte spalter, innslag som griper inn i hverandre, ekstra omvikling eller hevet lugg. Se deretter etter jarekant, søm og avslutning av endene. Et nærbilde kan vise hvor trådene krysser hverandre. Et oversiktsbilde setter detaljen inn i mønsteret og viser dens plass i forhold til hele tekstilet. Hvis en linje er vanskelig å tyde, noter hvor den er før du leter etter en bedre detaljvisning.

Skriv samlingsnummer, museets datering, materiale og teknikk ved fotografiet. Behold gjenstandstypen hvis museet bruker teppe eller sadelveske. Når sidene har forskjellige teknikker, oppgi siden og området som katalogen dokumenterer. For Konya-teppet støtter teknikkfeltet spaltevev. For Moldova-teppet støtter det innslag som griper inn i hverandre. For sadelvesken skiller katalogen mellom forside, bakside og lukking. Hver beskrivelse kan kontrolleres med et bestemt samlingsnummer.

Samlingsposter og tekniske kilder