Slik passet stjerne- og korsflisene fra Kashan sammen på ilkhanidenes vegger

Slik passet stjerne- og korsflisene fra Kashan sammen på ilkhanidenes vegger

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Følg stjernespissene, korsarmene og avtrykkene på veggen. Sammenlign fliser i museumskataloger med historiske fotografier.

På et panel med stjerne- og korsfliser ligger spissene på de åttetakkede stjernene rundt armene på nabokorsene. Hver flis har sin egen ytterkant. Ved å gjenta de to formene kan man dekke en vegg med dekorerte felter, border og fuger. Lustrefliser fra ilkhanidenes tid som knyttes til Kashan, viser hvordan mønsteret kan rekonstrueres med bevarte fliser, avtrykk på vegger og gamle fotografier.

Begynn med å følge ytterkanten på flisen. En stjerne kan være malt på en flis med en annen form. Omrisset viser hvordan flisen kunne møte naboflisene. Produksjonsstedet, bygningen der flisen ble brukt, og stedet der den vises i dag, er tre forskjellige opplysninger i registreringen.

Hvordan stjernespissene ligger rundt korsarmene

Følg omrisset til en stjerne hele veien rundt før du ser på motivet innenfor. Spissene danner innhakk mellom stjernene. Korsformede fliser kan fylle mellomrommene. På et museumsfoto kan et kors se ut til å stå alene. Sammenlign omrisset med et panel der flisene er satt sammen. Guiden til gjentatte geometriske mønstre forklarer hvordan en form kan følges over et større felt. I et flisepanel har hver form også en fysisk kant og en fuge mot naboflisene.

Den korsformede flisen 41.165.39 på Metropolitan Museum of Art ble laget av en silikarik keramisk masse på 1200-tallet, sannsynligvis i Kashan. Katalogen beskriver et balansert bladmønster i blått, turkis og lustre over en dekkende hvit glasur. Den identifiserer korset som en del av et panel med stjerner og kors i en ilkhanidisk bygning. Se først på de avrundede endene av armene og innhakkene mellom dem. Disse trekkene forklarer hvordan korset passer i et panel. Bladene er motivet som er malt på flisen.

I zellij-mosaikk settes mindre tilskårne biter sammen til et større mønster. I et panel med stjerner og kors kan hver av de større flisene ha sitt eget malte felt og sin egen bord. Se på fugene for å skille linjene som oppstår der flisene møtes, fra linjene som er malt på overflaten.

Hva størrelsen sier om fliser som kan ha ligget ved siden av hverandre

Korset på Metropolitan Museum of Art måler 20,3 ganger 20,3 centimeter. Stjernen M.2002.1.76 på Los Angeles County Museum of Art er 31,43 centimeter høy og 1,43 centimeter tykk. LACMA tilskriver den Kashan, daterer den til 660 AH eller 1261–1262 og knytter den til gravbygningen Emamzadeh Yahya i Varamin. Den beslektede utsmykkingen hjelper oss med å forstå hvordan formene virker. Forskjellen i størrelse er stor, så følg registreringen av hver enkelt gjenstand.

British Museums kors G.458 måler 30 ganger 30,5 centimeter og er 1,6 centimeter tykt. Katalogen daterer korset til rundt 1262 og oppgir Kashan som sannsynlig produksjonssted. Ifølge katalogen ble korset laget til gravbygningen i Varamin. Størrelsen gjør det mer relevant å sammenligne med stjernen ved LACMA. Målene kan ikke i seg selv identifisere en bestemt naboflis. Sammenlign både målene og hvor presist de enkelte flisene er knyttet til bygningen før du lager en rekonstruksjon med bilder.

Hva veggen bevarer etter at flisene er fjernet

Det nederste dekorative båndet på veggen kalles et dado. I den dokumenterte bygningshistorien til Emamzadeh Yahya identifiserer forskerne de nedre veggflatene som et sted der store stjerner og kors ble brukt. De registrerer fliser på rundt 30 til 31,5 centimeter og viser avtrykk som ble igjen enkelte steder etter at flisene ble tatt ned. På vestveggen dekket senere rektangulære fliser deler av den eldre overflaten. Et fotografi tatt etter at en rektangulær flis ble løftet, viser omrisset til den eldre flisleggingen under den.

Et avtrykk viser hvilken form en flis hadde på et bestemt sted på veggen. Fargen, skriften og identiteten til akkurat den flisen kan fortsatt være ukjent. Ved borden rundt mihraben har forskerne også identifisert avtrykk av halve stjerner og kors. Prosjektet opplyser at den gule malingen på noen av de halve stjerneavtrykkene er moderne. Formen og fargen som er synlig i dag, gir derfor ulike opplysninger.

Ved helligdommen i Natanz, som er dokumentert av det samme prosjektet, tyder bevarte avtrykk og flisbiter i én gravbygning på at lustremalte stjerner vekslet med ensfargede turkise kors. Tolk sporene på stedet der de ble registrert. De gir et eksempel på hvordan formene kunne veksle. Overflaten på flisene fra andre steder krever egne opplysninger. Guiden til lustredekor forklarer hvordan den metalliske glansen ser ut på keramiske overflater.

Veggen gir også informasjon om høyden på utsmykkingen. På bildene fra Varamin ligger det nedre båndet under større arkitektoniske elementer. De kortere halvformene er dokumentert rundt nisjen. Et nærbilde av en løs flis kan vise omrisset, men forteller sjelden hvor høyt den satt i rommet. Bruk et bilde av stedet til å plassere kanten eller borden i rommet.

Hvordan historiske bilder og datoer presiserer rekonstruksjonen

Jane Dieulafoy fotograferte gravbygningen i Varamin i 1881. Studien av fotografiene i Getty Research Journal sammenholder arkivet med senere beskrivelser og samlingsopplysninger. Ett av fotografiene viser mihraben mens borden med halve stjerner og kors fortsatt satt på plass. Det gir en annen type kilde ved siden av avtrykkene på veggen. Bildet dokumenterer oppsettet på et bestemt tidspunkt. Andre kilder trengs for å fastslå når flisene først ble satt opp.

Prosjektet registrerer daterte innskrifter på stjerner og kors fra omtrent oktober 1262 til mars 1263 blant eksemplene fra gravbygningen. LACMA oppgir 660 AH og 1261–1262 for sin stjerne. Gjengi datoene eller omregningene slik de står i kildene. En dato på en flis kan hjelpe med å plassere den i en gruppe. For å datere selve monteringen trengs også bygningshistoriske opplysninger. Datoen på en annen del av det samme rommet bør knyttes til den aktuelle bygningsdelen.

Hva en skjøt inne i én museumsflis kan vise

Den vitenskapelige studien av fliser med tilknytning til Varamin dokumenterer en stjerne på Victoria and Albert Museum som er satt sammen av to halve fliser, med nummer 1837H/L-1876. Studien registrerer også et kors med en brukket spiss og et datert kors som ble brukt til prøvetaking. En skjøt inne i en stjerne har en annen betydning enn fugen mellom en stjerne og et kors i et panel. Ved å sammenligne dem kan du skille mellom den opprinnelige formen, en skade og en flis som er satt sammen av bevarte deler.

På et skarpt bilde kan du følge grensen mellom halvdelene og se om utsmykkingen langs kanten fortsetter over skjøten. Studien påpeker at sammenføyningen kan føre til at mønstre eller innskrifter ikke passer sammen. Det gjelder den sammensatte flisen. Andre fargelinjer kan ha ulik opprinnelse. Guiden til cuerda seca viser hvordan linjer kan skille farger på én flis. På et panel med stjerner og kors, se først etter den fysiske kanten, og undersøk deretter dekor og reparasjoner.

Hvorfor en museumsutstilling kan avvike fra den opprinnelige veggen

Et museumspanel kan vise hvordan formene passer. Oppsettet kan være valgt for en utstilling, satt sammen av arbeider med lignende tilskrivninger eller rekonstruert fra en dokumentert vegg. Studien av et utstillingsskap med lustrefliser fra 1800-tallet tar utgangspunkt i et gammelt fotografi og følger enkeltgjenstander fram til dagens samlinger. Et bilde av samlerens utstilling og et bilde av gravbygningen kan fortelle om ulike deler av flisenes historie.

Bygningsstudien peker også på at noen tidlige samlingsregistre bruker brede beskrivelser som Varamin-type. Lignende mål og dekor gjør det mulig å sammenligne, og beslektede fliser kan ha vært brukt i en annen bygning. Skill museets tilskrivning fra stedet der et avtrykk faktisk er bevart. Hvis en innskrift eller et arkivfoto gir mer informasjon, oppgi det ved siden av gjenstanden det gjelder.

Slik beskriver du et panel fra et museumsfoto

Følg omrisset til en stjerne og et kors. Finn fugen mellom formene, og se etter panelets ytterkant. Noter mål, synlige brudd og eventuelle nyere utfyllinger. Se deretter om flisen er på en vegg, montert på en plate eller ligger i et skap. Bruk bildeteksten og inventarnummeret for å skille oppsettet som er fotografert fra det opprinnelige stedet.

For én flis kan du oppgi form, materiale, inventarnummer og dato. Oppgi produksjonssted eller tilknytning til en bygning slik museet formulerer det. Hvis du viser hvordan formene passer i en tegning, merk hvilke deler som er observert og hvilke plasseringer som er rekonstruert. Et veggavtrykk kan underbygge omrisset, et gammelt foto kan plassere en bord, og en katalog kan beskrive den keramiske massen og overflaten.

I bildeteksten til vestveggen i Varamin kan du for eksempel nevne at det eldre avtrykket kom til syne under en senere rektangulær flis. Til fotografiet fra 1881 kan du oppgi hvem som tok det, og at borden fortsatt satt rundt mihraben da bildet ble tatt.

Samlingsregistre og studier til sammenligning