Slik leser du islamske seglstempler og seglavtrykk

Slik leser du islamske seglstempler og seglavtrykk

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Skill seglstempelet fra avtrykket, sammenlign signetringer og stempler med håndtak, og se hva navn og dateringer i håndskrifter kan fortelle.

Et seglstempel, også kalt en seglmatrise, er redskapet som bærer motivet. Et seglavtrykk er sporet motivet etterlater når det overføres til en flate som papir, leire eller voks. En signetring er én måte å montere matrisen på. Bokstavene på stempelflaten kan være gravert speilvendt slik at de får vanlig retning i avtrykket. Det korte katalogordet «segl» kan vise til redskapet eller merket. Begynn med å sjekke materialet og formen, og se hvilken side som er vist på bildet.

Flere museumsobjekter viser ulike typer spor. Metropolitan Museum of Art har en signetring med et speilvendt personnavn. Ashmolean Museum har et egyptisk seglavtrykk i leire med vanskelig lesbar skrift langs kanten, samt et messingstempel med fast håndtak. En studie ved biblioteket til University of Michigan viser hvordan et avtrykk i et håndskrift kan bidra til å identifisere en person når det samme navnet dukker opp i andre kilder.

Hvorfor graveringen kan være speilvendt

Tenk deg et lite motiv med et blad på den ene siden av en stilk. Hvis bladspissen peker mot venstre når du ser rett på stempelflaten, peker den mot høyre i avtrykket. Det samme skjer med bokstavenes form og plassering. Derfor kan navnet på et velbevart stempel være vanskelig å kjenne igjen. Et museum kan vise et foto av den graverte flaten ved siden av et bilde der motivet er snudd som på avtrykket. Bildetekstene forteller hvilken visning du ser.

Ring 41.160.280 ved Met har en gravert stein av lapis lazuli i innfatningen. Ringbåndet er av bearbeidet og forgylt sølv med svart innlagt dekor. Museet leser navnet Hajji Muhammad ibn Mahmud på den blå steinen og oppgir at det er skåret speilvendt. Ringen er trolig fra 1500-tallet, og Sentral-Asia eller Iran oppgis som fremstillingssted. Katalogen holder begge mulighetene åpne. Det lesbare navnet avgjør ikke hvilken av de to som er riktig.

På et nærbilde finner du først omrisset av steinen, og så bokstavene innenfor. Et bilde av hele ringen viser hvordan steinen er festet til ringbåndet. I et nærbilde av innfatningen kan du følge plasseringen av bokstavene. Ved ujevn kontakt med underlaget kan kanten av avtrykket bli mindre tydelig enn midten. En gruppe bokstaver kan fortsatt være leselig selv om en del av ytterkanten ikke er med.

Signetringer, faste håndtak og dreibare innfatninger

Ringbåndet går rundt fingeren. Innfatningen kan holde stempelflaten eller utgjøre selve flaten. Et fast håndtak stikker opp over basen, slik at man kan se grepet og undersiden hver for seg. Alle disse konstruksjonene gjør det mulig å presse stempelflaten mot et annet materiale. En løs stein kan ha bevart graveringen og materialet uten spor som avslører hvordan den opprinnelig var festet. Et sidebilde viser hvilke deler som fremdeles er på plass.

EAX.3445 på Ashmolean er et gravert messingstempel med oval base og et lite, dekorativt fast håndtak. Katalogen beskriver én linje med sammenhengende håndskrift og en dato nedenfor. Formen på håndtaket hører med til profilen. For å sammenligne stempelet med et avtrykk ser du på den ovale undersiden og graveringen. På et foto tatt ovenfra kan håndtaket ta opp mer plass i bildet enn den lille flaten med motivet.

Det osmanske seglet M.2002.1.561 fra slutten av 1800-tallet ved Los Angeles County Museum of Art har en annen konstruksjon. I gullinnfatningen sitter en bergkrystall som dreier om en akse. Slik kan én av tre graverte flater dreies på plass til stempling. Museet tilskriver gjenstanden sultan Abdülhamid II og beskriver ulike former av navnet hans i nastaʿliq-skrift på de tre flatene. Det lille festet øverst tolkes som et tegn på at seglet trolig ble båret hengende i en kjede. Flatene kan gi ulike avtrykk selv om innfatningen og festet er felles. Se mer om bokstavformene i guiden til arabiske kalligrafistiler.

Hva leire og papir bevarer

En leirforsegling har sin egen form og tykkelse. Forsiden kan bevare en del av motivet. Kanten og baksiden kan gi opplysninger om materialet som tok imot avtrykket. På papir er merket en del av en side med en bestemt utforming. Et avtrykk i margen kan undersøkes sammen med notater i nærheten, de første eller siste linjene i teksten og andre merker på samme side. En forstørrelse viser motivet tydeligere. Et bilde av hele siden viser hvor merket står.

EAX.3463 på Ashmolean er et egyptisk seglavtrykk i stemplet og brent leire, datert av museet til 700- eller 800-tallet. Det er omkring 1,5 centimeter bredt og har et nesten rundt, ovalt omriss og en hvelvet bakside. Katalogen beskriver kufisk skrift langs kanten rundt en stjerne i midten og opplyser at lesningen er usikker. Stjernen kan beskrives selv om teksten er vanskelig å tyde. Oppføringen omtaler avtrykket og materialet uten å angi andre bevarte deler som sitter fast på leiren.

Blekk på papir etterlater et annet slags spor. Du kan beskrive lyse eller mørke partier og angi hvor strekene er tydelige, svake eller avbrutte. Fargen i et digitalt bilde kan endres av belysningen, overflaten og tilstanden til avtrykket. Det kreves flere opplysninger for å fastslå hva blekket er laget av. I guiden til blekk i islamske håndskrifter er det eksempler på hvordan kataloger skiller synlig farge fra et identifisert materiale.

Hvilken hendelse gjelder datoen?

Ashmolean daterer messingstempelet med fast håndtak til 1331 etter islamsk tidsregning, altså 1912–1913, på grunnlag av datoen gravert på undersiden. Museet gjengir også opplysninger fra en gammel etikett festet til gjenstanden, der det står at den ble kjøpt i juni 1916. Den første datoen hører til graveringen på basen. Den andre gjelder gjenstandens senere historie. Etiketten knytter også stempelet til en person fra kystvakten nær Bodrum. Museet presenterer dette som en opplysning fra etiketten.

British Museums islamske galleri fører 1878,1220.10 som et segl av karneol på 2,60 ganger 3,00 centimeter. Det ble ervervet i 1878. Den offentlige katalogoppføringen gir ingen fremstillingsdato. Hvis du noterer det ved siden av Ashmoleans daterte stempel, så skriv hvilket felt hver dato kommer fra. «Ervervet i 1878» og «1331 etter islamsk tidsregning gravert på flaten» er ulike opplysninger. Begge lar tidspunktet for et bestemt avtrykk stå åpent.

En dato kan også være en del av motivet som overføres til et avtrykk. Datoen for avskriften kan stå et annet sted, for eksempel i kolofonen bakerst i håndskriftet. Hold disse datoene fra hverandre når du beskriver siden. Hvis katalogen oppgir en omregning, kan du skrive den ved siden av datoen i den opprinnelige kalenderen. Behold ord som «trolig» eller «omkring» ved hendelsen de gjelder.

Hvordan et avtrykk kan belyse historien til et håndskrift

Evyn Kropf sammenligner spor fra to persiskspråklige håndskrifter i en studie for biblioteket til University of Michigan. Kolofonen i Isl. Ms. 350, som oppbevares i Michigan, oppgir at avskriften ble fullført i Delhi omkring februar 1744, i år 1156 etter islamsk tidsregning, på oppdrag fra Shīr Jang Bahādur. Et annet håndskrift, Suppl. pers. 288 ved Bibliothèque nationale de France, har et avtrykk på forsiden av første blad sammen med et inventarnotat. Kropf leser navnet Muʿizz al-Dawlah Shīr Jang Bahādur og år 1172 etter islamsk tidsregning, tilsvarende 1758–1759.

Dateringene og den historiske sammenhengen gjør det mulig å knytte navnet i det franske avtrykket til oppdragsgiveren i kolofonen i Michigan. Identifikasjonen bygger på to ulike spor. I håndskriftet i Michigan er det kolofonen. I det franske håndskriftet er det avtrykket med notatet ved siden av. Studien omtaler også en mer presis biografisk identifikasjon av Shīr Jang som sannsynlig. Hvilken matrise som satte avtrykket, og hvordan hvert håndskrift skiftet hender, krever andre kilder.

Ved omtale av et seglavtrykk bør du oppgi signaturen og bladnummeret samlet. Et utsnitt av bildet kan gjøre avtrykket lettere å lese. Bladnummeret gjør det mulig for andre å finne hele siden. Sammenhengen er viktig dersom et lignende navn finnes i en annen bok, eller dersom studien oppgir flere mulige lesninger. Se flere måter å følge historien til en bok i guiden til islamske håndskrifters proveniens.

Hva et navn, en skrifttype eller et emblem viser

Spør hva som er identifisert når en katalog oppgir et navn. En lesning angir hvilke bokstaver som står på en flate eller i et avtrykk. En tilskrivning knytter en gjenstand eller et merke til en historisk person på grunnlag av flere kilder. Hvem som hadde eller brukte stempelet på et bestemt tidspunkt, er et eget spørsmål. Kuratoren kan bruke bokstavformen som støtte for lesningen, dokumentets sammenheng for å forstå merket og opplysninger om erverv eller bruk for å belyse gjenstandens historie.

Met oppgir navnet på lapis lazuli-steinen og beholder forbeholdene om tid og sted. På leiravtrykket fra Egypt i Ashmolean kan man kjenne igjen skrifttypen og motivet. Lesningen av innskriften er fortsatt usikker. Michigan-eksemplet viser hvordan et navn får en historisk sammenheng når et datert avtrykk leses sammen med en egen opplysning om bestillingen. En kort bildetekst kan beskrive hvor sikre de enkelte opplysningene er, og angi en eier når kildene støtter det.

Et motiv kan også ha et eget navn. Den osmanske tughraen er en herskers kalligrafiske emblem. Når katalogen gjenkjenner en tughra på et dokument, identifiserer den selve motivet. Materialet og beskrivelsen av teknikken kan forklare hvordan det kom på dokumentet. På samme måte betegner nastaʿliq bokstavformen på stempelet. En lesning forteller hvilke ord som står der. Se dokumenter der emblemet er hovedtema i guiden til den osmanske tughraen.

Slik sammenligner du to katalogbilder

Se hele gjenstanden eller siden før du forstørrer skriften. Noter museet eller biblioteket, inventarnummeret eller signaturen, materialet og målene. Angi om bildet viser et stempel, et avtrykk, en senere avstøpning eller et fotografi som er speilvendt for at skriften skal kunne leses. Hvis matrisen har flere flater, kan du bruke bildenummeret eller bildeteksten til å si hvilken flate du ser. Noter om du snur eller speilvender bildet for å sammenligne.

Velg trekk du kan finne i begge bilder. En ytre kant og et asymmetrisk ornament kan hjelpe deg med å få retningen lik før du sammenligner formen på bokstavene og avstanden mellom dem. Se også på hvor skriften ligger i forhold til rammen. Et hjørne kan mangle i avtrykket på grunn av underlaget eller ujevn kontakt. Lignende navn kan ha ulik innramming. Visuell likhet har større vekt når mål og katalogopplysninger også stemmer.

Skriv en beskrivelse som holder seg til det som kan observeres. For en løs gjenstand kan du oppgi at det er en gravert stein med en kataloglesning og ukjent opprinnelig innfatning. For et avtrykk i et håndskrift kan du gi bladnummeret, bibliotekets datering og et notat i margen. Veiledningen fra Archives and Records Association forklarer hvorfor avtrykket beskrives sammen med et bilde av hele dokumentet dersom originalen er bevart. Slik kan andre kontrollere tolkningen.

Museums- og arkivkilder