Den svarte steinen i Kaba: beliggenhet, tawaf og historie

Den svarte steinen i Kaba: beliggenhet, tawaf og historie

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Hvor sitter Den svarte steinen i Mekka? Se hvordan hjørnet brukes til å telle rundene, og les hadithene og krønikene om steinen.

Den svarte steinen kalles Hajar al-Aswad på arabisk og skrives også Hajr e Aswad. Den er festet i det østlige hjørnet av Kaba i Den store moskeen i Mekka. Under tawaf bruker pilegrimene hjørnet som start- og sluttpunkt for hver runde rundt bygningen. Hadither beskriver at profeten Muhammad kysset eller berørte steinen og også viste i retning av den. Hjørnet fungerer som et holdepunkt fra den ruten man går. Guiden til Kaba forklarer bygningen og dens betydning for muslimers bønneretning.

En pilegrimsguide viser hvordan hjørnet brukes. En nummerert hadith gjengir hva en navngitt person har fortalt. En krønike omtaler hendelser som at steinen ble ført bort og returnert. En museumspost kan identifisere en avbildning og gi den en datering. Begynn med det du vil finne ut, så kan du velge en kilde til bygningen, handlingen eller den historiske hendelsen.

I hvilket hjørne av Kaba sitter steinen?

Oppføringen om Den svarte steinen i Saudipedia plasserer den i hjørnet mot sørøst på bygningens østside. Det jemenittiske hjørnet ligger i den andre enden av veggen som støter til. Oppføringen beskriver synlige steinfragmenter i en oval sølvramme som beskytter dem. Se etter den lyse metallkanten og det mørkere feltet i et nærbilde. Da blir det lettere å se hvilken del som er omtalt i bildeteksten. Fragmentene, rammen og veggen kan ha hver sin historie.

Andre punkter i nærheten har egne navn. Abrahams ståsted, Maqam Ibrahim, er et eget sted knyttet til bønn. Koranen 2:125–127 nevner ståstedet, renselsen av Huset for dem som tilber der, og at Abraham (Ibrahim) og Ismael (Isma’il) hevet grunnmuren. Guiden om kiswah forklarer tøyet som dekker Kaba. Den svarte duken ligger over veggen, mens Den svarte steinen sitter i sølvrammen ved hjørnet.

Les bildeteksten før du leter etter steinen i en illustrasjon. Den kan vise ett hjørne, to vegger eller hele moskeen sett ovenfra. Det som ligger til venstre, avhenger av hvor fotografen sto eller hvordan tegneren satte sammen motivet. Bruk en plantegning med himmelretninger hvis du vil vite hvor på bygningen hjørnet ligger. På en skisse kan du merke forskjellen mellom punktet på veggen og plasseringen av den samme detaljen i bildet.

Hvis en bildebeskrivelse bruker både navnet på steinen og navnet på kledet, noter hva hvert ord viser til. På et nærbilde kan et felt med sort tekstil fylle mye av rammen. Omtalen av en metallkant på hjørnet hjelper deg å finne selve steinen. Abrahams ståsted følger du på kartet som et eget punkt for bønn.

Hvordan markerer steinen én runde av tawaf?

Koranen 22:29 omtaler å gå rundt Det gamle huset. Jabirs beretning i Sahih Muslim 1218a beskriver Muhammads ankomst til Huset, starten på tawaf og de sju rundene. Deretter nevner han ferden til Abrahams ståsted. Les fra handlingen ved hjørnet og videre til det som skjer etter sju runder hvis du vil se rekkefølgen.

Nusuks veiledning for umra plasserer starten på linje med Den svarte steinen. Man går mot klokken med Kaba til venstre. Etter å ha gått helt rundt og kommet tilbake til samme linje, har man fullført én runde. Slik fortsetter tellingen til sju. På et ark kan du skrive «start» for første gang du er på linje med steinen og «første runde fullført» når du kommer tilbake.

Hadj-guiden fra Saudi-Arabias departement for hadj og umra sier at en pilegrim nærmer seg steinen når dette kan gjøres uten å dytte eller skade andre. Når det er trangt, beskriver guiden en gest mot steinen og ordene Allahu akbar mens man fortsetter i gangretningen. Hjørnet fungerer også som referanse for dem som går lenger fra veggen. For trinnene før og etter tawaf kan du lese guiden til ritualene i umra.

Departementet omtaler det jemenittiske hjørnet separat. Står begge navn på en plantegning, sjekk hvilket av hjørnene som brukes til tellingen. Pilegrimer kan gå på ulike avstander fra veggen og ende opp med forskjellig lengde på ruten. For begge er det returen til linjen ved steinen som markerer en fullført runde. Rådet om å nærme seg tar hensyn til at andre mennesker utfører samme handling rundt deg.

Hvorfor noen kysser, berører eller peker mot steinen

Sahih al-Bukhari 1597 forteller at Umar ibn al-Khattab nærmet seg steinen, kysset den og forklarte det han gjorde. Han visste at steinen ikke kunne gagne eller skade, og kysset den fordi han hadde sett Guds budbringer gjøre det. Beretningen gir både handlingen og begrunnelsen. I tilbedelsen av Gud følger gesten profetens eksempel.

Sahih al-Bukhari 1613 gir et annet eksempel. Ibn Abbas sier at Muhammad utførte tawaf ridende på en kamel. Hver gang han kom på linje med hjørnet, pekte han i retning av det og sa takbir, en erklæring om Guds storhet. I et notat kan du føre Umars forklaring og Ibn Abbas’ fortelling på hver sin linje. Guiden til hadith og kildehenvisninger forklarer hvorfor samlingens navn og nummeret bør stå sammen.

Hjørnet gir et sted å rette oppmerksomheten mot under bevegelsen. Hadithene knytter forskjellige gester til hendelser rundt profeten. Pilegrimsguiden anvender dette ved å beskrive hva man kan gjøre i en folkemengde som beveger seg. Ved å knytte hver opplysning til sin kilde kan du sjekke både fortellingen og den praktiske anvisningen.

En presis sammenstilling kan ha navnene på personene før detaljene om gesten. Umar forteller hvorfor han kysset steinen, og Ibn Abbas er den som overleverer historien om kamelen og pekingen. Legg den moderne veiledningen under en egen kildehenvisning når spørsmålet er hva man kan gjøre mens andre pilegrimer går forbi.

Hva forteller kildene om opprinnelsen og fargen?

Jamiʿ al-Tirmidhi 877 gjengir en fortelling fra Ibn Abbas der Muhammad sier at steinen kom fra paradiset, var hvitere enn melk og ble mørk av menneskers synder. Overleveringen står i boken om hadj i et kapittel om steinen, hjørnet og Abrahams ståsted. Nummeret leder til den religiøse overleveringen og til sammenligningen med melk.

Koranen 2:125–127 handler om Huset, grunnmuren og tilbedelse i historien om Abraham og Ismael. For fortellingen om steinens opphav og fargeendring bruker du den særskilte hadithen. For å finne steinen på et bilde hjelper beskrivelsen av den synlige flaten og rammen. Et spørsmål om hva steinen består av ville kreve undersøkelser av materialet.

Fortellingen om hvordan Muhammad satte steinen på plass

I profetbiografien som Ibn Hisham har overlevert, bygger Quraysh Kaba på nytt og blir uenige om hvem som skal sette steinen på plass. Muhammad ber om et klede og legger steinen på det. Representanter for gruppene tar tak i kledet og løfter sammen. Da det er kommet opp i riktig høyde, setter han steinen på plass. Biografien legger hendelsen før Muhammad mottar åpenbaringen.

Har du hørt fortellingen om konflikten som ble løst ved å bære steinen på et klede, gir biografien hendelsesforløpet. Overleveringen om Umars kyss beskriver en annen scene. Et felles notat kan beholde biografitittelen ved fortellingen om løftet og hadithens nummer ved gesten i tawaf. Da er det tydelig hvilke personer og handlinger du kan finne hvor.

Når qarmatene førte bort og leverte tilbake steinen

Krønikeskriveren Ibn al-Athir omtaler bortføringen under 317 AH i al-Kamil fi al-Tarikh. I beretningen kommer Abu Tahir al-Qarmati og tilhengerne hans til Mekka mens pilegrimsreisen pågår. De tar ut steinen og sender den til Hajar i det østlige Arabia. Hajar i krøniken er et stedsnavn. Ordet hajar i det arabiske navnet på steinen betyr stein. Under 339 AH skriver krønikeskriveren at qarmatene returnerte steinen til Mekka.

Hendelsene ligger i det tiende århundret, med mer enn to tiår mellom dem. Årsoverskriftene i krøniken følger den islamske kalenderen. Med 317 og 339 AH kan du finne oppføringene selv om moderne oversikter omregner årene forskjellig. Ibn al-Athir skrev etter hendelsene og har bevart en senere skriftlig beretning om dem.

Sølvrammen har en egen historie. Saudipedia omtaler en forsterkning med sølv under Abdullah ibn al-Zubayr og registrerer utskiftinger av rammen i 1979 og 2001. På en tidslinje kan du skrive «arbeid på rammen» ved disse årstallene. Noter bortføringen til Hajar og tilbakeføringen til Mekka i egne linjer med krøniken som kilde.

Til en kort tidslinje kan du skrive året i den formen krøniken bruker og handlingen under det. Ved 317 AH står bortføringen av steinen og navnet på stedet den ble sendt til. Ved 339 AH står tilbakeleveringen til Mekka. Opplysningene om en forsterkning eller utskifting av sølvrammen har egne datoer og kommer fra en annen oppføring.

Slik leser du fotografier, fliser og tegninger av pilegrimsstedet

En osmansk flis fra midten av 1600-tallet i British Museum, nummer 2009,6039.1, viser Den store moskeen med Kaba i midten. Museet peker ut Den svarte steinen på venstre side av Kaba i denne avbildningen. Komposisjonen viser hvordan maleren plasserte steinen i forhold til bygningen. Bruk en orientert plan for det fysiske hjørnet i dag.

Metropolitan Museum of Arts oppføring for Futuh al-Haramayn, en veiledning til pilegrimsferden, forklarer bruken av fugleperspektiv og innskrifter i illustrasjoner av hellige steder. Skriv ned tittelen, datoen og gjenstandsnummeret når du tolker en tegning. Et fotografi fra en annen vinkel kan vise den samme veggen på motsatt side av bildet.

For rundetellingen bruker du stegene fra Nusuk. For å forstå Umars forklaring leser du al-Bukhari 1597. For bortføring og tilbakelevering bruker du årsoppføringene. Når du ser en avbildning, gjør du rede for hjørnet, synsvinkelen og institusjonen som identifiserer motivet.