
Slik kom koboltblått fram på abbasidenes hvite glasur
Sammenlign abbasidiske skåler fra Basra. Se leirgodset, den dekkende glasuren og koboltdekoren, og les om ovnsmateriale og kinesisk hvit keramikk.
En blå og hvit skål fra abbasidetiden kan bestå av leirgods med en lys, ugjennomsiktig glasur og dekor malt med kobolt. På et fotografi kan bunnen bak mønsteret se hvit ut selv om leirgodset under er lyst beige. Materialfeltet i museumskatalogen identifiserer godset og overflaten. Penselstrøkene hører til beskrivelsen av dekoren. Der det finnes flere fotografier av samme skål, kan ett vise godset ved foten og et annet mønsteret på innsiden.
Flere skåler fra 800-tallet som tilskrives Basra, viser hvordan disse delene fungerer sammen. Én har skrift, en annen har et plantemotiv som stråler ut fra midten, og andre har egne betegnelser for glasuren i katalogen. Opplysninger om hvor et kar ble laget, trenger også dokumentasjon. Form og farge kan gi grunnlag for en sammenligning. Keramikkskår og materiale fra ovner kan underbygge en mer presis tilskrivning av produksjonen.
Leirgodset, den hvite bunnen og koboltdekoren
Se på profilen, foten og kanten så vel som innsiden. En uglasert fot eller en slitt kant kan vise leirgodset. Glasuren gir overflaten dens finish der den er lagt på. Det blå mønsteret ligger i det dekorerte feltet. Qatar Museums’ oppføring for skål PO.31.1999 beskriver leirgods med ugjennomsiktig hvit glasur og koboltblå bemaling. Oppføringen daterer skålen til 800-tallet, oppgir Basra og angir en diameter på 20,5 centimeter.
Oppføringen trekker fram en markant kufisk innskrift som ligger utenfor midten. Fotografiet viser hvor penselstrøkene er samlet, og hvor mye av den lyse bunnen som fortsatt er synlig. Veiledningen om arabiske kalligrafistiler gir eksempler for sammenligning av bokstavformer. Bruker du betegnelsen kufisk i en bildetekst, så vis til museets identifikasjon. Skriften, materialet og stedet der skålen ble laget, er forskjellige opplysninger.
Hvorfor en dekkende glasur kan se hvit ut på leirgods
Når glasuren er ugjennomsiktig, blir godset under vanskelig å se. Ashmolean Museums framstilling av abbasidisk keramikk omtaler virkningen av tinnoksid i enkelte glasurer og rollen koboltpigment har i dekoren. En hvit bunn kan gi blå penselstrøk tydelig kontrast. Fargen i bildet hjelper med å finne bunnen. Katalogen eller en vitenskapelig undersøkelse kan identifisere det bestemte stoffet som gjør glasuren ugjennomsiktig, dersom det er dokumentert.
Detroit Institute of Arts’ skål 30.460 er datert til 800- eller 900-tallet. Museet beskriver den som tinnglasert leirgods malt med kobolt. Den er 5,9 centimeter høy og 20,3 centimeter i diameter. Bruk denne glasurbeskrivelsen når du omtaler skålen fra Detroit. Qatar Museums bruker den bredere betegnelsen ugjennomsiktig hvit glasur for sitt eksemplar. Når fotografiene står ved siden av hverandre, kan bildeteksten oppgi betegnelsen fra hver katalog.
Begynn med det lyse området på bildet og undersøk om materialfeltet gir det et mer presist navn. Gjenskinn, slitasje og fargen på bakgrunnen påvirker hvordan glasuren ser ut. Veiledningen om lustrekeramikk tar for seg en annen overflatevirkning. Beskriv det blå mønsteret og den hvite bunnen på den abbasidiske skålen med de ordene institusjonen bruker. Enkelte andre gjenstander kombinerer teknikker. Knytt derfor hver farge til laget som er beskrevet i kilden.
Sammenlign plasseringen av de blå motivene
Skål M.73.5.133 i Los Angeles County Museum of Art er leirgods fra 800-tallet med blå bemaling på en ugjennomsiktig hvit glasur. Den måler 6,35 ganger 20,32 centimeter. Katalogbildene viser et mønster som stråler ut fra midten, og en liten medaljong i sentrum. Følg motivet fra midten mot kanten. Store former som ligner kronblader, fyller mye av innsiden, med lyse felt imellom. Et bilde fra siden viser profilen og foten.
Oppføringen hos Smithsonian National Museum of Asian Art for skål S2004.64 beskriver leirgods fra Basra på 800-tallet med koboltpigment på en ugjennomsiktig glasur. Skålen er 6,3 centimeter høy og har en diameter på 20,6 centimeter. Katalogen oppgir palmetre i emnefeltet. Behold den identifikasjonen sammen med skålens eget nummer. Veiledningen om gjentatte geometriske mønstre gir et eksempel på hvordan man kan følge former rundt et sentrum. En innskrift eller et malt tre kan ha en annen plass i skålen enn en bord med gjentatte mønstre.
Når du sammenligner skålene, noter hvilket fotografi som viser skålen ovenfra, fra siden eller nedenfra. En lignende diameter gir et felles mål for å sammenligne de dekorerte feltene. En felles produksjonsserie ville kreve mer dokumentasjon. Sammenlign også kanten, foten og plasseringen av penselstrøkene. Behold målene ved sine respektive katalogoppføringer. Du kan først stille bildene som er tatt ovenfra ved siden av hverandre, og deretter sammenligne profilene.
Målene fra de fire katalogene gjør sammenligningen konkret. Detroit oppgir 20,3 centimeter i diameter og 5,9 i høyde, mens Smithsonian oppgir 20,6 og 6,3 centimeter. For LACMA-skålen er tallene 20,32 og 6,35 centimeter. Eksemplene har lignende størrelse. Katalogene oppgir målene med ulik presisjon, så behold desimalene fra hver kilde. En påstand om en felles, nøyaktig mal krever eget grunnlag. Se ovenfra hvor mye lys flate som står igjen mellom de sentrale og ytre formene. Se fra siden hvor skålveggen begynner å stige fra foten. Begge deler kan kontrolleres i de fullstendige katalogbildene.
Hva materiale fra ovner kan fortelle om Basra
Ashmolean Museums eksempler på keramiske analyser oppsummerer en sammenligning av abbasidisk keramikk funnet i Siraf og materiale fra ovner i Basra. Petrografi undersøker strukturen og inneslutningene i det keramiske godset, gjerne i et tynnslip. Sammenligningen knyttet de undersøkte varene med ugjennomsiktig glasur og kobolt eller lustre til materialet fra Basra. Resultatet gjelder den gruppen som ble undersøkt. Fargen kan gi et utgangspunkt for å velge eksempler, mens forbindelsen til produksjonen bygger på analyse av prøver.
En ovnsstøtte eller en feilbrent gjenstand har en annen funnsammenheng enn en skål som er funnet på et marked eller i en havn. Ved å sammenligne godset kan man skille funnstedet fra stedet der lignende keramikk ble laget. En museumstilskrivning kan bygge på andre observasjoner. Oppgi stedet slik museet gir det for den enkelte skålen. Vis til analysen når du omtaler den bredere dokumentasjonen for produksjon. I et notat kan du føre opp Siraf ved funnstedet og Basra ved ovnsmaterialet.
Kinesisk hvit keramikk som dokumentert sammenligning
Qatar Museums og LACMA setter de hvite flatene på irakiske skåler i sammenheng med importert kinesisk keramikk. Et lyst utseende kan oppnås på forskjellige typer gods. Lokalt leirgods med lys, dekkende glasur og kinesisk hvit keramikk brent ved høy temperatur har forskjellige materialbeskrivelser, selv om fargene kan ligne sett ovenfra. Les materialfeltet til hver institusjon før du bruker betegnelsen porselen. Hvis du viser begge overflatene, kan bildeteksten oppgi materialbeskrivelsen til hvert eksemplar.
Singapores National Heritage Boards omtale av Tang-skipsvraket beskriver flere slags kinesisk keramikk fra lasten på 800-tallet. Der var det hvit keramikk brent ved høy temperatur og noen få blå og hvite fat. Lasten gir en datert handelssammenheng. Påstander om påvirkningsretningen for et bestemt mønster eller om koboltens opphav må underbygges av den aktuelle forskningen. En museumstekst kan legge fram én sammenligning og la spørsmålet om all blå og hvit keramikks opphav bero på forskning som omfatter mer.
Glasurundersøkelser og beskrivelser av hele skåler
En undersøkelse fra Oxford av glasert keramikk fra 700- til 900-tallet bruker analyser og forsøk med gjenskaping for å undersøke ugjennomsiktige glasurer. Den omfatter en større gruppe gjenstander og regioner enn Basra-skålene alene. Omfanget har betydning når man omtaler hvor ulike glasurteknologier utviklet seg. En sammenlignbar katalogoppføring beskriver datering, region, form og synlig dekor. En teknisk studie kan undersøke bestanddelene i en prøve og hvordan overflaten ble dannet.
Veiledningen om cuerda seca-fliser viser en annen måte å lese fargegrenser på keramikk. Flisteknikken bruker avgrensede felt i glasurdekoren. På den abbasidiske skålen beskriver katalogen penselstrøkene med kobolt i forhold til den ugjennomsiktige bunnen. Gi overflaten på hver gjenstand det navnet som er dokumentert i kilden. Om begge vises i samme sammenligning, kan du peke på penselstrøkene i skålen og feltene på flisen.
Skriv ned hva den tekniske opplysningen gjelder. Materialfeltet hører til én skål med et registreringsnummer. En observasjon i mikroskop hører til et bestemt skår eller en prøve. Rapporten om skipsvraket gjelder et samlet funn. Dateringene kan overlappe samtidig som kildene svarer på ulike spørsmål. Oppgi gjenstandsnummer eller undersøkelsens navn sammen med opplysningen.
Skriv en bildetekst som leseren kan kontrollere
Oppgi samling og nummer, og gi deretter datering, materiale og tilskrevet sted. Si hvilket bilde som viser dekoren, og hvilket som viser godset eller foten. Oppgi et mål og merk det som høyde eller diameter. Diameteren til PO.31.1999 og høyden og diameteren til S2004.64 er fra forskjellige oppføringer. Et utsnitt med koboltmotivet bør ha hele gjenstandsnummeret, slik at leseren finner riktig katalogoppføring.
Oppgi til slutt kilden til hver teknisk eller historisk opplysning. Detroit dokumenterer tinnglasur, LACMA beskriver blå bemaling på ugjennomsiktig bunn, og sammenligningen av Basra og Siraf handler om undersøkte typer keramisk gods. Med en slik bildetekst kan leseren kontrollere det synlige trekket, materialet og dokumentasjonen for produksjonen i kildene.
Museumskataloger og vitenskapelige undersøkelser
- Qatar Museums, PO.31.1999 registrerer Basra-skålen, glasuren og den malte kufiske innskriften.
- Ashmolean Museum, abbasidisk keramikk forklarer ugjennomsiktige glasurer og produksjonsforhold.
- Detroit Institute of Arts, 30.460 identifiserer tinnglasert leirgods og kobolt.
- LACMA, M.73.5.133 dokumenterer skålen, dekoren og målene.
- Smithsonian, S2004.64 oppgir Basra, materiale og størrelse.
- Ashmolean Museum, vitenskapelige eksempler presenterer sammenligningen av ovnsmateriale og keramikk.
- Singapore National Heritage Board, Tang-skipsvraket dokumenterer lasten.
- Oxford Research Archive, tidlig glasert keramikk dokumenterer vitenskapelig arbeid med glasurteknologi.





