Hva er en rehal? Koranstativer, sammenleggbare bokstøtter og museumseksempler
En rehal støtter en bok, ikke selve teksten. Sammenlign sammenleggbare trestativer med stein- og metalleksempler, og se hva museumsregistreringer fastslår.
En rehal er en bokstøtte som særlig forbindes med lesing av Koranen. Den kjente sammenleggbare varianten åpnes til en X-formet støtte, men historiske beskrivelser omfatter også andre bokmøbler. Rehal, rahle, rahla og rihal er skrivemåter man kan møte i engelskspråklige kataloger og forklaringer. Gjenstanden støtter en fysisk bok; navnet er ikke et annet ord for selve koranteksten.
Forskjellen er nyttig når man identifiserer en gammel gjenstand eller innreder et lesested. En utskåret trestøtte, et kompakt steineksempel og en bordformet metallkonstruksjon kan omtales under beslektede kategorier uten å ha samme oppbygning, datering eller historie. Museumsregistreringer forklarer bestemte eksempler. De gjør ikke ethvert moderne produkt til et religiøst krav eller fastslår proveniensen til en gjenstand uten dokumentert historie.
Hva en rehal gjør, og hva navnet ikke avgjør
Artikkelen om rahle i TDVs islamske leksikon beskriver både bokstøtter som åpnes og lukkes, og faste former med bordplate. Den knytter bruken til boklesing, til å løfte Koranen fra bakken og til å støtte store fysiske eksemplarer. Fremstillingen er dermed bredere enn den lille sammenleggbare støtten mange først ser for seg.
Navnet bør ikke slå boken og møbelet sammen til én ting. En mushaf er et fysisk, skriftlig eksemplar av Koranen, mens stativet er støtten under den. Vår veiledning om mushaf forklarer sider, blad og bind. En bokstøtte kan holde sidene i en vinkel, men tilstedeværelsen identifiserer ikke tekststedet, utgaven eller resitasjonen som studeres.
Formen alene identifiserer heller ikke brukerens nasjonalitet, et verksted eller en rettsskole. Hvis en selger kaller noe rehal, bør man starte med faktiske materialer, mål og mekanisme. Hvis et museum bruker rahla eller rahle, les registreringen før skrivemåten oppfattes som en annen type. Navn og klassifikasjoner kan variere mellom språk og institusjoner.
Slik støtter den kjente sammenleggbare formen en bok
I den vanlige X-formen danner to kryssende plater ben under og støtteflater over. Åpning skaper plass til en bok, mens sammenlegging gjør gjenstanden enklere å oppbevare. TDV omtaler trekonstruksjoner der delene griper inn i hverandre, samt flere typer faste og kombinerte møbler. Det viser variasjon, ikke én fremstillingsoppskrift som alle stativer må følge.
For en hverdagsgjenstand er det nyttig å skille konstruksjon fra dekor. Identifiser platene, sammenføyningen og støtteflatene før du beskriver utskjæring eller innlegg. Et rikt mønster forteller ikke om støtten passer til en bestemt bok. En enkel overflate gjør heller ikke støtten mindre nyttig. Oppgaven er å forstå hva gjenstanden er utformet for å bære.
En historisk foldemekanisme krever en annen tilnærming enn et vanlig nytt kjøp. Et fotografi fastslår ikke sammenføyningens tilstand, om alle delene er bevart, eller om det er trygt å åpne gjenstanden. I en samling følger man institusjonens regler for håndtering. Å lese en katalog er ikke tillatelse til å prøve mekanismen eller legge et tungt bind på en gammel gjenstand.
Et datert iransk stativ på The Met
The Mets stativ for et koranmanuskript, 10.218 er datert til 761 AH/1360 e.Kr. og laget i Iran. Materialet er teak med utskjæring, bemaling og innlegg. Registreringen oppgir egne mål for lukket og åpen tilstand: høyden i lukket tilstand er 130,2 centimeter, mens målene i åpen tilstand er 114,3 × 127 × 41,9 centimeter. Dette er et stort møbel, ikke tilbehør i lommestørrelse.
Museets undervisningsmateriale forklarer de sammenføyde platene, utskjæringen i flere lag og innskriftene. Det identifiserer en madrasa-sammenheng gjennom innskriftene og omtaler håndverkerens navn, Hasan ibn Sulaiman fra Isfahan. Den nåværende samlingsregistreringen gjengir navnet med flere forbehold og en annen utvidet form. Inventarnummeret gjør det mulig å sammenligne opplysningene uten å gjøre en navnevariant til en annen gjenstand.
Dekoren omfatter skrift samt planteformer og geometriske former. Undervisningsteksten identifiserer en sypress i en nisjelignende komposisjon og velsignelser knyttet til Muhammed og de tolv imamene. Forklaringen advarer mot en enkel slutning om konfesjonell tilhørighet bare på grunnlag av henvisningene. Beskriv den konkrete innskriften og kuratorens tolkning i stedet for å tildele alle eiere eller lesere en identitet ut fra ett motiv.
Målene i åpen og lukket tilstand gir en praktisk leksjon i kataloglesing. En høyde uten angitt tilstand kan villede. Kontroller før sammenligning om tallene beskriver den åpne gjenstanden, det sammenlagte stativet eller en detalj. Et avvik kan handle om tilstanden under målingen snarere enn en feil i registreringen.
Et eksempel i stein viser at ikke alle rehal er laget av tre
LACMAs Qur’an Stand (rehal), M.73.5.118 er datert til omkring 1800 og katalogisert som laget i Bhera i Punjab, i dagens Pakistan. Materialene er lysgrønn lizarditt-serpentin og en stålramme med gullinnlegg. Eksemplet viser hvorfor et kjent navn ikke fastslår en trekonstruksjon.
Materialbestemmelse krever også varsomhet. En lysegrønn flate kan ligne en kjent dekorativ stein på et lite bilde, men samlingens opplysning er mer presis enn et fargebasert gjett. Bruk den bestemmelsen i bildeteksten. Ordet rehal beskriver bruk; det bekrefter ikke en steinart, et metall eller en påstått alder.
Den omtrentlige dateringen hører også med. Omkring 1800 er ikke et eksakt produksjonsår, og en moderne geografisk betegnelse er ikke det samme som datidens politiske kart. En kort bildetekst kan bevare begge forskjellene ved å nevne museet, inventarnummeret, den omtrentlige dateringen og det katalogiserte stedet. Det er ikke nødvendig å finne på et håndverkernavn når institusjonen oppgir ukjent.
Bokmøbler kan være flyttbare, faste eller bordformede
University of Torontos registrering i utstillingen Hidden Stories av Royal Ontario Museums 948.84.6 beskriver en iransk bokstøtte fra 1700-tallet av tre med beininnlegg. Utstillingen plasserer bokstøtter i flere religiøse tradisjoner, blant annet hinduisme, sikhisme, kristendom og islam. Møbler som bærer bøker, er derfor ikke forbeholdt ett religiøst fellesskap bare fordi ett navn forbindes med koranlesing.
Utstillingen knytter sammenleggbare møbler til transport og reiser. Tolkningen hjelper med å forklare hva formen kunne gjøre mulig. Den er ikke en dokumentert reiserute for akkurat denne gjenstanden. Muligheten for å bære en støtte langs en handelsvei må ikke bli til en påstand om at dette eksemplaret passerte en bestemt by, med mindre proveniensen støtter ruten.
En annen form finnes i Museum With No Frontiers’ registrering av Shangri Las koranstativ 54.136.1. Det dateres til omkring 1900 og tilskrives Egypt, sannsynligvis Kairo. Gjenstanden er en høy sekskantet messingkonstruksjon med sølv- og kobberinnlegg. Registreringen knytter den til en senere gjenoppliving av mamelukkisk stil og foreslår at toppen støttet et eksemplar av Koranen mens små dører ga tilgang til oppbevaring inni.
Legg merke til den foreslåtte funksjonen og dateringen sammen. En gjenopplivet stil betyr ikke fremstilling i den historiske perioden den viser til. Mulig bruk skal fortsatt være mulig, og den bordformede konstruksjonen skal ikke omskrives til et X-formet sammenleggbart stativ. Beslektede kategorier kan samle ulike former, mens beskrivelsene av hver gjenstand forblir forskjellige.
Sammenligning av registreringene viser hvorfor et bredt navn trenger en presis bildetekst. Dette er dokumenterte eksempler, ikke trekk som hver støtte må ha:
| Registrering | Konstruksjon eller materiale | Detalj som må bevares |
|---|---|---|
| The Met, 10.218 | Utskåret, bemalt og innlagt teak; sammenføyde plater | Målene endrer seg mellom lukket og åpen tilstand. |
| LACMA, M.73.5.118 | Lysgrønn lizarditt-serpentin med stålramme og gullinnlegg | Fargen gir ikke grunnlag for å erstatte steinnavnet med et annet. |
| Royal Ontario Museum, 948.84.6 | Tre med beininnlegg | Omtalen av flyttbarhet fastslår ikke en bestemt reise. |
| Shangri La, 54.136.1 | Sekskantet messingkonstruksjon med sølv- og kobberinnlegg | Funksjonen som koranstøtte er foreslått; den mamelukkiske stilen er en senere gjenoppliving. |
Sammenligningen endrer rekkefølgen i et nyttig søk. Begynn med gjenstandsnummer og institusjon, og undersøk deretter materiale, form og datering. Et søk bare etter en gammel koranstøtte av tre kan skjule eksemplene av stein og metall eller oppmuntre til sammenligning av ubeslektede ting. En katalogidentifikator er som regel mer presis enn et bredt produktnavn.
Fotografier krever et lignende skille mellom observasjon og identifikasjon. Du kan kanskje se at gjenstanden er grønn, dekorert eller åpen. Institusjonen kan identifisere mineralet, tolke en innskrift eller oppgi et omtrentlig fremstillingssted. Noter utsagnene med kilde fremfor å fremstille hver detalj som synlig uten hjelp. Det gjør det tydeligere hvor opplysningene i en kort bildetekst kommer fra, også når bildet er lite.
Tenk på en hypotetisk bildetekst som bare sier iransk rehal. Den lar leseren lure på om det gjelder det store teakstativet fra 1300-tallet på The Met eller eksemplet fra 1700-tallet med tre og bein i Toronto-utstillingen. Inventarnummer, materiale og datering fjerner tvetydigheten. Øvelsen fastslår ikke at en av institusjonenes beskrivelser gjelder en lignende gjenstand et annet sted.
En leser som lager en sammenligning til undervisning, kan derfor bruke to kolonner: hva registreringen sier, og hva fotografiet viser. Den første kan bevare en usikker tilskrivning som sannsynligvis Kairo; den andre beskriver en synlig sekskantet konstruksjon. Det er nyttig å la et spørsmål stå ubesvart når ingen av kolonnene gir belegg. Det forteller mer enn å gjøre likhet til en sikker verkstedstilskrivning.
Les innskrifter og proveniens som forskjellige typer belegg
En innskrift kan identifisere en håndverker, en oppdragsgiver, en stiftelsesgave eller et religiøst tekstutdrag. Det er ulike utsagn. En senere eiermerknad navngir ikke nødvendigvis det opprinnelige verkstedet, og et kjent gudsnavn gir ikke resten av en skadet tekst. Vår veiledning om manuskripters proveniens forklarer en beslektet praksis med å skille fremstilling, eierskap og senere samlingshistorie.
Det kalligrafiske uttrykket trenger sin egen beskrivelse. En katalog kan identifisere en skriftstil eller transkribere innskriften; et foto uten forklaring tillater kanskje ingen av delene. Veiledningen om arabisk kalligrafi presenterer flere stilnavn. Å kjenne igjen en stil er nyttig, men er ikke en eksakt datering, en tilskrivning til en navngitt kunstner eller bevis for at en nåtidig kopi er original.
Bruk fire felt i et kort forskningsnotat: inventarnummer, materialer, datering med graden av sikkerhet og den bestemte bruken eller innskriften institusjonen identifiserer. Legg til egen observasjon separat. Slik kan en annen leser se hvilke detaljer som kom fra registreringen, og hvilke som kom fra å se på bildet.
Å bruke en bokstøtte på et lesested
På en moderne leseplass må støtten passe den faktiske boken og måten leseren vil bruke den på. Størrelsen på et åpent bind, tilgjengelig flate og stativets tilstand er mer praktiske spørsmål enn likhet med et berømt museumseksempel. En historisk beskrivelse er ikke en produktanbefaling eller en universell instruks om kroppsstilling.
I et felles religiøst rom kan man spørre hvor lesematerialet hører til, og hvilke ting besøkende kan bruke. Vår veiledning til det første moskébesøket forklarer hvordan slike praktiske spørsmål kan stilles respektfullt. At en støtte finnes, gir ikke tillatelse til å håndtere enhver bok eller flytte en annen persons leseoppsett.
En rehal er lettest å forstå når funksjonen er tydelig: den støtter en fysisk bok. Deretter kan konstruksjon, dekor og historie beskrives gjennom faktiske belegg. Både en enkel moderne støtte og et bemerkelsesverdig historisk eksempel kan verdsettes uten at de gjøres utbyttbare eller får udokumenterte påstander om åndelige virkninger knyttet til seg.
