Arabia før islam gjennom innskrifter, bosetninger og handelsfunn

Arabia før islam gjennom innskrifter, bosetninger og handelsfunn

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Bli kjent med Arabia fra 300- til 500-tallet gjennom daterte innskrifter, demningen ved Ma’rib, et hus i Dadan og krukker fra Fulayj i Oman.

I Arabia før islam, fra 300- til 500-tallet etter vår tidsregning, fantes det jordbruksbosetninger, kongeriker og samfunn med forbindelser over hav og ørkener. Stedene har etterlatt ulike spor. En berginnskrift nær Najran gir et tidlig eksempel på arabisk skrift. I dagens Jemen lot herskeren Abraha hogge en lang innskrift på sabeisk ved demningen i Ma’rib. Et hus i Dadan nordvest på halvøya vitner om lokal bosetning. I Fulayj i Oman gir belegget og restene av innholdet i transportkrukker direkte spor etter utveksling av varer.

«Før islam» kan vise til hele tidsrommet før islam oppsto på 600-tallet. Her er emnet senantikken, særlig 300-, 400- og 500-tallet. En presis dato regnet om fra en kalender på en innskrift svarer på andre spørsmål enn et anslått tidsrom fra en utgravning. Ved å lese kildene sammen kan vi se hva folk bygde, skrev, trodde og flyttet, og vurdere hvilke bevis som underbygger den enkelte påstanden.

Hva en datert innskrift ved Najran sier om arabisk skrift

I Ḥimā nord for Najran, sør i dagens Saudi-Arabia, offentliggjorde det fransk-saudiske laget med Christian Julien Robin, Ali Ibrahim al-Ghabbān og Saʿīd al-Saʿīd flere tidlige innskrifter fra Najran-området. En av berginnskriftene, registrert som Ḥimā-South PalAr 1, har en dato som utgiverne regner om til år 470. Det vitner om at en gjenkjennelig tidlig arabisk skrift var i bruk på den tiden. Årstallet gjelder denne ene innskriften. Varianter av arabisk hadde vært talt tidligere, og i eldre skriftformer fantes bokstaver med lignende trekk.

Skrift og talespråk har hver sin historie. I en studie av en berginnskrift nord for Taif viser Ahmad Al-Jallad og Hythem Sidky hvordan bokstavformer og stavemåter kan identifisere tidlig arabisk skrift. De diskuterer sammenhengen med nabateisk arameisk skrift, blant annet mellomformer, og beskriver forskjeller mellom innskrifter fra 400- og 500-tallet. Selve innskriften fra Rīʿ al-Zallālah er udatert. Den kan sammenlignes med daterte tekster uten at den får deres årstall. Guiden om arabiske kalligrafiske skriftformer ser på senere skrifttyper til manuskripter og bygninger.

Hva innbyggerne i Dadan bygde og oppbevarte

I Wādī al-Qurā ved dagens AlUla undersøkte Dadan Archaeological Project en stor bygning i den sørlige delen av området. Rapporten om senantikk bosetning daterer bruken fra slutten av 200-tallet eller begynnelsen av 300-tallet til tidlig på 600-tallet. Bygningen lå i en landsby som vokste fram etter at aktiviteten på hovedhaugen tok slutt rundt midten av 200-tallet. En utgravning begrenset til haugen ville ha gått glipp av den senere landsbyen. Hvor arkeologene graver i en oase, påvirker dermed hvilken historie de kan fortelle.

Forskerne fant en innvendig brønn og keramikk som viser endringer i fremstilling og bruk av kar. Funnene tyder på boligbruk og på at de tidlige beboerne hadde forholdsvis gode kår. På overflaten samlet gruppen inn ett skår av fin nordafrikansk keramikk med rødt belegg. Ut fra formen er skåret datert til 325–420. Forskerne identifiserte få importvarer av keramikk. Noen store transport- eller lagerkar stammer trolig fra det nordlige Hijaz, kanskje fra Tayma. Rapporten skiller overflatefunnet fra materialet som ble gravd ut. En gjenstand fra langt unna viser at den ble flyttet. Ruten og omfanget av utvekslingen er egne spørsmål.

Huset og brønnen viser at det var nødvendig å skaffe vann der folk bodde. Guiden til aflaj-vanningssystemene i Oman tar opp et annet tilfelle, der vann blir fordelt i kanaler. De to anleggene har ulik beliggenhet, funksjon og størrelse.

Forskerne anslår at huset var del av en landsby på omtrent ett hektar. Brønnen og gjenstandene sier noe om en husholdning gjennom flere faser. Formen til det nordafrikanske skåret som ble funnet ved bygningen, kan si når det ble laget. Fasene i huset viser når det foregikk aktivitet der. Dette er to ulike måter å datere på. Sammen gir de grunnlag for et mer presist spørsmål enn om Dadan handlet med fjerne områder. Hvilke gjenstander har en sikker tilknytning til hver fase av livet i huset?

Hva innskriftene forteller om religion i Ḥimyar

I høylandet i dagens Jemen bevarte kongeriket Ḥimyar innskrifter på sabeisk. Garb Bayt al-Ashwal 2 sier at himmelens Herre hjalp til med å bygge et palass bestilt av Malkikarib Yuha’min og sønnene hans. Oversettelsen i Posen Library bruker januar 384 som omregnet dato. Dokumentet er en formell opptegnelse om kongelig byggearbeid og inneholder en påkallelse. Ordene viser hvordan oppdragsgiverne beskrev guddommelig hjelp. Hva arbeiderne og brukerne av palasset trodde til daglig, er vanskeligere å lese ut av formuleringen.

Garb Bayt al-Ashwal 1 er en annen innskrift uten dato. I studien om jødedommen i Ḥimyar setter Christian Julien Robin teksten i forbindelse med perioden til en navngitt medregent, omkring 380–420. Innskriften påkaller himmelens og jordens Herre og viser til Israel. Robin drøfter også en liten hebraisk innrissing i det sentrale monogrammet. Både hebraisken og henvisningen til Israel peker på en jødisk tilknytning. Sammenligningen med den kongelige påkallelsen viser hvordan navnet på et samfunn og et ekstra språk kan gi flere opplysninger enn en henvisning til én gud alene.

Innskriften fra demningen i Ma’rib kobler styre og religion

Den lange innskriften CIH 541 kommer fra demningen ved Ma’rib. Den beskriver hendelser under Abraha, en hersker knyttet til Aksums tilstedeværelse i Sør-Arabia. Innskriften dateres vanligvis til 548. I begynnelsen påkalles Raḥmānān, Messias og Den hellige ånd. Den kristne formuleringen er skrevet på sabeisk, samme språk som tidligere tekster med andre religiøse uttrykk. Innskriften navngir Abraha og beskriver arbeid på demningen og politiske hendelser. En utgave med fotografi, transkripsjon og oversettelse viser hvordan den lange teksten er satt sammen og hvor tolkningen er usikker.

Påkallelsen og beretningen om reparasjoner står på samme monument. Jordbruket var avhengig av demningen, og reparasjonen ga herskeren anledning til å ta æren offentlig. Det som ble bevart, er hoffets versjon og navnene hoffet ville nevne. Kilden kartlegger ikke hver innbyggers tro eller påkallelse. Lest sammen med de tidligere innskriftene gir den grunnlag for å spørre hvem som bestilte teksten og hvilke ord som viser religiøs tilhørighet. Kvitteringer og administrative brev fra tidlig islamsk tid gir et eksempel på dokumenter fra en senere tid som hadde andre formål i hverdagen enn et offentlig monument.

Hva krukkene fra Fulayj i Oman viser om handel

Fulayj er et arkeologisk sted i kystregionen Al Batinah i Oman, innenfor havnebyen Sohar. Forskerne fant et fort bygd mellom begynnelsen av 400-tallet og midten av 500-tallet. Rapporten fra det britisk-omanske prosjektet beskriver bevisene for sen sasanidisk tilstedeværelse. Bygningen ble senere tatt i bruk igjen i tidlig islamsk tid. De utgravde lagene skiller aktivitet før byggingen, bruken av fortet og den senere bruken. En gjenstand som kommer fra et dokumentert lag, gir mer presis datering enn én som bare er funnet på området.

En studie fra 2026 av femten skår fra transportkrukker undersøkte lagenes sammenheng og analyserte bitumenbelegget i krukkene. Forskerne fant to grupper med ulik sammensetning som samsvarer med kilder i forskjellige deler av det sørvestlige Iran. De fant også markører knyttet til rødvin i fem prøver. Ett av skårene kom fra et lag som hører til den tidlige bruken av fortet. Andre kommer fra lag med bredere dateringer, blant annet fra en periode med gjenbruk under overgangen til tidlig islamsk tid. Resultatene gir opplysninger om det noen av krukkene inneholdt, og hvor belegget kan ha kommet fra. Leiren, det vanntette laget og innholdet kunne ha ulikt opphav.

Formen viser at krukkene var transportbeholdere. Restene og sammensetningen peker på utveksling over Persiabukta og Indiahavet. Det trengs annen dokumentasjon for å fastslå hvilket skip som fraktet en bestemt krukke, eller hvor mye vin som krysset bukta på ett år. Guiden om monsunseilas i handelen på Indiahavet beskriver hvordan de sesongbundne vindene påvirket lengre reiser. I Fulayj kan arkeologene følge lokal bevegelse gjennom skårene som ble etterlatt.

Prøvenumrene gjør funnene mer presise. Skår 3465 har markører for vin og knyttes til bruk av fortet. Nummer 3459 tilhører gjenbruk, som forskerne daterer bredt fra slutten av 500-tallet til slutten av 600-tallet. Blant de andre positive prøvene er et eldre skår og deler som kan ha flyttet på seg før de havnet i laget der de ble funnet. Fem positive prøver dekker flere sammenhenger. Hvilket lag et skår kommer fra, betyr like mye som kjemien når man skal si noe om århundrene før islam.

Hvordan sammenligne en dato på stein med en arkeologisk datering?

Begynn med hva som blir datert. År 470 i Ḥimā er en omregnet dato på én berginnskrift. Dateringen av når huset i Dadan ble tatt i bruk, er et tidsrom utledet fra funnene og deres sammenheng. Ved Fulayj er sikker tilknytning til et lag viktig, fordi samme karform kan forekomme i flere perioder. Ved Ma’rib er opprettelsen av innskriften, hendelsene i den og demningens eldre historie ulike emner.

Ved påstander om religion kan du spørre hvilken skriver, oppdragsgiver eller gruppe kilden representerer. En offentlig tekst ved et palass eller en demning sier ofte noe om hva de ansvarlige ønsket å kunngjøre. En innrissing kan vise hva en enkelt person etterlot på en stein. Ved påstander om handel kan du spørre om beviset er et keramikkskår, et laboratorieresultat eller en beretning om en rute. En pålitelig identifisert importvare peker på en forbindelse. Antallet gjenstander og funnomstendighetene avgjør hva mer vi kan si.

Dokumenter og undersøkelser til videre lesning