
Hvordan lagde og oppbevarte et iransk ishus is?
Følg vannet og isen gjennom et iransk ishus. Se hvordan frysebasseng, skyggemur, lagringsgrop og kuppel er dokumentert i Meybod, Sirjan og Kerman.
En yakhchal er et iransk ishus. Der anlegget har et frysebasseng, kan vannet fryse på vinternetter med egnede forhold. Om dagen skygger en mur for bassenget. Arbeiderne kan flytte is fra bassenget til en lagringsgrop, der bygningen rundt gropen bremser tilførselen av varme. Andre ishus fikk is eller snø som var samlet inn et annet sted. Kuppelen som er synlig på avstand, er én del av et anlegg der arbeidet følger årstidene.
Følg to ruter for å forstå anlegget. Vannet går fram til stedet der det skal fryse. Isen flyttes derfra til stedet der den skal lagres. En plantegning viser hvordan bassenget, muren og lageret ligger i forhold til hverandre i horisontalplanet. Et snitt viser hva som ligger over og under bakken. Det forklarer hvorfor den dypeste delen av lageret er vanskelig å se på et utvendig fotografi. Finn terrenglinjen i snittet og sammenhold den med de synlige delene på fotografiet.
Finn bassenget, skyggemuren og lageret på plantegningen
Studien til Hareth Pochee, John Gunstone og Oliver Wilton fra 2017 viser en plantegning og et snitt for Meybod i Yazd-provinsen. Begge er bearbeidet fra en tidligere publisert tegning. På plantegningen ligger det avlange bassenget og muren ved siden av lageret med kuppel. Snittet viser forskjellen mellom det grunne fryseområdet og det dypere lagerrommet. Finn linjen som markerer snittet på plantegningen før du ser etter de samme åpningene i snittet.
Fra ett punkt kan det eneste synlige være en lang mur ved en flat stripe terreng. Se etter hvilken side av muren bassenget ligger på. Finn deretter inngangen eller passasjen som fører mot lageret. Både bassenget og gropen er forsenkninger i terrenget. Tegningen viser at de har ulik form, dybde og plassering. Når du leser en tegning av et annet ishus, kan du bruke betegnelsene som hører til det stedet. Ved sammenligning kan du skrive stedsnavnet ved hver tegning.
Meybods bevarte kuppel står ved en tidligere veistasjon og et karavanserai, ifølge feltundersøkelsen i Encyclopaedia Iranica. Bruk plantegningen for Meybod til å skille nabobygningene fra delene av selve isanlegget og se hvilke funksjoner delene har. Andre steder i undersøkelsen omtaler Jørgensen også ishus som ble drevet i fellesskap der qanater tilhørte en stiftelse. Veiledningen om stiftelsesdokumenter forklarer en kildetype som kan belyse finansieringen av et bestemt anlegg.
Slik avgir bassenget varme og muren begrenser oppvarming
Vannet i bassenget må miste varme for å fryse. På en natt med egnede forhold kan den åpne vannflaten avgi varmestråling mot himmelen. Konveksjon og fordamping kan også bidra til varmeoverføringen. I den fullstendige konferanseartikkelen fra 2017 modellerer forfatterne bassenget i Meybod med typiske værdata for Yazd. Modellen omfatter flere former for varmeoverføring. I denne modellen gir stråling det største bidraget til avkjølingen. Oppgi hvilke værdata og andre forutsetninger modellen bygger på når du viser til resultatet.
Skyggemuren begrenser mengden sollys som når bassenget på dagtid. Arkitekturstudien til Bahareh Hosseini og Ali Namazian beskriver mange eksempler der muren står sør for fryseområdet, slik at skyggen kan falle over bassenget. Forskerne beskriver også særskilt utformede murender eller buede murer på enkelte steder. Skyggens retning og lengde avhenger av årstid, klokkeslett og murens form. Et fotografi tatt i sol viser forholdene da bildet ble tatt.
Bassenget er åpent mot himmelen når vannet fryser. Til andre tider kan muren stenge ute sollys som treffer i lav vinkel. Vis begge forholdene på en skisse. Dersom skyggen på et fotografi ikke når enden av bassenget, bør du undersøke når bildet ble tatt og sammenholde murens retning med plantegningen. I en bildetekst kan du først beskrive det synlige og deretter forklare murens funksjon med en henvisning til studien.
Vannets vei inn og isens vei ut
Hosseini og Namazian tar opp flere mulige vannkilder, blant annet qanater og lokale vannløp. En qanat er en underjordisk kanal med svak helning som leder vann. Veiledningen om vannhjulene i Hama viser hvordan et annet vannanlegg flytter vann mellom ulike høyder. Der vannforsyningen til et ishus er dokumentert, kan du se etter hvor den kommer inn i bassenget. Kilden til vannet, flaten der det fryser og plassen der den innsamlede isen lagres, har hver sin funksjon.
Arkitekturstudien beskriver hvordan arbeiderne brøt opp isen og flyttet den til lageret. Ved noen av anleggene med kuppel brukte de innganger eller skrånende flater. Følg høydeforskjellen mellom bassenget og bunnen av gropen i et snitt. En inntegnet passasje kan vise hvordan man kom fram til lageret. Hvilken årstid passasjen ble brukt på, bør komme fram av undersøkelsen som dokumenterer den. Veiledningen om en sabil-kuttab i Kairo beskriver en annen bygning der vannet går gjennom flere rom. I ishuset brukes denne delen av ruten til å flytte is i fast form.
I noen tilfeller ligger adkomsten for å legge inn is og åpningen for å hente is ut på ulike sider. Hosseini og Namazian beskriver denne løsningen for bestemte lagre med kuppel. Se etter en skråning eller trapp i snittet og finn den tilsvarende plasseringen på plantegningen. Et utvendig fotografi viser hvor en åpning sitter og hvordan den ser ut. En historisk beskrivelse kan knytte den til bruk på en bestemt årstid.
Hva lagringsgropen og kuppelen gjør under lagring
I en lagringsgrop ligger isen under terrenget rundt anlegget. Bygningen rundt begrenser påvirkningen fra sol og uteluft. Hosseini og Namazian oppgir en gropdybde på rundt seks meter i Meybod. De beskriver hvelvet av jord som blir smalere oppover, og oppgir mål for eksempelet de viser. Målene gjelder bestemte deler av bygningen i Meybod. Sett utenfra kan den høye kuppelen og det grunne bassenget i forgrunnen dominere bildet, selv om isen ble lagret under bakken.
Studien fra 2017 modellerer hvordan varme går gjennom bakken, veggene og isolasjonen i løpet av lagringssesongen. Estimatene bygger på et modellert lager og forutsetninger om isen og isolasjonen. En simulering gjør det mulig å sammenligne ulike forhold. En historisk opptegnelse over hvor mye is som ble lagret, ville gitt en annen type dokumentasjon. Knytt beregnet tap ved smelting til modellen som beregnet det. Et mål på gropen eller kuppelen hører til bygningen eller tegningen der det ble registrert.
Konferanseartikkelen anslår bassengarealet ut fra tegninger og bruker typiske værdata for hver time. Opplysningene viser hvordan beregningen ble satt opp. Hvis du sammenligner studien med dokumentasjon fra en annen by, bør du angi stedene og værforutsetningene før du sammenligner resultatene. Selv to bygg med kupler som ligner hverandre, kan ha ulike basseng, lagre og kilder til is. Oppgi gjerne om et tall er hentet fra en tegning eller beregnet med utgangspunkt i den.
Sammenlign Meybod med Sirjan og Kerman
Hosseini og Namazian gjengir en plantegning av to ishus i Sirjan. De viser den buede muren mellom bygningene og markerer hvor bassengene ligger. Sammenlign med Meybod, der framstillingen viser en lang mur og ett lager. På tegningen for Sirjan tilhører hver sirkel et eget lager. Den buede forbindelsen inngår i murene som former fryseområdene.
Den termiske studien av Moayedi-ishuset beskriver et anlegg i Kerman. Studien behandler lageret, bassenget der isen dannes og skyggemuren som deler av anlegget. Oppgi studiens navn og stedet den gjelder sammen med dokumentasjonen du bruker. Simuleringen av Meybod, tegningene av Sirjan og studien av Kerman gjelder ulike steder. Hvert anlegg har sine egne mål og ytelser, også der delene ligner hverandre.
Ulike bygningstyper og kilder til is
Hemming Jørgensens feltundersøkelse i Encyclopaedia Iranica registrerte 129 steder på det sentrale iranske platået i 2007–2009. Han delte dem inn i anlegg med kuppel, underjordiske anlegg og anlegg omgitt av murer. Han skiller mellom steder som kunne hente is fra fjellene omkring og anlegg som var avhengige av vann ført fram i qanater. Undersøkelsen bemerker også at restaurering ofte har konsentrert seg om kuppelen, mens bassenger og kanaler har fått mindre oppmerksomhet. Et bilde av bygningen som står igjen, kan derfor utelate deler av det opprinnelige arbeidsforløpet.
En avhandling fra Politecnico di Milano om Saeidi-ishuset undersøker bygningsinformasjonsmodellering for å dokumentere en enkelt bygning. En egen feltstudie av ishus i Naeen beskriver lagre under bakken og kupler av leire i eksemplene den tar opp. Studiene viser hva en plantegning kan fortelle når vi vet hvilket sted den gjelder. Veiledningen om nilometeret på Rawda bruker et snitt til å vise en annen konstruksjon under bakken. Nilometerets dybde inngår i måling av vannstanden. I et ishus gjør den dype gropen det mulig å lagre isen under terrenget.
Oppgi bygningsdelen og dokumentasjonen i bildeteksten
Oppgi stedet, og si om bildet viser en plantegning, et snitt, bygningen utvendig eller et rom innvendig. Marker bassenget, muren, lagringsgropen eller adkomsten der dokumentasjonen gjør det mulig å kjenne dem igjen. Hvis et fotografi viser en kuppel og bassenget ligger utenfor bildet, kan du beskrive det som er synlig og henvise til en tegning eller en feltundersøkelse for resten. Oppgi om målene kommer fra en registrering på stedet, en publisert tegning eller geometriske forutsetninger i en simulering.
Følg arbeidsforløpet fra vinter til sommer for å forklare hvordan delene fungerer sammen. I den dokumenterte typen anlegg med frysebasseng dannes is på netter med egnede forhold. Skyggen bidrar til å begrense oppvarmingen før isen flyttes. Det dypere lageret tar vare på isen til senere bruk. Der anlegget fikk tilført is utenfra, begynner ruten ved den kilden. Bruk historien til hvert sted når du sammenligner ishus som har en lignende silhuett.
Feltundersøkelser og arkitekturstudier
- UCL Discovery: Pochee, Gunstone og Wilton registrerer studien fra 2017 om isproduksjon og lagring.
- Den fullstendige konferanseartikkelen viser den bearbeidede plantegningen for Meybod og beskriver værdata og modellforutsetninger.
- METU: Hosseini og Namazian beskriver Meybod, Sirjan og flere typer ishus.
- Encyclopaedia Iranica: Jørgensens feltundersøkelse dokumenterer typer, iskilder og observasjoner om bevaring.
- International Journal of Architectural Heritage: Moayedi undersøker ishuset i Kerman.
- Politecnico di Milano: Saeidi behandler dokumentasjon av én bygning.
- Housing and Rural Environment: feltstudien i Naeen dokumenterer den lokale ishusarkitekturen.





