
Slik leser du vannmerker i osmanske og islamske håndskrifter
Sammenlign tre halvmåner, motmerker og linjer i ribbet papir, og se hvordan papirfunn kan knyttes til håndskriftets dateringer.
Et vannmerke i papir er et mønster inne i arket. I tradisjonelt ribbet papir etterlater en trådfigur på papirformen et tynnere parti mens arket dannes. Lys gjennom papiret kan vise både motivet og sporene av formen. Merket gir opplysninger om papiret. For å knytte det til når eller hvor et håndskrift ble laget, må du finne bladets plass i boken og undersøke andre kilder. Hvis undersøkelsen begynner med et detaljbilde, fører signaturen og bladnummeret tilbake til bokas sammenheng.
Tre halvmåner er et vanlig motiv på papir som finnes i samlinger av osmanske og andre islamske håndskrifter. Månene varierer i størrelse, plassering og form. Et ark kan også ha et annet tegn eller bokstaver. En skriver kan ha brukt ett papir til hovedteksten, mens et annet blad kan ha blitt lagt til senere. Sammenligningen starter med et nummerert blad og plassen det har i bindet. Selv om to merker har samme motivnavn, kan du føre mål og plassering for hvert eksempel for seg.
Finn vannmerket, ribbelinjene og kjedelinjene
På et bilde av håndlaget ribbet papir i gjennomlys, se etter tette parallelle linjer og deretter en serie med større mellomrom. De tette linjene kalles ribbelinjer. De mer spredte kjedelinjene krysser dem. Vannmerket har sitt eget omriss og kan ligge ved eller krysse en kjedelinje. Noter plasseringen i forhold til linjene og kanten på arket. Selv om bildet roteres, er forholdet mellom de to linjeseriene det samme. Veiledningen om papirframstilling gir bakgrunn om fibre og dannelsen av papirark.
University of Michigans veiledning om papir med vannmerker ordner ressurser etter motiv, motmerke og andre trekk. Bruk målestokk eller publiserte mål hvis de finnes. Noter om hele merket kan ses. En fold kan skjule deler av et merke ved kanten. Et manglende hjørne eller en reparasjon kan også begrense synsfeltet. Et publisert bilde er ofte nok til første sammenligning. Skriv hvor den synlige delen slutter, slik at andre kan undersøke det samme omrisset.
Sammenlign de tre halvmånene én for én
Samlingsrapporten fra Michigan om tre halvmåner viser papir fra flere deler av Isl. Ms. 44, som ble kopiert i 1648, trolig i Egypt. Den viser merker på side 4, 580 og 620 og kaller dem varianter. Se på rekkefølgen, bredden på gruppen og høyden og bredden til hver enkelt form. Noter sidetallet. Side 4 og 620 er i samme bind, men gir egne observasjoner av papiret. Sett sidetallet ved hvert opptak hvis du legger bildene ved siden av hverandre.
Michigan viser også tre halvmåner ved den indre margen på blad 37 av Isl. Ms. 504, i en del kopiert i 1713. Den indre margen ligger nær bretten. Et delvis synlig merke kan vise plasseringen selv når hele omrisset er vanskelig å sammenligne. Ulike papirer kan ha det samme motivnavnet. En målbar form og avstand gir et mer avgrenset grunnlag for sammenligning. Angi om en del av figuren forsvinner inn i bretten.
Bruk motmerke og mål sammen
Et motmerke er et tilleggstegn som kan følge hovedvannmerket. Det kan vise initialer, et navn eller en annen figur. Michigan viser et motmerke med en synlig V under en trefliket figur i Isl. Ms. 454. De tre halvmånene som vises for samme håndskrift, står i en del som er lagt til. Beskriv funnstedet for hvert tegn før du kombinerer dem for å identifisere papiret. Noter bladnummer eller avsnitt ved hver observasjon.
En publisert undersøkelse av håndskrifter i Baillieu Library beskriver forskjeller mellom to eksempler på ribbet papir, MUL 33 og MUL 34. Tabellen angir avstand mellom kjedelinjer på henholdsvis 25 og 30 millimeter, og mellom ribbelinjer på 2 og 3 millimeter. Vannmerkeraden skiller tre halvmåner med LG i MUL 33 fra tre avlange halvmåner i MUL 34. Bildetekstene oppgir 1638 og 1782 for håndskriftene. Disse årstallene identifiserer katalogeksemplene. Målene og merkene beskriver papiret som ble undersøkt. Skriv type linje ved hvert mål hvis du fører tabellen inn i egne notater.
Før opp måleretning sammen med tallet. Når bildet er rotert, sier forholdet mellom halvmånene og nærmeste kjedelinjer mer enn hvor til venstre eller høyt oppe de er på skjermen. Noter hvor mye av arket som vises. Veiledningen om mushaf som fysisk bok forklarer forholdet mellom et løst blad, et brettet ark og et bind. Hvis bildet viser et utsnitt, kan du angi hvilken papirkant som er synlig.
Finn papirets plass i håndskriftet
Et tittelblad, forsatsblad, tekstblad og reparasjonspapir kan høre til ulike faser i bokhistorien. Michigan viser tre halvmåner på det frie forsatsbladet foran i Isl. Ms. 589, kopiert i Jemen i 1660. Samlingen viser også et merke i et tilføyd avsnitt i Isl. Ms. 454, med 1692 som oppgitt kopieringsår. Bladets funksjon avgjør hvilken del av håndskriftet papiret kan bidra til å datere. Begynn notatet med bladets funksjon og legg til årstallet med grunnlaget for det.
Bruk den digitale bilderekken eller en beskrivelse av leggene, hvis det finnes. Se om endringer i papiret faller sammen med en ny del eller reparasjon. Før opp stedet for observasjonen av papiret og stedet for kolofonen hver for seg. Veiledningen om kolofoner og eiernotater viser hvordan en skrevet dato, en eieropplysning og et senere tillegg kan høre til ulike steder i samme bok. Behold bladnumrene også når bildene står tett sammen på skjermen.
En konserveringsrapport om Aṭ-Ṭāriqa al-Muḥammadiyya dokumenterer merker i bokblokken. Blant dem er et merke med initialer nær begynnelsen og et anker med en sekstakket stjerne. Rapporten beskriver også reparasjoner der papir er lagt til. Bildene og behandlingsnotatene skiller merkene i historiske ark fra materiale tilført under konserveringen. Hvis du ser en lys strimmel ved en skadet kant, bør du sjekke rapporten før den beskrives som en del av det gamle arket.
Sammenlign sannsynlig datering og dokumentert brukssted
Michigans utstillingsoppføring om Isl. Ms. 1061 beskriver en vestafrikansk koran på løse blad med omslag og bæreveske. Skrift, format og dekor diskuteres i forhold til Bornu-området. Papiret viser tre halvmåner og motmerket Andrea Galvani Pordenone. På bakgrunn av paret foreslår utstillingen slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Papirbelegget knyttes til disse to merkene, mens de regionale trekkene ved håndskriftet behandles for seg. Den synlige teksten i motmerket kan beholdes som den står.
Rebecca Bayrams studie av vannmerker i osmanske håndskrifter undersøker papirbruk fra 1500- til 1800-tallet og hvordan papir sirkulerte mellom Europa og osmanske sentre. Den gjelder mer enn ett motiv eller bibliotekbind. Hvis en kilde angir et mulig opphav for papiret, skriv dette i et annet felt enn stedet der manuskriptet ble kopiert. Stedene kan gjelde ulike ledd i historien til samme ark.
Les daterte sammenligninger i sin sammenheng
Papirstudien fra Kairo-genizaen i arkivet til University of Cambridge oppgir signaturer, vannmerkemål og datoer for lignende merker i publiserte oppslagsverk. Studien gjelder Kairo i senmiddelalderen, omtrent 1350–1600. Årstallet fra oppslagsverket gjelder eksempelet forskerne viser til. Før det opp uavhengig av en dato på dokumentet selv. Angi om sammenligningen bygger på lignende omriss, et målt trekk eller en større gruppe motiver.
Forskerne beskriver for eksempel en del av en nøkkel på den arabiske medisinske resepten T-S AS 180.199. De bruker en brutt kjedelinje sammen med nøkkelen til å knytte arket til en form dokumentert i Fabriano i 1488. Omrisset og kjedelinjen er observert på arket. Året hører til den dokumenterte formen det sammenlignes med. I bildeteksten kan du først beskrive hva som ses og deretter oppgi sted og år for sammenligningen.
En studie av papir som ble brukt rundt Rødehavet dokumenterer papir i Zabīd med halvmåneprofil og et motmerke som nevner Istanbul. Den gir eksempler på flere typer blad. Et merke på et forsatsblad viser hvorfor plasseringen betyr noe. Sammenlign tekst, papir og dokumentert avskriftsdato som ulike kilder. Veiledningen om blekk i håndskrifter skiller på lignende måte mellom det som er synlig og det en teknisk undersøkelse kan vise om skrivematerialet.
Skriv et notat som andre kan kontrollere
Oppgi institusjon, signatur og side- eller bladnummer. Si om bildet er tatt i gjennomlys og om hele merket vises. Beskriv hovedmotiv, synlig motmerke, plassering i forhold til ribbelinjer og kjedelinjer og publiserte mål. Identifiser bladet som tekstblad, forsats, tillegg eller reparasjon når bilderekken eller katalogen gir grunnlag for det. Hvis du bruker en publisert målestokk, oppgi hvilket bilde den står på.
Knytt hver dato til beviset. Et notat kan inneholde dato for avskriften fra kolofonen, en tidsramme fra vannmerkesammenligningen og dato for innbinding eller reparasjon fra et eget konserveringsdokument. Behold forbeholdene i kilden. Slik kan en leser finne samme blad og forstå hvordan hver datering ble gjort.
Kataloger og studier
- University of Michigan, papir med vannmerker gir verktøy for motiv og beslektede tegn.
- University of Michigan, tre halvmåner viser merket papir og sideplasseringen.
- Papirstudien ved Baillieu Library sammenligner mål og merker.
- University of Michigan, utstillingen Hellige hender omtaler Isl. Ms. 1061 og motmerket.
- University of Birmingham, Vann og tråd undersøker papir i osmanske håndskrifter.
- Cambridge-arkivet, papirstudien om Kairo-genizaen sammenligner nummererte eksempler med daterte opplysninger.
- Al-Furqan-stiftelsen, papirhandel rundt Rødehavet dokumenterer papir med vannmerker som ble brukt i Jemen.
- Konserveringsrapport om Aṭ-Ṭāriqa al-Muḥammadiyya dokumenterer observerte merker og papir lagt til ved reparasjon.





