
Middelhavskosten i Marokko fra olivenlund til felles bord
Se hvorfor Chefchaouen står i UNESCOs oversikt, les etiketten på olivenoljen og planlegg et felles måltid på oliventreets internasjonale dag.
I Chefchaouen i Marokko er middelhavskosten en levende mattradisjon der landskap, råvarer, matlaging og felles måltider henger sammen. UNESCO nevner Chefchaouen som et av lokalsamfunnene som viser hvordan denne kulturarven holdes i hevd. Den internasjonale dagen for oliventreet er 26. november. En oliven gir et konkret utgangspunkt for å følge maten fra dyrking til servering. Flaska forteller noe om oljen. Rundt bordet kan folk fortelle hvordan de bruker den og hvem de har lært det av.
Derfor står Chefchaouen i UNESCOs oversikt
Den opprinnelige UNESCO-beslutningen fra 2010 nevner Chefchaouen i Marokko ved siden av Soria i Spania, Koroni i Hellas og Cilento i Italia. Eksemplene knytter tradisjonen til konkrete lokalsamfunn. Den nåværende oppføringen på den representative listen daterer den utvidede oppføringen til 2013 og lister opp Kypros, Kroatia, Spania, Hellas, Italia, Marokko og Portugal. Det er derfor mulig å møte 2010 i en historikk om den første innskrivningen og 2013 i den utvidede registreringen. Begge årstallene viser til et trinn i samme forløp.
Ordet kost kan få en til å tenke på hva én person skal spise. UNESCOs beskrivelse tar for seg aktivitetene som henger sammen: å dyrke, høste, bearbeide, lage mat og dele den. Måltidet har egen verdi som sosialt treffpunkt. Noen vet når en avling er klar. Andre kan lage mat til mange eller vise barna hvordan de kan ta del. Ved et vanlig måltid får disse ferdighetene plass. Måltidet kan også gi tid til å spørre hvorfor en råvare blir kjøpt på en bestemt årstid.
Chefchaouen ligger nordvest i Marokko. Forbindelsen med Middelhavet kommer til syne i jordbruk og matlaging. Nettverket av eksempelkommuner og lokalsamfunn beskriver skikker rundt tilberedning, feiring og deling som går fra én generasjon til den neste. Beskrivelsen gjelder et lokalsamfunn og området rundt. I andre deler av Marokko kan folk ha andre råvarer og metoder. Spør hvor og når en matvane brukes, så blir det lettere å forstå hvorfor akkurat den har en plass i familien.
Fra avling til olje eller spiseoliven
Én innhøsting kan gi to typer produkter. Noen frukter går til en oljemølle, der oljen blir utvunnet. Andre blir bearbeidet til oliven som kan spises hele eller i stykker. Spiseoliven kan serveres med brød eller til middag. Litt olje over en ferdiglaget rett kan la duften komme til sin rett. Produsenter kan velge ulike sorter og høstetidspunkter etter hva frukten skal brukes til. En disk på markedet kan dermed vise resultatet av ulike valg både i lunden og under bearbeidingen.
Det internasjonale olivenrådets oversikt over spiseoliven forklarer hvorfor bearbeiding er viktig. De fleste ferske oliven inneholder bitterstoffet oleuropein. Framgangsmåtene varierer og kan omfatte saltlake eller annen behandling. Grønne oliven, frukt plukket under fargeskiftet og nesten fullmoden frukt kan alle brukes til spiseoliven. Utseendet forteller bare en del om hva som har skjedd med frukten. Les produktbeskrivelsen hvis du vil sammenligne to ulike tilberedninger.
Del gjerne varene i to grupper. Identifiser oljen og vurder om den først og fremst skal brukes i matlaging eller smakes til brød. Se deretter på glasset med oliven. Er steinen fjernet? Er olivenene fylt med noe? Svarene hjelper når du skal velge hva som skal stå på bordet. Spør gjerne selgeren hvorfor to frukter som ser like ut, kan smake forskjellig. Da kan du få vite litt om arbeidet som er vanskelig å se i selve produktet.
Det du kan lese på olivenoljens etikett
Det internasjonale olivenrådets oljekategorier skiller mellom framstillingsmåter og kvalitetsklasser. Jomfruolje utvinnes av oliven med mekaniske eller andre fysiske metoder under angitte forhold. Ekstra jomfruolje og jomfruolje er ulike klasser som vurderes etter kjemiske og sensoriske krav. Fri syre er ett kriterium. Den oppgis i gram oljesyre per 100 gram olje. Rådets øvre grenser er 0,8 for ekstra jomfruolje og 2 for jomfruolje, sammen med krav til andre egenskaper. Fri syre måles med en analyse. Bitterhet eller et skarpt preg når en smaker på oljen, kan ikke alene fastslå klassen.
Rådet omtaler også en blanding av raffinert olivenolje og jomfruoljer som er egnet til å spises. Salgsbetegnelsen avhenger av markedet. Olivenpressrester er faste rester etter at oljen er utvunnet. Et produkt som selges som olje fra slike rester, hører til en annen kategori enn jomfruolje. Les hele produktnavnet når du sammenligner flasker. De store bokstavene på forsiden kan framheve «olivenolje» i flere forskjellige betegnelser.
EUs handelsregler for olivenolje viser hvordan en bestemt markedsordning virker. Reglene stiller krav til opprinnelsesopplysninger for ekstra jomfruolje og jomfruolje. Høsteåret kan stå på etiketten på bestemte vilkår, blant annet at alt innholdet kommer fra den oppgitte høsten. Andre markeder kan ha andre krav. Skill stedet der oljen ble tappet på flaske, fra opprinnelsen som er oppgitt. Se etter en egen høsteopplysning før du trekker en slutning om når frukten ble plukket. For å vurdere pris kan du sammenligne samme mengde og kategori. To flasker kan være tappet på samme sted og ha ulike opprinnelsesopplysninger. Skriv av opprinnelsen fra begge etikettene hvis det er den du vil sammenligne. Da kan du ta et valg som bygger på samme type opplysning for hver flaske.
Hva Chefchaouen forteller om levende matkultur
En vareetikett og en innskrivning av levende kulturarv har ulike formål. Etiketten sier noe om innholdet i en flaske eller et glass. Innskrivningen beskriver kunnskap og relasjoner som folk opprettholder ved å bruke dem. I Chefchaouen strekker disse seg fra produksjon og tilberedning til fest og hverdagsmåltider. Spør hvordan en rett kom på bordet, i tillegg til hvilken olje som ble brukt. Hvem lærte kokken å lage den? Hvor skaffer de råvarene? Hvilke råvarer varierer gjennom året?
Chefchaouen kommunes prosjekt for en middelhavskostmerking er et lokalt forsøk på å ta vare på tradisjonen. Kommunen beskriver et pilotprosjekt for restauranter og produsenter, med en komité, kriterier, opplæring og forbrukerinformasjon. Kommunen opplyser om samarbeid med ICLEI innenfor AfriFOODlinks og finansiering fra EU. Beskrivelsen dokumenterer målet og de planlagte trinnene. For å finne en restaurant som er med, bør man lete etter oppdatert lokal informasjon om deltakere eller tildelte merker.
Et felles måltid kan begynne med at hver person bidrar. Én tar med brød, en annen lager grønnsaker eller belgfrukter, og en tredje forteller hvordan de serverer oliven hjemme. Dette er eksempler til en hjemmemiddag. I kulturarvbeskrivelsen henger marked, kjøkken og bord sammen fordi folk lærer av dyrkere, selgere, kokker og familie. Gjennom flere måltider kan man legge merke til hvordan de samme råvarene endrer seg med årstid, tilgang og anledning.
Et bord for gjester med ulike behov
Brød, en skål oliven og en rett med grønnsaker eller belgfrukter er et enkelt utgangspunkt. Hell litt olje på et fat for gjester som ønsker å smake med brød. Enkle råvarer og skåler med dressing og fyll ved siden av gjør det lett å velge selv. Se på det som en meny du kan tilpasse gruppa. Husholdninger i Chefchaouen har også mange måter å ordne måltidene sine på.
Handler du til folk som spiser halal, undersøk hva hver vare inneholder og hvordan den er laget. Et måltid som kalles middelhavsmat kan inneholde kraft, ferdigsaus eller en marinade tilberedt på en annen måte enn du kjenner. Spør om bestemte behov før du kjøper, skriv ned hvilken ingrediens det gjelder, og les den aktuelle pakningen. Veiledningen om halal mat og sertifisering gir bakgrunn. Veiledningen om kontroll av halal kylling viser hvordan ingredienser og sertifikater kan variere mellom fjørfeprodukter.
Hvis en emballasje har et merke, forklarer veiledningen om å kontrollere et halalsertifiseringsmerke hvordan du kan knytte sertifikatet til rett vare. Ved ferdig mat uten pakning kan du spørre verten eller selgeren. En serveringsskje kan dra med seg saus eller fyll over i en annen skål. Bli enige om hvordan hver rett skal serveres hvis dette betyr noe for gjestene. Ord og kilder til en bønn før eller etter måltidet står i veiledningen om bønner før og etter at man spiser.
Slik kan oliventreets internasjonale dag markeres
UNESCO markerer oliventreets internasjonale dag 26. november. Generalkonferansen vedtok dagen i 2019. Det internasjonale olivenrådet oppgir Libanon og Tunisia som initiativtakere. Dagen kan brukes til å lære om dyrkingen og hvilken rolle treet og frukta har i ulike kulturer. En smaksprøve, en samtale på markedet eller et felles måltid er mulig i den skalaen som passer deltakerne.
Ved en smaksprøve kan dere notere to opplysninger om hver olje: klassen på etiketten og den angitte opprinnelsen. Hell omtrent samme mengde i to enkle skåler og bruk samme brød til begge. Da blir det lettere å beskrive forskjeller med færre andre smaker i munnen. La gjestene beskrive fruktighet, bitterhet eller pepperpreg med egne ord. En uformell smaking kan vise hva folk liker. Offisiell klassifisering følger definerte tester. Ved et senere markedsbesøk kan den som vil vite mer, spørre når det ble høstet eller hvilken mølle som gjorde arbeidet.
Følg til slutt veien til én vare gjennom menneskene som har håndtert den. Et glass fører til den som dyrker frukten, og den som gjør den spiseklar. En flaske olje peker tilbake på avgjørelser om høst og bearbeiding. Ved bordet kommer også de som velger råvarer, lager og serverer maten, og de som lærer ved å delta. Den forbindelsen gjør Chefchaouen til et eksempel på matkultur i middelhavsområdet. En oliven gir deg et konkret sted å begynne å spørre.





