
Hva er en jharokha? Mogulenes balkongvindu og keiserens offentlige opptreden
Fra marmorbalkongen i Lahore til maleriene av Jahangir og Shah Jahan i Agra. Sammenlign bygningsbeskrivelser fra Mandu, Fatehpur Sikri og Jaipur.
En jharokha, også skrevet jharoka, er et balkongvindu eller et fremskutt karnapp i sørasiatisk arkitektur. I mogulenes hoffmaleri rammer åpningen ofte inn keiseren høyt over en terrasse eller audienssal. Ordet kan vise til åpningen i bygget og plassen herskeren inntar under en seremoni. Et maleri viser hvem kunstneren plasserte under vinduet, og hvordan han viste rang. En bygningsbeskrivelse kan fastslå hva den utkragede delen er laget av og hva som bærer den.
Et albumblad ved Aga Khan Museum viser Jahangir over en folkemengde i Agra-fortet. Det er et tydelig bilde av hvordan keiseren viste seg offentlig. En dokumentert marmorbalkong i Lahore-fortet gir andre opplysninger. Utkragingen bæres av fire konsoller av rød sandstein. Sammen viser eksemplene hvordan formen er bygd opp og hvilken plass den har ved hoffet. Konstruksjonen på hvert sted undersøkes ut fra dokumentasjonen av selve bygningen.
Slik kjenner du igjen et utkraget balkongvindu
Begynn der åpningen møter hovedveggen. Fra siden kan du se om en plattform eller et lite rom stikker ut foran muren. Se etter konsoller på undersiden, og undersøk om det er et tak, et takutstikk eller en baldakin ovenfor. En balustrade avgrenser plassen der en person kan stå eller sitte. Et gitter kan fylle en åpning, også i et karnapp. Delene gir ulik informasjon: hvor plattformen slutter, hva som holder den oppe, hvem som kan se ut, og hvor mye av personen innenfor som er synlig utenfra.
Pakistans nasjonale institutt for historisk og kulturell forskning utga en undersøkelse som beskriver en balkong i hvit marmor i Daulat Khana-e-Khas-o-Amm i Lahore-fortet. Fire slangeformede konsoller i rød sandstein bærer balkongen. Undersøkelsen plasserer bygget nord for Diwan-e-Amm, salen for offentlige audienser. Den knytter balkongen til keiserens opptreden foran folk av ulik rang. På et fotografi kan du se etter den lyse plattformen og de røde støttene under. Materialene og antallet konsoller kjennetegner akkurat denne balkongen. Historiske fort i Pakistan, Lahore-fortet, s. 47–48.
Konsollen står under plattformen. Et steingitter kan stå foran, mens en baldakin av stoff kan skygge eller markere plassen ovenfra. I et tett utsnitt rett forfra kan delene overlappe, slik at dybden blir vanskelig å se. Et bilde fra siden eller nedenfra viser overgangen til muren. Når gittertypen er identifisert og kan ses for seg, er det lettere å sammenligne hvordan åpningen er utformet. Hvordan jali og mashrabiya regulerer innsyn.
Hva bygningene i Agra og Fatehpur Sikri viser
Agra-fortet ligger på høyre bredd av Yamuna. Indias arkeologiske myndighet daterer den store ombyggingen i rød sandstein under Akbar til 1565–1573. Mye av det eldre anlegget er gått tapt. Shah Jahan fjernet enkelte bygg for å reise palasser i hvit marmor. Under britisk militær bruk ble flere revet for å gi plass til brakker. Dagens bilder viser bestemte bevarte deler av et anlegg endret under flere herskere og senere brukere. Når katalogen plasserer et maleri i fortet, gir den et sted for scenen. En identifikasjon av en bevart åpning krever også informasjon om oppbygningen og alderen. Indias arkeologiske myndighet, Agra-fortet.
Fatehpur Sikri har en egen bygningsbeskrivelse fra Akbars tid. Ved vestsiden av salen for offentlige audienser beskriver UNESCO keiserens plass som et lite hevet rom med gjennombrutte steingitre og skrått steintak. Rommet er direkte forbundet med palassanlegget. Slik kan den opphøyde plassen ses i sammenheng med veien fra palasset og det offentlige rommet foran. Plassering og konstruksjon bygger på beskrivelsen av det bevarte anlegget. Et hoffmaleri som er konsentrert om keiseren, viser sjelden hvordan man kommer til stedet bakfra. UNESCO, bygningsbeskrivelsen av Fatehpur Sikri.
Jahangir i Agra-fortet og betydningen av darshan
På albumblad AKM136, datert til slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet, viser Jahangir seg i balkongvinduet. Høye embetsmenn står på en marmorterrasse rett under ham. En større folkemengde fyller en lavere gårdsplass. Aga Khan Museum forklarer scenen som keiserlig darshan, en offentlig opptreden der folk kunne se herskeren. De tre nivåene gir orden i billedrommet. De viser også avstanden mellom å se Jahangir nedenfra og å stå nær nok til å tjene ham.
Ved en rød baldakin til venstre henger en gullkjede med bjeller. Museet knytter den til Jahangirs erindringer, der han forteller at folk som søkte rettferdighet, kunne få kjeden til å klinge for å vekke oppmerksomhet. På bildet står en vakt ved kjeden, og en person som kan være en som vil legge frem en sak, blir drevet bort. Erindringene forklarer hensikten og maleriet viser en konkret situasjon knyttet til tilgang. Begge deler hjelper lesningen av bildet. Et eventuelt bevart beslag må dokumenteres gjennom egne kilder til bygningen. Aga Khan Museum, keiser Jahangir ved jharoka-vinduet, AKM136.
Baksiden av arket viser kalligrafi, i tråd med albumformatet. Dette formatet har betydning når bladet sammenlignes med en illustrasjon i en krønike. Et albumblad kan romme en hoffscene og et eksempel på kalligrafi. I et håndskrift kan et maleri stå ved en fortelling om en bestemt hendelse, mens avskrift eller sammensetting av bindet gir enda en datering. Akbars illustrerte epos viser også hvordan omfang og format påvirket framstillingen og bruken av mogulmalerier. Omfang og format i Akbars Hamzanama.
Shah Jahans tronbestigelse og rang i bildet
I Royal Collection Trusts Padshahnama skildrer Bichitr hvordan Shah Jahan tar imot sine tre eldste sønner under en durbar, en formell hoffsamling. Katalogen plasserer seremonien i Agra-fortet våren etter Jahangirs død i november 1627. Maleriene på oppslaget dateres til omtrent 1630–1640. Keiseren sitter høyt i midten av salen for offentlige audienser. På balkongen kysser han sin eldste sønn Dara Shukoh på pannen. Gjerdene, de adeliges plass og tjenerne med keiserlige insignier viser hvordan tilgangen til herskeren ble ordnet. Åpningen høyt oppe trekker blikket. Royal Collection Trust, Shah Jahans tronbestigelse, RCIN 1005025.k og 1005025.l.
Prins Khurram, Jahangirs sønn, ble Shah Jahan. Kunnskap om tronfølgen gjør det lettere å kjenne igjen samme person som prins og keiser. Det bevarte bindet i Royal Collection ble avskrevet i 1656–1657. Katalogen opplyser at det er usikkert når bildene ble lagt til. Seremoni, maleri og avskrift har hver sin datering. Den høye, sentrale jharokhaen gjentas som et bildegrep for å vise rang. Plasseringen på siden forteller hvordan kunstnerne ordnet hoffet i bildet. Salens dimensjoner og avstander krever bygningsdokumentasjon. Royal Collection Trust, Padshahnama-håndskriftet, RCIN 1005025. Mogulenes tronfølge fra Akbar til Shah Jahan.
Tigerbalkongen og et maleri med Mandu som åsted
Indias arkeologiske myndighet registrerer ruinene av Nahar Jharokha på en plass øst for Dilawar Khans moské i Mandu i Malwa. En tigerfigur bar en gang marmorbalkongen og ga den navnet. Rapporten foreslår at herskeren kunne vise seg for undersåttene der. Stilen på bygningen bak peker ifølge undersøkelsen mot perioden da Jahangir oppholdt seg i Mandu. Den registrerte plasseringen, materialet og den tidligere støtten setter tolkningen i sammenheng med den bestemte ruinen. Indias arkeologiske myndighet, Nahar Jharokha og området rundt, s. 13.
Royal Collection Trust tolker Payags maleri fra rundt 1640 som en sannsynlig framstilling av en seremoni 12. oktober 1617 i palassets offentlige audienssal i Mandu. Jahangir sitter ved balkongen og gir prins Khurram en turbanpryd med edelsteiner. Under balkongen ses en jordklode, figurer, en løve og et storfe. Katalogen forklarer at den allegoriske delen ble lagt til av maleren. Ruinen og bildet angår beslektede bruksformer for balkonger i Mandu. Det kreves ytterligere bevis for å identifisere den malte balkongen som Tigerbalkongen. Royal Collection Trust, Payags audiensscene fra Mandu, RCIN 1005025.an.
I ruinbeskrivelsen bar en tiger balkongen. De to dyrene i maleriet inngår i en framstilling av styre og harmoni. Plasseringen under vinduet innbyr til en rask sammenligning. En bildetekst kan klargjøre om dyret er registrert som en bygningsdel, framstilt som dekor eller med i en allegori. Slik kan mennesker og dyr på museumsgjenstander leses.
Hva senere rajputvinduer rammet inn og lot en se
På et maleri fra rajputriket Sawar, datert til rundt 1730 og bevart i Cleveland Museum of Art, holder en adelskvinne en rose under en bue med flere fliker. Armen ligger over balustraden, der et teppe er lagt. Museet tolker teppet som et tegn på kongelig status og knytter innrammingen til at mindre hoff tok i bruk mogulkonvensjoner. Vinduet leder blikket mot kvinnen, profilen hennes og rammen rundt. Katalogen beskriver scenens karakter. Den konkrete bygningen er ukjent. Cleveland Museum of Art, adelskvinne ved et jharokha-vindu, 2018.182.
Hawa Mahal i Jaipur gir et senere bygningseksempel. Distriktets folketellingshåndbok daterer Vindenes palass til 1799, under Sawai Pratap Singh. Fasaden har fem etasjer med halvåttekantede utkragede vinduer, gjennombrutte skjermer og buede tak. Paviljongen ga hoffets kvinner et sted å se ut over byen. På albumbladet til Jahangir er det vesentlig at folket nedenfor kan se ham. I Jaipur kunne gitteret i den utkragede åpningen gi utsyn og samtidig begrense innsyn fra gaten. Folketellingshåndbok for Jaipur-distriktet, Hawa Mahal, s. 66.
Slik lager du en bildetekst om en jharokha
På et fotografi begynner du med sted, bygning og synlig del. Fortell hva vinkelen viser: undersiden, konsollene, hullene i gitteret eller takets form. Bruk en bygningsrapport for opplysninger utenfor bildet. Et nærbilde av en konsoll og en oversikt over forholdet mellom sete og gårdsplass svarer på ulike spørsmål. Rapporten fra Lahore gir materialet og tallet på støttene. Beskrivelsen av Fatehpur Sikri oppgir det høye rommet med steingitter og veien inn fra palasset.
På et maleri oppgir du museumsnummer, katalogens person eller hendelse og bildets datering. Når hendelsen har en kjent dato, kan den oppgis for seg. Beskriv plasseringen av menneskene og hvordan en tekstil eller et symbol fungerer i komposisjonen. På AKM136 er kjeden ved baldakinen til venstre, et stykke fra Jahangirs vindu. Hos Payag er bildet under balkongen allegorisk. En presis stedsangivelse i bildeteksten hjelper leseren å finne detaljene og forstå hva kilden underbygger.
Bygningsundersøkelser og museumskataloger
- Utkraging, marmor og konsoller av rød sandstein. Historiske fort i Pakistan, Lahore-fortet.
- Ombygging og senere endringer ved fortet. Indias arkeologiske myndighet, Agra-fortet.
- Opphøyd rom med gitter ved den offentlige audienssalen. UNESCOs verdensarvsenter, Fatehpur Sikri.
- Jahangirs albumblad, folk og rettferdighetskjede. Aga Khan Museum, AKM136.
- Tronbestigelse, dateringer og hoffets rangordning. Royal Collection Trust, RCIN 1005025.k og 1005025.l.
- Håndskriftets datering og komposisjonen av hoffscener. Royal Collection Trust, RCIN 1005025.
- Ruinen, den tidligere støtten og mulig funksjon. Indias arkeologiske myndighet, Nahar Jharokha.
- Payags scene, sannsynlig anledning og allegori. Royal Collection Trust, RCIN 1005025.an.
- Portrett fra Sawar og rammen rundt balkongen. Cleveland Museum of Art, 2018.182.
- Senere utkragede gittervinduer og utsikt. Folketellingshåndbok for Jaipur-distriktet, Hawa Mahal.





