Hva er bevart av Akbars rundt 1 400 Hamzanama-malerier?

Akbars Hamzanama er en illustrert persisk eventyrsyklus som ble laget for stormogulens hoff i andre halvdel av 1500-tallet. Museer beskriver ofte det opprinnelige prosjektet som omtrent 1 400 malerier, fordelt på flere bind. Dette var store bilder, malt med dekkende farger, blekk og gull på bomull som ble knyttet til papir med persisk tekst. Fortellingen handler om Amir Hamza, en litterær helt som ble forbundet med profeten Muhammads historiske onkel. De fantastiske handlingene i bildene er likevel ikke en dokumentert biografi om denne mannen.

De opprinnelige bindene er ikke bevart som komplette bøker. Enkelte bilder er nå spredt mellom museer, og et presist svar på hvor mange som finnes, krever at man oppgir hvem som har telt og hva de har telt. Metropolitan Museum of Arts kampfolio er for eksempel datert til omkring 1564–1569 og oppført med målene cirka 68,6 × 54 centimeter. Victoria and Albert Museum omtaler derimot hele produksjonen som et langvarig hoffarbeid, omtrent mellom 1562 og 1577. Årstallet på ett blad og tidsrommet for et stort verk svarer på ulike spørsmål.

Er Hamzanama en historisk beretning om Hamza?

Hamza ibn Abd al-Muttalib var en onkel av profeten Muhammad. Hamzanama bruker en skikkelse knyttet til ham som hovedperson i en vidløftig fortellingsverden. V&A beskriver historier om krigere, hekser, demoner og magiske krefter som ble fremført muntlig før Akbar fikk en versjon skrevet for hoffet. MAKs samlingspost i Wien skiller også den historiske personen fra de oppdiktede episodene som ble lagt til gjennom lang tids fortelling. Et bilde av en kjempe eller et umulig heltedåd kan derfor vise hva en fortelling inneholdt, uten å dokumentere at hendelsen fant sted.

Mets blad med prinsessen Mihrdukht gir et konkret eksempel. Hun skyter gjennom en ring som henger fra en gyllen fugl, i en episode knyttet til en fortelling om Hamzas sønn Hamid. Museumsregistreringen er en kilde til bildets motiv, materiale, datering og institusjonens tolkning. Den er ikke et øyenvitne til en historisk bueskytingskonkurranse. En navngitt person i et bilde må altså ikke forveksles med en uavhengig bekreftet hendelse.

En dastan er en fortellertradisjon med lange, sammenvevde eventyr, ikke en krønike laget for å kontrollere hvert utsagn mot samtidige dokumenter. Spenning og gjentatte helter gjør at ett folio kan vise mange figurer og flere handlinger samtidig. Betegnelsen «islamsk håndskrift» sier noe om verkets litterære og kulturelle ramme; den gjør ikke hver trollfigur til religiøs lære. Å holde dette skillet klart gir mer rom for å se hvordan kunsten skaper fart, fare og humor uten å legge historiske påstander i bildene som de ikke kan bære.

Hvordan oppstod tallet 1 400?

Cleveland Museum of Art gjengir en opprinnelig plan med fjorten bind og hundre illustrasjoner i hvert. Regnestykket gir 1 400, og Met bruker også dette tallet. V&A påpeker at tidlige opplysninger varierer mellom tolv og fjorten innbundne bind, vanligvis omtalt med omkring hundre bilder per bind. Ingen av disse tallene kommer fra en opptelling av fjorten komplette bøker som fortsatt står på en hylle. Det dreier seg om rekonstruksjoner av et verk som senere ble delt opp og spredt.

En så omfattende bestilling krevde organisert arbeid, men antall malerier forteller ikke hvor mange navngitte malere som var til stede hver dag. Mets katalog beskriver nesten hundre kunstnere over omtrent femten år. V&A beskriver en stor keiserlig verkstedgruppe ledet av mestere med iransk opplæring og med malere fra det indiske subkontinentet. Dette formidler størrelsesordenen. Det er ikke en fullstendig personalliste, og ett folio kan ha gjennomgått flere arbeidsledd. Man kan verken slutte at det var nøyaktig én maler per bilde eller at samme gruppe arbeidet på alle bladene.

Et annet stort illustrert hoffmanuskript er Shah Tahmasps Shahnama. Sammenligningen gjør det lettere å forstå hvorfor fortelling, skrift, maleri og innbinding måtte planlegges samlet. Det safavidiske verket har imidlertid sin egen historie, sitt eget format og egne bevarte gjenstander. Det kan ikke brukes som erstatning for manglende Hamzanama-folioer. Opplysningene om Akbars verk må forankres i kilder som faktisk gjelder det verket.

Når ble bildesyklusen laget?

Met skriver at Akbar bestilte verket i 1562, og daterer sitt bevarte kampblad til omtrent 1564–1569. V&A plasserer produksjonen som helhet i perioden omtrent 1562–1577. MAKs katalog bruker et videre spenn, 1557–1577, for hoffprosjektet. Disse opplysningene bør ikke presses sammen til én dag eller ett ubestridt år da alt ble bestilt, malt og bundet. Noen kataloger vurderer starten på et oppdrag, andre daterer malingen på ett bestemt objekt eller en verkstedperiode. Det er derfor fullt mulig at et blad fra cirka 1570 tilhører en produksjon som pågikk lenge både før og etter.

Arbeidet bestod også av flere oppgaver som kunne overlappe: fortellinger ble bearbeidet til persisk prosa, scener valgt ut, tekst kopiert, bilder tegnet og malt, og store lag av stoff og papir satt sammen. De tapte innbindingene gjør det vanskelig å fastslå en nøyaktig rekkefølge for alle bindene. En dato i en museumskatalog må derfor leses sammen med objektet eller prosessen den beskriver. Den bør ikke uten videre bli en dato for hele Hamzanama.

Dette var en del av Akbars tidlige kunstneriske bestillinger. Religionspolitikken hans, sulh-i kull og diskusjonene om Din-i Ilahi hører til et annet spørsmål som krever egne kilder. At en legendarisk muslimsk helt fikk en stor billedsyklus, viser ikke i seg selv hva keiseren mente under debattene i Ibadat Khana mot slutten av 1570-årene. En kunsthistorisk observasjon må ikke gjøres om til et bevis for en senere trosoppfatning.

Hva var folioene laget av, og hvor store var de?

Mets kampblad med inventarnummer 18.44.2 er registrert som blekk, dekkende akvarell og gull på stoff, montert på papir. Katalogen oppgir 68,6 × 54 centimeter for objektet; den sier ikke uttrykkelig at dette bare er størrelsen på selve maleflaten. Clevelands folio 1976.74 gir derimot et uttrykkelig sidemål på 83,7 × 67 centimeter og materialene gummitempera, blekk og gull på bomull og papir. Dette er to forskjellige blad, og målene er beskrevet med ulik presisjon. Det er ikke forsvarlig å gjøre forskjellen til én generell regel om formatet til alle 1 400 bilder.

V&A forklarer at et papirark med persisk tekst og en malt bomullsflate ble knyttet sammen til store folioer. Bildet og teksten var fysiske deler av en sammensatt side, ikke bare én illustrasjon trykt på et lite vanlig bokark. Tekst, fiber, farge, bakpapir og eventuelle senere monteringer kan undersøkes hver for seg. En digital reproduksjon viser ofte motivet tydelig, men kan skjule tekst på baksiden eller hvordan lagene er festet. Den kan heller ikke alene vise hvilken limtype som opprinnelig ble brukt.

Den brede overflaten gav rom til skikkelser, dyr, landskap, byggverk og flere samtidige handlinger. Samtidig er et stort blad utsatt for skade og kan ha blitt beskåret eller montert på nytt etter at bøkene gikk i oppløsning. Nåværende mål er ikke automatisk opprinnelige mål. Et presist utsagn om materiale og størrelse bør derfor vise til et inventarnummer og til hva museet faktisk har målt. Det er særlig viktig når man sammenligner et objektmål fra Met med et eksplisitt sidemål fra Cleveland.

Hvordan arbeidet hoffets malere og håndverkere sammen?

V&A beskriver et verksted der iransk opplærte mestere ledet kunstnere med ulike bakgrunner fra det indiske subkontinentet. Kalligrafer, bokbindere og dekoratører bidro med andre ferdigheter enn malerne. Prosjektet var ikke en mekanisk kopi av én persisk modell. Hoffets bestillinger førte sammen teknikker og fortellerformer, og Hamzanama var blant verkstedets første store oppgaver. Senere mogulmanuskripter utviklet andre måter å kombinere tekst, figurer og detaljer på. Det gjør sammenligninger interessante, men det betyr ikke at alle prosjekter hadde identisk arbeidsdeling.

Mets kampblad er tilskrevet Shravana, Dasavanta og Tara. Dette er en kuratorisk vurdering for akkurat dette objektet, ikke tre sikre signaturer på hver overlevende side. V&A omtaler ved senere illustrerte Akbarnama-håndskrifter at en innskrift kan skille en som tegnet komposisjonen fra en som la på farger. Den dokumentasjonen gjør arbeidsdeling sannsynlig som verkstedpraksis. Den identifiserer ikke av den grunn hendene på hvert Hamzanama-folio.

MAK oppgir flere navngitte illustratører som knyttes til prosjektet. En generell navneliste, stilistisk tilskrivning og en faktisk innskrift på et bestemt blad er ikke like sterke bevis. Den forsiktige beskrivelsen er at en stor organisert verkstedgruppe produserte verket under keiserlig beskyttelse, mens navngivning av enkelte malere kan være foreløpig. Vår artikkel om mennesker og dyr i islamsk kunst gir andre museumsobjekter å sammenligne figurer og bevegelser med. En slik visuell sammenligning avgjør ikke om en omstridt Hamzanama-side ble malt av én bestemt person.

Hva viser tre blad som fortsatt kan undersøkes?

På Mets kampblad med Qasim og Badi'uzzaman kjemper Hamzas støttespillere ved en paviljong mens andre grupper fyller komposisjonen. Museet daterer bladet til omkring 1564–1569 og har tre foreløpige tilskrivninger. Det er godt belegg for å beskrive en tettpakket fortellingsscene. Bildet kan derimot ikke alene fortelle nøyaktig hvilken maler som først tegnet en figur, hvem som la på gull, eller hvem som avsluttet ansiktene. Produksjonsrekkefølgen må ikke diktes ut fra et fotografi.

Et annet Met-blad viser prinsessen Mihrdukht idet hun skyter gjennom en ring som henger fra en gyllen fugl. Katalogen daterer det til rundt 1570 og knytter utfordringen til et ekteskapsmotiv som gjelder Hamzas sønn Hamid. Bildet viser at Hamzanama ikke bare består av kampscener: ferdighet, frieri, hagemiljø og en kvinnelig hovedperson driver også handlingen. Katalogens opplysning om bomull gir grunnlag for å sammenligne materialet med kampbladet, men ikke for å hevde at de to lå ved siden av hverandre i et tapt bind.

Clevelands blad viser Alamshah ved en demning. Etter museets beskrivelse hadde en motstander hevet en tung bronsepropp for å skylle bort leiren til Alamshahs far Hamza; Alamshah har drept motstanderen og hugger gjennom kjeden ved hjulet. Museet identifiserer bladet som del av bind elleve og sier at en tittel nederst på siden fortsetter teksten fra forrige blad. Dette knytter bilde og skrift til en fortløpende historie. Et løsrevet folio kan miste avgjørende sammenheng når nabosiden ikke lenger finnes. De tre bladene viser dermed både kamp, bueskyting og spor etter den opprinnelige leserekkefølgen.

Hvor mange folioer er bevart i dag?

Bare en liten del av de rekonstruerte 1 400 bildene er bevart. V&A skriver færre enn 200 og nevner seksti folioer i MAKs samling i Wien samt tjueåtte komplette blad og to fragmenter i sin egen samling. MAKs samlingsside, oppdatert i september 2026, sier derimot 200 bevarte blad på verdensbasis og seksti i Wien. Påstandene ligger nær hverandre, men er ikke identiske. Ulike registreringsdatoer, behandling av fragmenter eller avgrensninger kan forklare noe, men institusjonene oppgir ikke én felles telleregel som lar oss regne dem om til et eksakt felles total.

En forsiktig størrelsesorden er at omtrent en sjuendedel eller mindre av den anslåtte opprinnelige syklusen finnes igjen. Det er ikke en ny fullstendig global katalog. Blad finnes blant annet i New York, London, Wien og Cleveland. British Museums bilde av kjempen Zumurrud Shah er katalogisert som et Hamzanama-maleri på bomull. Inventarnummer 1925,0929,0.2 peker på ett bestemt objekt; betegnelsen «mogulminiatyr fra Akbar» alene gjør ikke det.

Spredningen gir forskere mulighet til å sammenligne maleteknikker, tekst og eierskap på tvers av samlinger, men den gjør den opprinnelige rekkefølgen vanskelig å gjenfinne. En proveniens kan fortelle hvor et blad befant seg senere uten å bevise plasseringen i et tapt bind. Skader, beskjæring og ommontering kan dessuten ha endret utseendet. Selv om to scener likner hverandre, følger det ikke at de opprinnelig vendte mot hverandre. En rekonstruert naborelasjon krever tekstlige eller materielle holdepunkter og bør merkes som tolkning når de er usikre.

Hva betydde prosjektet for mogulmaleriet?

Hamzanama gav Akbars verksted en langvarig oppgave med gjentatte figurer, skiftende landskap, byggverk, dyr og dramatiske hendelser. V&A ser de bevarte bladene som vitnesbyrd om en mogulstil i utvikling. Mets oversikt over mogulkunst før 1600 plasserer verkstedet i et større hoff med kunstnere fra persiske og indiske, muslimske og hinduistiske miljøer. Dette er kunsthistoriske sammenfatninger. Ett blad viser konkrete bildeløsninger, men ikke en enkel historie om at én tradisjon erstattet alle andre.

Prosjektets betydning blir tydelig når man studerer tingene som er igjen. En stor bomullsside viser både fortelling og materiale. En marginaltittel kan vise at et bilde fortsatte en sekvens. Senere manuskripter ordnet skrift og bilde på andre måter. Den som vil sammenligne gjentatte ranker og dekorative rammer, kan lese guiden til arabesker og planteornamenter, men Hamzanamas malerier er først og fremst fortellende bilder. Det spennende er avstanden mellom det enorme opprinnelige prosjektet slik museene rekonstruerer det, og det begrensede antallet konkrete blad som fortsatt kan undersøkes ett for ett.

Forsidebildet er en original historisk rekonstruksjon laget med hjelp av AI. Det er ikke et fotografi av et bevart Hamzanama-blad, et dokumentert bestemt verkstedrom eller en navngitt maler.

Kilder

1. Metropolitan Museum of Art, kampfolio 18.44.2 — Gir prosjektanslaget på 1 400 bilder, opplysninger om den lange produksjonen, datering rundt 1564–1569, medium, objektmål og foreløpige kunstnertilskrivninger for dette bladet.
2. Victoria and Albert Museum, «The arts of the Mughal Empire» — Beskriver fortellertradisjonen, bomull og papir, hoffverkstedet, bred produksjonsdatering, uenighet om bindtall og egne anslag over bevarte bilder.
3. Cleveland Museum of Art, Hamza-nama-blad 1976.74 — Dokumenterer fjorten-ganger-hundre-rekonstruksjonen, bind elleve, eksplisitte sidemål, materialer, demningsscenen og henvisningen til tekst på forrige side.
4. MAK Wien, samlingspost om Hamzanama — Gir et videre tidsrom, det nå publiserte tallet 200 bevarte blad og seksti i Wien samt kunstnere knyttet til verket; dette rundes ikke stilltiende sammen med V&As formulering.
5. Metropolitan Museum of Art, Mihrdukht-folio 2022.170 — Dokumenterer bueskytingsepisoden, dateringen rundt 1570 og materialet. Motivet er ikke en kilde til at den litterære konkurransen fant sted.
6. British Museum, maleri 1925,0929,0.2 — Viser en konkret registrert kjempeepisode og et maleri på bomull, slik at generelle omtaler kan kontrolleres mot ett identifiserbart objekt.
7. Metropolitan Museum of Art, «The Art of the Mughals before 1600» — Setter Akbars tidlige malerverksted inn i en bredere kunstnerisk sammenheng; det er ikke en komplett liste over bevarte Hamzanama-folioer.