
Hvorfor hadde fatimidiske vannkanner fra Fustat en sil av leire?
Se hvor silen satt i halsen. Sammenlign en hel vannkanne med spor, et halsfragment med silen på plass og et separat fragment.
En sil i en fatimidisk vannkanne er et gjennomhullet stykke av brent leire som satt inne i halsen. Når kannen knuser, kan silen bli bevart som en dekorert skive. To funn fra Fustat viser hvor skiven satt i det opprinnelige karet. Ashmolean Museum har en uglasert vannkanne med spor etter en sil i halsen. British Museum oppbevarer et fragment av en kannehals med silen fremdeles på plass.
Se først hvilken del som er bevart på fotografiet. På en hel kanne kan du følge munningen, halsen og skulderen. På et løst fragment kan du se etter kanten av leire rundt hullene, krumningen i en bevart karvegg og eventuelle bruddkanter. Museer kan bruke ordet sil om stykker i ulik tilstand. Et bilde ovenfra viser mønsteret. Et sidebilde kan vise forbindelsen med veggen i kannen.
Finn silen inne i halsen på kannen
Vannkannen EA1974.34 i Ashmolean Museum er uglasert leirgods fra 900-tallet, produsert i Egypt og funnet ved en utgravning i Fustat. Den er 18,2 centimeter høy og har en maksimal diameter på 11 centimeter. Tittelen i katalogen nevner spor etter en sil inne i halsen. Begynn med hele omrisset. Den maksimale diameteren gjelder hele kannen. For å vite bredden på munningen eller silen trengs mål av den enkelte delen. Katalogen oppgir at American Research Center in Egypt utførte utgravningen og ga kannen til museet i 1974.
Fragment 1921,0301.12 i British Museum har bevart et stykke av halsen med silen på plass. Elefantmotivet er dannet av hull og innrissede linjer. Oppføringen beskriver uglasert leirgods med en lys, gulbrun engobe, et lag av leire som er påført overflaten. Egypt er oppgitt som produksjonssted. Museet viser til sitt register for de offisielle utgravningene i Fustat. Fragmentet er datert til 900- til 1100-tallet. Skjøten viser hvor silen satt. For å fastslå hele formen på det opprinnelige karet trengs andre kilder.
Se de to gjenstandene sammen. Den ene viser omrisset av kannen og spor etter silen. Den andre har bevart den dekorerte skiven og veggen ved siden av. Veiledningen om pilegrimsflasker viser et annet eksempel på hvordan formen på karet, åpningen og bevarte deler kan brukes til å identifisere et objekt. I Fustat-kannen ligger festet inne i halsen.
Et oversiktsbilde kan vise hvor et nærbilde er tatt fra på gjenstanden. Behold opplysningen om sporene ved nummeret til Ashmolean-kannen. Legg opplysningen om den bevarte skiven ved nummeret til halsfragmentet i British Museum.
Les hvordan museet tolker funksjonen til hullene
Silen sitter på tvers av halsen mellom munningen og kroppen. Væske kan passere hullene når kannen fylles eller tømmes. Katalogen for Stockholm-silen NM 00428/1921 plasserer den svakt buede delen i overgangen mellom hals og skulder. Museet for oldtidskultur i Middelhavsområdet og Det nære østen tolker den som en barriere mot insekter og små fremmedlegemer. Museet daterer fragmentet til 1000-tallet, oppgir Fustat som opphav og gir en diameter på 6,5 centimeter.
Beskriv funksjonen som museets tolkning. Hullene som er bevart, kan undersøkes og måles. Andre kilder trengs for å bestemme det tidligere innholdet i en bestemt kanne. Uten målestokk kan størrelsen på et hull være vanskelig å anslå på et bilde. En åpning kan se mørk ut fordi området bak ligger i skygge. Undersøk om den går helt gjennom leiren eller er et innriss i overflaten. Dersom noe av kanten er brukket av, beskriv den delen av åpningen som er bevart.
Katalogen i Stockholm nevner også gråaktig uglasert leirgods og gjennombrutt dekor i midten. Et bilde ovenfra kan vise hvordan hullene er plassert. Et skrått bilde kan vise den svake buen. Oppgi det som kan ses på bildet og bruk katalogen som grunnlag for plasseringen og den foreslåtte funksjonen.
Skill mellom gjennomgående hull og innrissede linjer
Et innriss lager en fure i overflaten. Et hull går gjennom tykkelsen på leiren. På elefanten i British Museum inngår begge typer spor i samme motiv. Lys som faller langs overflaten, kan gjøre furen lettere å se. Et skrått bilde eller et sidebilde kan vise kanten på hullet og tykkelsen på leiren rundt. Beskriv de to typene spor før du forklarer hvordan de former dyret.
Silen M.2002.1.129 i Los Angeles County Museum of Art er egyptisk leirgods fra 900- til 1100-tallet. Diameteren er 5,24 centimeter. Katalogen nevner utskjæring, innrissing og gjennomhulling og beskriver en fisk som svømmer mellom bølger. Hvis katalogversjonen du bruker bare viser tekst, bruk den som kilde for identifikasjonen av fisken. Veiledningen om dyrefigurer i islamsk kunst sammenligner hvordan motiver identifiseres på andre dokumenterte gjenstander.
Finn et felles punkt på to bilder, som et hull ved siden av eller en bruddkant. Det kan gjøre det lettere å følge samme linje fra én vinkel til en annen. Forklar hva som er synlig, og knytt navnet på teknikken til det synlige sporet eller til katalogoppføringen.
Sammenlign en elefant, en mulig gaselle og en fisk
British Museum identifiserer en elefant. Oppføringen i Stockholm beskriver et firbeint dyr som går mot venstre og kan være en gaselle. Museet i Los Angeles identifiserer en fisk. Behold hvert navn ved inventarnummeret som hører til. Ved utsnitt kan et oversiktsbilde vise dyrets plass i hele mønsteret. Både åpningene og leiren som står igjen, kan forme omrisset av dyret.
Figurene ligger innenfor et avgrenset rundt felt. Kanten, gjentatte hull og figuren i midten kan beskrives for seg. Veiledningen om geometriske mønstre viser hvordan midtpunkt og gjentakelser kan følges før et motiv får navn. Studien Siler i fatimidiske kanner fra Fustat sammenligner stykker fra Metropolitan Museum of Art og andre samlinger. Den tar opp geometriske mønstre, plantemotiver, figurer og innskrifter. Undersøkelsen dekker flere samlinger. Et enkelt fragment dokumenterer mønsteret som er bevart på det.
Oppføringen i Stockholm beskriver en bakgrunn av gjennombrutte romber rundt det firbeinte dyret. To sirkler omslutter figuren, og en stripet sikksakklinje ligger mellom dem. De viktigste konturene er risset inn. En beskrivelse kan følge mønsteret fra kanten inn mot midten og beholde «mulig gaselle» som identifikasjon.
Oppgi mål og materiale for hvert fragment
Silen FSC-P-1025.501 i Smithsonians National Museum of Asian Art tilskrives Egypt i fatimidetiden, fra slutten av 900-tallet til 1000-tallet. Det bevarte stykket er 2,9 centimeter høyt, 6,1 bredt og 6 dypt. Oppføringene i Los Angeles og Stockholm oppgir hver en diameter. Målene viser forskjellige sider ved de bevarte stykkene. En kant, en ring av leire eller en rest av en brukket vegg kan påvirke totalmålene selv om mønsterfeltet ser like stort ut.
Oppgi leirgodset og overflatebehandlingen hver for seg. Fragmentet i British Museum har en lys, gulbrun engobe og er uglasert. Kannen i Ashmolean er også uglasert. Andre typer keramikk kan ha glasur eller annen overflatedekor. Veiledningen om metallglans på islamsk keramikk forklarer en overflatebehandling til sammenligning. For stykkene fra Fustat kan de gjennomgående hullene, leirgodset og et dokumentert belegg knyttes til hver sine opplysninger.
Sjekk om målestokken ligger i samme plan som skiven når du sammenligner bilder. På et bilde rett ned i halsen kan den nære munningen se stor ut og silen lenger inne liten. Et sidebilde kan vise hvor mye av veggen som gjenstår. Hvis museet bare oppgir totalmål, bruk den betegnelsen. British Museum gir 8 centimeter diameter og 7,5 centimeter dybde for halsfragmentet.
Smithsonian oppgir at det uglaserte fragmentet er en del av et større knust kar, med silen intakt. Stykket tilhører Freer Study Collection og var en gave fra Toledo Museum of Art. Det knuste karet, den intakte silen og gaven er forskjellige opplysninger i den samme registreringen.
Hold utgravningsopplysninger og samlingshistorie fra hverandre
British Museum henviser til registeret for funnstedet i Fustat. Ashmolean oppgir hvem som gjorde utgravningen og fører opp gaven fra 1974 for seg. Queensland Museums beretning om gjenstandene etter De Tournouër beskriver en gruppe fra Fustat gjennom et brev knyttet til gaven. Museet beskriver en sil av leire som satt i overgangen mellom hals og skulder. Brevet omtaler utgravningen av et hus og at gjenstandene ble skaffet gjennom Ali Bey Bahgat. Angi at museet bygger på brevet. En bestemt utgravningskontekst for et enkelt fragment krever dokumentasjon av det fragmentet.
Oppgi datering, foreslått produksjonssted, funnsted og erverv hver for seg. En katalog kan oppgi Egypt som produksjonssted uten å oppgi et funnsted. Gaveåret viser når museet fikk gjenstanden. Middelalderdateringen gjelder selve gjenstanden.
I Stockholm ble silen kjøpt fra samlingen til F. R. Martin i 1921. Opplysningen om utgravningen i Fustat bygger på hans forklaring. Dateringen til 1000-tallet bygger på sammenligning med en lignende sil som ble funnet ved utgravning og datert ved hjelp av myntfunn. Behold det enkelte grunnlaget ved hver opplysning.
Skriv en bildetekst til den delen som er bevart
Oppgi navn på gjenstanden, institusjonen og inventarnummeret. Si om bildet viser en kanne med spor, et halsfragment med den gjennomhullede skiven på plass eller en sil som er registrert for seg. Beskriv spor som hull eller innriss når dokumentasjonen støtter det. Tilføy dato og mål med enhet og betegnelse. Hvis katalogen nevner en mulig gaselle, behold dette forbeholdet i teksten.
På et bilde fra siden kan du vise silens plassering. På et bilde ovenfra kan du vise mønsteret. Bruk oversikten til å finne plasseringen av et utsnitt. Ashmolean-kannen viser karformen og sporene. Fragmentet i British Museum viser hvor dets egen sil sitter. Oppføringene i Los Angeles, Stockholm og hos Smithsonian gir mål og identifikasjoner av sine egne stykker.
Illustrasjonen øverst kan beskrives som en gjennomhullet sil av leire inne i halsen på en kanne. På et foto av Ashmolean-kannen kan du nevne sporene i halsen og legge til inventarnummeret.
Katalogoppføringer og videre lesning
- Ashmolean Museum, EA1974.34 dokumenterer vannkannen og silsporene i halsen.
- British Museum, 1921,0301.12 dokumenterer elefanten og silen i halsfragmentet.
- Museet for oldtidskultur i Middelhavsområdet og Det nære østen, NM 00428/1921 beskriver den mulige gasellen og den foreslåtte funksjonen.
- LACMA, M.2002.1.129 oppgir teknikker og fiskemotiv.
- Siler i fatimidiske kanner fra Fustat sammenligner mønstre på tvers av samlinger.
- Smithsonian, FSC-P-1025.501 oppgir mål og tilskriving for fragmentet.
- Queensland Museum, gjenstandene etter De Tournouër beskriver samlingshistorien og silens plassering.





