
Veldedighet i islam uten penger: eksempler på sadaqa i hverdagen
Hva kan regnes som sadaqa utover å gi penger? Les om gode ord, praktisk hjelp, mat og hensynet til den som får støtte.
Veldedighet i islam kan være å si noe vennlig, hjelpe noen med å bære, vise veien for en person som har gått seg vill, eller fjerne noe som kan skade folk på en sti. Hadithsamlingene bruker ordet sadaqa om slike handlinger og om materielle gaver. Det er en annen person som får nytte av handlingen. Slik hjelp er mulig selv for en som ikke har penger å gi.
Sadaqa kan også betegne en frivillig gave i form av mat, penger eller brukbare ting. Den pålagte zakat har egne regler om hvilke verdier plikten gjelder og hvem som kan motta. Sammenligningen av zakat og sadaqa forklarer når forskjellen er viktig. Eksemplene her viser hvordan hjelp kan se ut i en vanlig hverdag, og hvilke tekster som omtaler den.
Hverdagslige handlinger som hadithene kaller sadaqa
I Sahih Muslim 1009 overleverer Abu Hurayra flere eksempler i et kapittel om gode handlinger som regnes som sadaqa. Listen nevner å handle rettferdig mellom mennesker, hjelpe noen med et ridedyr eller en byrde, si et godt ord, gå til bønn og fjerne noe skadelig fra veien. Først nevnes menneskets ledd og hver nye dag. Resten av beretningen viser hva det å gi kan innebære i løpet av dagen.
Ridedyret og byrden hører til måten folk reiste på i situasjonen beretningen beskriver. I dag kan det å holde opp en dør for noen med flere poser eller å spørre om en nabo vil ha hjelp med en eske, være lignende eksempler. Dette er anvendelser i nåtid. Selve beretningen har sine egne ord og konkrete eksempler som leseren kan finne i samlingen.
I svaret om forskjellen mellom sadaqa og zakat bruker Egypts Dar al-Ifta denne hadithen for å forklare hvor vid betydning ordet sadaqa kan ha. Hvis du møter ordet «veldedighet» i en oversettelse, sjekk hva den aktuelle teksten dreier seg om. Det kan være en betaling med egne vilkår, en frivillig gave eller de gode handlingene som blir beskrevet her.
Vennlige ord, veivisning og oppmerksomhet
Jamiʿ al-Tirmidhi 1956 tar opp flere tilfeller, som å smile til noen, vise veien for en som har gått seg vill, og hjelpe en person som ser dårlig. Dette er handlinger det går an å forestille seg i hverdagen. En vennlig hilsen kan berolige noen. En veibeskrivelse kan spare en annen for en unødvendig omvei.
Hva som er nyttig, kommer an på hva den andre trenger. På en stasjon kan du vise retningen og spørre om de ønsker følge. På jobb kan en kort forklaring hjelpe en ny kollega som ikke fikk med seg begynnelsen av en samtale. Når personen selv kan velge, gir et spørsmål før du griper inn dem mulighet til å si hva som vil hjelpe. Du kan bruke slike moderne eksempler når du skal forklare hva handlingene har til felles.
Sett det gode ordet i Muslim 1009 ved siden av smilet og veivisningen i Tirmidhi 1956. En vennlig tone og god informasjon kan komme gjennom samme handling. Guiden til å lese hadithhenvisninger forklarer hvorfor navnet på samlingen og nummeret bør stå sammen, slik at andre kan finne hvert enkelt eksempel.
Å gjøre et felles sted lettere å bruke
Begge beretningene nevner å fjerne en hindring eller en gjenstand som kan skade folk på veien. I svaret sitt om å fjerne skadelige gjenstander fra et sted der folk går peker Dar al-Ifta på gevinsten for dem som går forbi. Institusjonen gjengir kommentarer som inkluderer små hindringer, for eksempel en stein eller en torn. En person kan få nytte av en åpen vei uten noen gang å vite hvem som ryddet den.
Se for deg en eske foran inngangen til et grendehus. Hvis den står der ved en feil, kan den som er ansvarlig si hvor den skal settes. Hvis den er farlig eller veien er et offentlig ansvar, er det tryggere å melde fra til den som har tilsyn. Målet er å gjøre det lettere for den neste personen å komme fram. Det kan være nyttig å bruke tid på å varsle, selv når ingen får noe direkte fra deg.
Hvis den samme hindringen dukker opp flere ganger, kan den som drifter stedet spørre om det er en bedre plass for leveranser. De som bruker døra, kan forklare når den pleier å bli blokkert. En løsning som tar hensyn til det, kan hjelpe besøkende også neste gang. Det moderne eksempelet viser hvordan det er mulig å gjøre noe for dem som bruker en felles plass.
Å gi mat og utstyr mottakeren kan bruke
Koranen 2:267 handler om å gi av det som er godt og advarer mot bevisst å velge noe dårlig som en selv ville nøle med å ta imot. Før du fyller en eske til utdeling, kan du spørre om varene kan brukes der de kommer fram. En pose med mat som passer, et varmt og helt teppe og et redskap som fortsatt fungerer, svarer på ulike behov.
Hvis en familie har bedt om bestemte matvarer, kan du ta med det de faktisk spurte etter. Hvis et matlager ber om holdbare varer i en bestemt kategori, finn ut hvilke varer det har kapasitet til å ta imot. Oppbevaring, transport og mulighet til å bruke tingene påvirker hva som hjelper. Artikkelen om det osmanske imaret og stiftelsen bak det gir et historisk eksempel på hvordan et kjøkken og dets ressurser kunne organiseres.
I USA henviser nettverket Feeding America folk til den lokale matbanken i sitt råd om matdonasjoner. En utdeling i et annet land kan ha andre retningslinjer. Spør om hva de tar imot og når varene kan leveres. Ved en felles innsamling kan dere dele svarene, slik at bidragene passer til det stedet kan lagre og dele ut.
Å gi uten å gjøre mottakeren til skamme
Koranen 2:262–264 handler om å bruke av det man har uten etterpå å minne noen om sin gavmildhet eller såre dem. Gode ord og tilgivelse får en høyere plass enn en gave som følges av krenkelse. Koranen 2:271 omtaler å gi åpent og å gi diskret til dem som trenger hjelp. Sammen er de relevante både for hva som blir gitt, og hvordan det skjer.
En organisasjon kan si takk til frivillige og fortelle hva en innsamling har oppnådd, uten å gi fra seg private opplysninger. Den kan fortelle hvor mange matposer som ble delt ut, uten å navngi eller fotografere familiene. I en samtale med én person er det mulig å gi vedkommende rom til å takke ja eller nei. Hvis du trenger å undersøke selve organisasjonen, viser guiden til å kontrollere en veldedig organisasjon hvor du kan finne offentlig informasjon.
Tenk på to måter å gi samme matpose. I den første spør giveren hva som trengs, og avtaler et rolig sted å levere. I den andre forteller noen om mottakerens private forhold for å rose giveren. Innholdet kan være likt. Versene retter også oppmerksomheten mot hva mottakeren opplever mens hjelpen gis og etterpå. Måten det hele blir organisert på, kan ha betydning for den som tar imot.
En innsamling kan beskrives med antall varer, hva de brukes til og når det går an å levere. Hvis en adresse trengs for å gi ut en pakke, kan opplysningen brukes av dem som skal levere, uten at den blir del av den åpne rapporten.
Når en handling fortsetter å være til nytte
Sahih al-Bukhari 2320 gir et eksempel om planting og såing. Det et menneske, en fugl eller et annet dyr spiser av det som ble plantet, regnes ifølge beretningen som veldedighet for den som plantet. Sahih Muslim 1631 handler i en annen situasjon om vedvarende veldedighet, kunnskap som er nyttig, og et rettskaffent barn som ber for den avdøde. Beretningene har hvert sitt eksempel på nytte som varer utover det første øyeblikket.
I en felles hage kan tiden som går med til å plante og stelle, komme mennesker til gode senere. Det krever et egnet sted og en avtale med dem som passer på det. Planteeksempelet handler om at andre bruker det som ble plantet. Historien om en stiftelse som driver et imaret, gir også et spørsmål om hvilke ressurser som holder en tjeneste i gang.
Å velge en hjelp som faktisk kan brukes
Begynn med et behov du klarer å identifisere. Hvis noen leter etter informasjon, prøv å gi en opplysning du har sjekket, eller hjelp dem å finne en som har ansvar. Hvis de trenger hjelp med en oppgave, spør hvilken del du kan bidra med. Hvis en gruppe trenger utstyr, finn ut hva den får brukt. Se også etter små hindringer eller utydelige skilt på steder folk bruker sammen.
Under en innsamling kan dere bli enige om hvem som tar imot det dere har spurt etter, og hvem som står for leveringen. For personlig hjelp kan dere begynne med ett spørsmål om hva som trengs. Oppgi riktig kilde hvis du forklarer hvorfor et eksempel kalles sadaqa. Muslim 1009 har det gode ordet og hjelpen med en byrde. Tirmidhi 1956 omtaler det å vise veien. Koranen 2:262–264 handler om måten å gi på. Da kan leseren finne det kilden sier før dere knytter den til noe dere kan gjøre selv.





