Hva er hensikten med aqiqah ved et barns fødsel?

Hva er hensikten med aqiqah ved et barns fødsel?

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Aqiqah uttrykker takk til Allah for et barn. Les hva kildene sier om den sjuende dagen, navngivning, sølvgaven og deling av mat.

Aqiqah er et islamsk ritual som markerer et barns fødsel. Hensikten er å takke Allah for barnet. Sentralt står et dyreoffer på den nyfødtes vegne. Når kjøttet deles, kan også slektninger, naboer og familier som trenger hjelp, få del i anledningen. I dagligtale bruker familier dessuten ordet aqiqah om en samling der de feirer fødselen.

Sunnimuslimske hadithsamlinger og juridiske uttalelser gir opplysninger om offeret, tidspunktet, navnet og gavene. En overlevering forteller hva profeten Muhammad sa eller gjorde. En rettslærd forklarer hvordan flere beretninger er forstått. En invitasjon viser hva en familie har planlagt for gjestene. En leser kan bruke hver av disse kildene til å forstå hvorfor ulike familier kan markere fødselen på forskjellige måter.

Hvorfor aqiqah uttrykker takk for en fødsel

I Sahih al-Bukhari 5472 gjengir Salman ibn Amir al-Dabbi en uttalelse som knytter et offer til en gutts fødsel. På samme side står en egen samtale om hvem al-Hasan al-Basri hørte en overlevering om aqiqah fra. Den første delen gir forbindelsen til fødselen. Den andre sier noe om hvordan opplysningen ble overlevert. Kapitteloverskriften handler om å avverge skade for barnet, og viser hvor redaktøren plasserte teksten.

Egypts Dar al-Ifta forklarer hensikten i sin arabiske uttalelse om aqiqah og deling av kjøttet. Der beskriver institusjonen aqiqah som en måte å takke Allah for et barn på. I den juridiske sammenhengen brukes ordet om offeret. På en invitasjon kan ordet omfatte hele samlingen. Kanskje får gjestene hilse på barnet, høre navnet for første gang eller spise et måltid sammen.

I Sunan Abi Dawud 2843 husker Burayda hvordan folk i hans eget miljø markerte en fødsel før islam, og forteller om en endring etter islams fremvekst. Dar al-Ifta viser til den overleveringen i omtalen av ritualets historie. Burayda forteller om det han kjente fra sin egen gruppe. Det gir et historisk eksempel som kan ses sammen med de senere tekstene om hvordan aqiqah ble forstått og praktisert.

Hvilke kilder beskriver offeret og dets religiøse status?

I Jamiʿ al-Tirmidhi 1516 spør Umm Kurz om aqiqah. Svaret gjengitt i denne overleveringen omtaler to sauer for en gutt og én for en jente. I versjonen av Sunan Abi Dawud 2841 som er brukt her, forteller Ibn Abbas at Muhammad ofret for hvert av barnebarna Hasan og Husayn, og beskriver én vær for hver av dem. Den ene kilden gjengir et svar på et spørsmål, mens den andre forteller om to konkrete tilfeller. De viser hvorfor en vanlig anbefaling kan avvike fra det en rettslærd anser som tilstrekkelig.

I Maliks Muwatta, bok 26, overlevering 7 beskriver Malik praksisen i sitt eget miljø. Der ble det brukt ett dyr, enten barnet var gutt eller jente. Han omtaler aqiqah som ønskelig og sier at familien kan spise og gi bort noe som veldedighet. I uttalelsen som er nevnt ovenfor, kaller Dar al-Ifta aqiqah en særlig anbefalt praksis. Institusjonen regner én sau som tilstrekkelig for en gutt eller jente og anbefaler to for en gutt. Det er vurderingen i denne uttalelsen.

Hvis to tekster oppgir forskjellige antall, kan du se etter hva hver tekst bygger på. Den ene kan gjengi en overlevert uttalelse, den andre en fortelling om hva noen gjorde eller en rettslærds tolkning. Veiledningen om hvordan en hadith og overleveringskjeden leses viser hvor du finner teksten, navnene i kjeden og nummeret på oppføringen. Da har neste leser en presis referanse å gå tilbake til.

Hvorfor familier nevner den sjuende dagen

Den sjuende dagen er nevnt i Samuras overlevering i Jamiʿ al-Tirmidhi 1522. Der knyttes offeret til denne dagen. Samme tekst omtaler også at barnet får navn og at håret på hodet barberes. Den ene referansen gjør det mulig å kontrollere hvorfor de tre handlingene opptrer sammen i mange forklaringer.

Muftikontoret for de føderale territoriene i Malaysia beskriver den sjuende dagen som foretrukket i sitt svar på et spørsmål om en tidligere dag. Det viser til et sjafiittisk syn som tillater at offeret skjer før eller etter den sjuende dagen når barnet er født. Dar al-Iftas engelske forklaring av aqiqah åpner også for å gjøre det etter fødselen og nevner anbefalte dager. I begge tilfeller kan du lese spørsmålet ovenfor svaret for å se når rådet kommer til anvendelse.

Når noen spør når aqiqah skal skje, kan det gjelde tidspunktet for offeret eller for slektstreffet. Overleveringen gir et utgangspunkt for å forstå dagen for offeret. Meldingen fra verten oppgir når gjestene skal komme. Gjelder invitasjonen et måltid på en bestemt dag, kan du bruke den datoen for samlingen.

Hvor kommer navngivningen og sølvgaven fra?

Samura nevner navngivning sammen med den sjuende dagen. Sahih Muslim 2315 gir et annet eksempel. Ifølge Anas fortalte Muhammad at han hadde fått en sønn den natten og gitt ham navnet Ibrahim. De to overleveringene viser forskjellige situasjoner der navngivning omtales. Når slektninger samles, kan de også få høre et navn foreldrene allerede har valgt.

En egen beretning knytter barnets hår til en gave. I Maliks Muwatta, bok 26, overlevering 2 står det at Fatima ga sølv i en vekt som svarte til håret til barna hennes. Beretningen nevner Hasan, Husayn, Zaynab og Umm Kulthum. Jamiʿ al-Tirmidhi 1519 har også en overlevering om en sølvgave i forbindelse med Hasan. Al-Tirmidhi bemerker i den arabiske teksten at overleveringskjeden har et brudd. Merknaden gjelder den konkrete oppføringen.

Sølvet i disse beretningene beskrives som en frivillig gave. I denne sammenhengen kalles det sadaqah. En porsjon kjøtt fra offeret er en annen form for gave. I en oversikt kan det ene eksemplet ha en henvisning til fortellingen om Fatima, mens det andre viser til teksten om deling. Framstillingen av sadaqah og zakat forklarer begrepene som brukes om frivillig hjelp og obligatoriske bidrag.

Hvem spiser sammen eller får en porsjon?

Malik omtaler både mat som spises i familien, og noe som gis som veldedighet. Dar al-Ifta behandler måltider, gaver og hjelp i sin uttalelse om å dele kjøttet fra aqiqah. Etter institusjonens oppfatning kan familien spise og dele med slektninger, naboer og mennesker i nød. Den omtaler både tilberedte og rå porsjoner som mulige å gi videre.

I samme uttalelse kommer eldre rettslærde til orde. Al-Mardawi beskriver tredeler til husholdningen, gaver og veldedighet som en anbefaling i den hanbalittiske skolen. Han åpner for at familien kan spise mer. Den malikittiske lærde al-Kharashi omtaler servering for familien, naboer og personer med ulik økonomi. Dersom du ser et skjema med tre like deler, gir navnene en måte å finne den aktuelle tolkningen og se hva den sier om handlingsrom.

Et måltid hjemme samler de nærmeste som kan komme. En porsjon til en nabo eller mat til andre familier kan nå fram til personer som ikke er til stede. Spørsmålet om hvem som sitter ved bordet, gjelder møtet. Spørsmålet om hvem som får mat, gjelder også delingen utenfor hjemmet. Her ligger noe av forklaringen på at aqiqah kan ha en betydning utover selskapet.

Hva kan en invitasjon til aqiqah bety?

I Egypt tar Dar al-Ifta opp skikken med å dele søtsaker og gaver med barn og gjester i sin uttalelse om feiringen subuʿ. Institusjonen beskriver dette som en sosial skikk som kan uttrykke takk, spre glede og styrke bånd mellom mennesker. Den omtaler offeret ved aqiqah i en egen del av den samme uttalelsen. En familie kan derfor bruke begge uttrykkene om markeringer rundt den samme fødselen.

I en annen invitasjon kan det stå bare aqiqah, fulgt av tidspunktet for et besøk og et måltid. En familie kan også fortelle at barnet er født og dele mat uten en stor samling. En gjest kan lese om vertene ønsker besøk, inviterer til middag eller vil kunngjøre barnets navn. Overleveringen og de juridiske uttalelsene forklarer bakgrunnen for offeret.

Eksemplet fra Egypt sier også noe om hva en slik kilde kan fortelle. I uttalelsen er spørsmålet hvordan skikken med gaver og søtsaker forstås. Det er derfor verdt å beholde navnet subuʿ og den egyptiske sammenhengen når eksemplet omtales. En invitasjon fra en bestemt familie gir mer presis informasjon om hvordan deres egen markering er lagt opp.

Hvordan et hjelpeprogram markerer den samme anledningen

Aqiqah-programmet til Islamic Relief Worldwide beskriver hvordan organisasjonen deler ut kjøtt til familier som trenger støtte, på vegne av givere. Årsrapporten for 2024 fra Islamic Relief Bangladesh omtaler aqiqah som en form for matvarehjelp. Rapporten omtaler utdelingen ved eid al-adha i et eget avsnitt. Det er et eksempel på hvordan en bestemt organisasjon fører offentlig oversikt over ulike aktiviteter.

Aqiqah markerer en fødsel. Qurbani i forbindelse med eid al-adha viser til offeret knyttet til høytiden, som omtales i veiledningen om de to eid-høytidene. I begge programmene kan noen motta mat. Navnet på programmet viser hvilken anledning det gjelder, og rapporten kan gi opplysninger om hvem maten når.

En familie som ønsker å gi gjennom en organisasjon, kan se etter hvilke husholdninger programmet når, og hvor organisasjonen publiserer rapporter. Veiledningen om å undersøke en veldedig organisasjon før man gir forklarer hvor registreringen og rapportene finnes. De tidlige kildene forklarer det religiøse utgangspunktet i takk for fødselen. Programbeskrivelsen viser hvordan delingen kan foregå hos en bestemt organisasjon.