Tegl, hjørnetromper og kuppel i samanidenes mausoleum i Bukhara

Tegl, hjørnetromper og kuppel i samanidenes mausoleum i Bukhara

Muslim Post Editorial Desk@muslimpost

Finn det flettede teglmønsteret, den øvre arkaden og de fire hjørnetrompene i samanidenes mausoleum ved hjelp av tegninger, fotografier og oppmålinger.

Samanidenes mausoleum i Bukhara er bygd av brent tegl. Det samme materialet danner det kvadratiske gravkammeret og mønstrene som er synlige på veggene. Rundt de store buene ligger teglsteinene i et mønster som minner om flettingen i en kurv. Nær taket går en rad mindre buer rundt bygningen. Inne spenner buer over fire hjørner og danner en åttekantet overgang fra det kvadratiske rommet til kuppelen. Begynn der to vegger møtes, og se opp etter buen som går over hjørnet.

Fotografier og tegninger svarer på ulike spørsmål om bygningen. Et fasadefoto viser flettemønsteret og skyggene fra teglsteinene. Et snitt eller et fotografi av interiøret viser plasseringen av hjørnene og kuppelens fot. Et gammelt postkort viser omgivelsene før noen av endringene på 1900-tallet. Skriv ned typen kilde og datoen sammen med det du ser. Et oversiktsfoto ved siden av et detaljbilde kan vise hvor på fasaden detaljen sitter.

Se det kvadratiske kammeret og taket fra ulike vinkler

Archnets oppføring om mausoleet til Ismail Samani beskriver en kube som smalner litt oppover. Kuppelen over den er trukket inn fra ytterveggens flate. Bildearkivet inneholder en arkitekttegning, historisk fotomateriale og nyere digitale bilder. Se først på et bilde som viser hele fasaden. Bruk så et bilde tatt på skrå til å finne kuppelen og delene ved hjørnene. Sett rett forfra kan omrisset skjule avstanden mellom veggflaten og kuppelens fot. På et skrått bilde er det lettere å se hvordan de ligger i forhold til hverandre.

Melanie Michailidis’ studie av bygningen og dens oppdragsgivere beskriver en kube med kuppel, en sidelengde på rundt ti meter og en inngang på hver side. Hun påpeker at bygningen står på skrå i forhold til himmelretningene. Bruk plantegningen før du kaller et fotografi en nord- eller østfasade. Dersom bildeteksten mangler himmelretning, kan du beskrive fasaden ut fra inngangen som er synlig. Den omtrentlige sidelengden forteller om bygningens størrelse. Oppmålingen kan brukes til å skille veggenes indre og ytre grenser.

Det flettede teglmønsteret rundt inngangen

Tegl fungerer som byggemateriale og som dekor. Archnet beskriver et teglforband som minner om kurvfletting rundt den sentrale bueåpningen. I buesviklene, feltene mellom buens kurve og rammen rundt, ligger teglsteinene diagonalt. Følg retningen på de synlige tegloverflatene fra det store veggfeltet mot buen. Endringer i retning eller fremspring påvirker hvordan sollyset faller på flaten. Finn først sviklene på et oversiktsbilde. Se deretter nærmere på hvor steinene skifter retning.

Sammenlign fugene på oversiktsbildet og i et nærbilde. En enkelt kant som stikker ut, kan kaste en mørk stripe. Flere steiner ved siden av hverandre kan kaste flere striper på rad. På et fotografi kan de se ut som malte streker. Bruk et bilde fra en annen vinkel for å sjekke om stripen følger kanten av steinen. Veiledningen om islamske geometriske mønstre viser hvordan du kan følge enheter som gjentas. På mausoleet er mønsteret murt i tegl, og fugene er derfor en del av det du undersøker.

I oppmålingsstudien oppgir Dilrabo Tosheva utvendige mål i plan på 10,8 ganger 10,7 meter og innvendige mål på 7,20 ganger 7,20 meter. Hun oppgir to vanlige teglformater, 23 ganger 23 ganger 3 centimeter og 24 ganger 24 ganger 3,5 centimeter. Hun beskriver også fyll av steinrester og gjørme mellom veggens to teglflater. Målene gjelder ulike deler av bygningen. Bruk et oversiktsbilde for ytterkonturen, en plantegning for skillet mellom inner- og ytterkant og et nærbilde for den synlige teglen. Et fotografi av én teglflate viser overflaten. Oppmålingsstudien gir opplysningen om fyllingen bak den.

Inngangsbuen og den øvre arkaden

Hovedbuen ligger midt på hver fasade. Over den går en rekke langt mindre buer. Oppføringen i Iran Turan ved Universitetet i Leiden beskriver ti små buer på hver side og stukkatur på de slanke småsøylene. Archnet knytter den utvendige arkaden til et innvendig galleri. Oppgi hvor småsøylene står, og hvilket materiale dekoren er laget av. Teglmønsteret i det store veggfeltet kan beskrives ved hjelp av den delen av bildet der det er synlig.

Tell åpningene på én side om gangen. Bruk et frontalt bilde til å finne begge endene av rekken. På et skrått fotografi kan rekkene på to sider se ut som én sammenhengende rekke rundt hjørnet. Søylene som står inntil veggene ved hjørnene, inngår i komposisjonen av det kvadratiske volumet. Høyere oppe flankerer mindre kuppelformede deler det sentrale taket. Et utvendig bilde kan vise plasseringen deres. Et bilde av interiøret viser buene som danner overgangen til kuppelen.

De fire hjørnetrompene inne i gravkammeret

En hjørnetrompe spenner over hjørnet i et kvadratisk rom. I Bukhara danner fire slike overganger en åttekantet sone under kuppelen. Finn sammenføyningen mellom to vegger og se etter buen som går over hjørnet. Når du følger kuppelens fot rundt kammeret, veksler feltene over veggene med feltene over hjørnene. Veiledningen om tromper og pendentiver forklarer de to konstruksjonsformene. I et fotografi er det lettere å plassere trompen når både buen og de to veggene vises.

Michailidis beskriver en ribbe som deler hver trompe i to trekantede felt, og ulike teglmønstre over og under. Finn først hele hjørnebuen på et bilde av interiøret. Følg deretter den midtre ribben og se hvor dekorbåndet ligger i forhold til hele buen. Den øvre arkaden og den åttekantede sonen ligger på hver sin plass. Et snitt viser høyden på de to delene i forhold til hverandre, og et fotografi viser teglens overflate. Hvis bildene står ved siden av hverandre, kan bildeteksten vise hvor detaljen ligger i snittet.

Figur 2 i studien viser et hjørne sammen med de små åpningene over det. Michailidis registrerer kvadratiske og rombeformede mønstre øverst i rommet og flettemønster lenger nede. Hun skiller også mellom ribber med bånd som ligner perlerader og ribber med rombemotiver. Et fotografi av ett hjørne viser mønstrene på det stedet. Se på plantegningen og andre tilgjengelige interiørbilder før du omtaler et mønster som felles for alle fire hjørner.

Restaureringen og omgivelsene på daterte bilder

Oppføringen fra Leiden gjengir et postkort med et fotografi tatt mellom 1922 og 1934. Den viser også et nyere fotografi og omtaler arbeidet fra 1937 til 1939, ledet av Boris Zasypkin med deltakelse fra lokale håndverkere, blant dem Shirin Muradov. Den beskriver fjerning av puss som ble lagt på senere, og gjenbruk av teglstein fra utgravninger. Det står også om endringer på gravplassen og husene i nærheten i 1930-årene. Oppgi tidsrommet for opptaket hvis du bruker postkortet til å beskrive omgivelsene.

Sammenlign den samme veggen på daterte bilder dersom kildene viser hvilken vegg det er. Få hjørnene og den store åpningen til å samsvare før du sammenligner mørtelfugene. Lys, avstand og trykkvalitet kan endre hvordan en fuge ser ut. Knytt opplysninger om erstattede eller gjenbrukte teglsteiner til dokumentasjonen av arbeidet. Veiledningen om vedlikehold av den store moskeen i Djenné tar for seg en annen bygning og et annet materiale. Restaureringsdokumentasjonen i Bukhara gjelder et monument av brent tegl.

Dateringen av bygningen og sporene etter begravelser

Archnet oppgir byggeperioden som 892 til 942 og diskuterer en ferdigstillelse før 943. Oppføringen bruker et stiftelsesdokument for å vurdere om mausoleet kan ha vært bestilt for faren til Ismail. Michailidis beskriver den bevarte teksten som en avskrift fra 1500-tallet av et dokument fra 900-tallet. Hun nevner også en treplate knyttet til Nasr II, som døde i 943, og regner det som mulig at Ismail ble gravlagt her. Kildene belyser ulike spørsmål om bygningen, oppdragsgiverne og gravleggingene. Veiledningen om waqf-stiftelsesdokumenter forklarer hva et slikt dokument kan inneholde, og hvordan det kan være knyttet til bruken av bygningen.

Dilrabo Toshevas nye vurdering av samanidenes mausoleum bygger på en plan over stedet, innskrifter, stiftelsesdokumenter og arkeologisk sammenligningsmateriale. Hun undersøker mulige forbilder og argumenterer mot å tilskrive alle trekkene én byggetradisjon. Michailidis legger fram sin egen tolkning av Ismails rolle som oppdragsgiver og av bruken av persiske og sentralasiatiske former. Oppgi hvem som har foreslått hver tolkning. Teglsteinene, buene og trompene kan også beskrives direkte med tegninger og fotografier.

Bruk en kilde som passer til bildeteksten

Oppgi om bildet viser en fasade, et interiør, et snitt eller et datert arkivbilde. Velg én del som er lett å se. Oppgi målestokk eller orientering hvis kilden gir den. Vis plasseringen av en bue som står midt på veggen. Spenner buen over et innvendig hjørne, ta med veggene som møtes der. På sammenlignende bilder er det lettere å finne den øvre arkaden når hele rekken med åpninger er synlig.

Verdensarvoppføringen for Bukharas historiske sentrum nevner mausoleet blant de eldste bevarte monumentene i byen. Usbekistans rapport om bevaringstilstanden fra 2016 dokumenterer en endring av verneområdet som tok inn mausoleet og bassenget. Rapporten viser en moderne forvaltningsgrense. Bruk kildene om arkitektur, utgraving og restaurering når du beskriver den eldre bygningen. Hvis hvert dokument står sammen med den delen det beskriver, kan leseren kontrollere bildet og bildeteksten hver for seg.

Arkitekturkilder og videre lesning