
Slik er en minbar bygd opp: dører, trapp, repos og baldakin
Lær å kjenne igjen dører, trinn, sidepaneler og baldakin på en minbar med eksempler fra Kairouan, Marrakesh og museenes konserveringsrapporter.
En minbar er en opphøyd prekestol i en moské. På mange historiske eksemplarer fører en inngang i gulvhøyde til en trapp opp til et lite repos. En kuppel eller baldakin kan dekke reposet. Langs sidene av trappen sitter det ofte utskårne eller innlagte paneler. Delene er lettest å kjenne igjen på et fotografi som viser forsiden og en av sidene samtidig. Forsiden viser inngangen, mens sidebildet viser hvilken vei trappen stiger.
Hva man kan lese ut av en bevart gjenstand, avhenger av hvilke deler som fortsatt finnes. En hel minbar viser hvordan inngangen, trappen og den øverste konstruksjonen henger sammen. Løse dørblad kan vise sammenføyningene i treverket på nært hold. Hvis bare ett utskåret bord er bevart, kan en samlingsoppføring noen ganger fortelle om det satt ved et trinn eller langs siden. Eksemplene nedenfor viser hvilke deler som er bevart, hvilke som er restaurert, og hva som er kjent fra eldre fotografier.
Fra dørene langs trappen til baldakinen
En minbar av tre i Victoria and Albert Museum viser helheten. Registreringen av 1050–1869 beskriver en dør med to dørblad under en frise av muqarnas. Bak døren fører sju trinn til et lite repos under en løkformet kuppel. Sett fra siden fyller trekantede sidepaneler rommet under den stigende trappelinjen. Dørbladene og den skrå panelkanten gjør det mulig å følge trappeløpet selv når de enkelte trinnene er vanskelige å se. Victoria and Albert Museum, minbar 1050–1869.
Museet daterer gjenstanden til den mamlukkiske sultanen Qaytbays regjeringstid, fra 1468 til 1496, på grunnlag av innskrifter som nevner ham. Kairo er oppgitt som sannsynlig produksjonssted. Den opprinnelige moskeen er ukjent. Produksjonsstedet og den første plasseringen sier noe om to forskjellige ledd i gjenstandens historie. De dekorerte dørene viser hvor inngangen er. Kuppelen markerer toppen, og innskriftene gir grunnlag for dateringen. For betegnelser på den som holder fredagsprekenen, se veiledningen om imam, muezzin og khatib.
Les de trekantede sidene på minbaren fra Kutubiyya
Arbeidet med minbaren som forbindes med Kutubiyya-moskeen i Marrakesh, begynte i Córdoba omkring 1137. Almoravidenes hersker Ali ibn Yusuf bestilte den til sin fredagsmoské. Almohadene bevarte prekestolen etter at de tok Marrakesh, og den ble senere brukt i Kutubiyya. Det bevarte eksemplaret er dokumentert i El Badi-palasset. Byen der det ble laget, moskeene der det ble brukt, og stedet der det ble bevart og behandlet, hører til ulike faser av historien. Metropolitan Museum of Art og Marokkos kulturdepartement, bok om konservering av Kutubiyya-minbaren.
Den marokkanske samlingsoppføringen beskriver en flyttbar prekestol med åtte trinn og utsmykking på innsiden og utsiden. Følg den skrå trappekanten på et sidebilde, og se deretter på det store geometriske mønsteret under den. Små mangekantede felt i nettverket inneholder utskårne plantemotiver. Overflaten kombinerer treintarsia og innleggsarbeid, blant annet med bein. Et oversiktsbilde viser hvordan mønsteret passer inn på den trekantede siden. Et nærbilde viser linjene og de små utskårne feltene imellom. Veiledningen om geometriske mønstre forklarer hvordan former og linjer gjentas. El Badi-palasset, samlingsoppføring om Kutubiyya-minbaren.
Hva konserveringen avslørte under trinnene
Minbaren fra Kutubiyya sto skjevt da konservatorene undersøkte den. Mark D. Minor, som deltok i arbeidet, beskriver innvendige bord fra tidligere reparasjoner. Bordene skjøv sidene fra hverandre og holdt prekestolen fast i den skjeve stillingen. Teamet dokumenterte og fjernet avstiverne og satte inn nye, innvendige støtter som ble festet med avtakbare klemmer. Fotografier før og etter behandlingen viser hvordan et inngrep som er vanskelig å se i et nærbilde av treskjæringen, kunne påvirke formen og stabiliteten til hele prekestolen. Mark D. Minor, førstehåndsrapport om konserveringen av Kutubiyya-minbaren.
Rapporten forteller også at to manglende opptrinn nederst i trappen ble erstattet. Opptrinnet er den loddrette flaten mellom to trinn. Trinnflaten er den vannrette delen som foten hviler på. Forskjellen gjør det lettere å plassere arbeidet når man ser et nærbilde eller leser rapporten. Erstatningen gjaldt to loddrette flater. De innvendige støttene gjelder hvordan sidene holdes oppe. Navnet på delen gir mer presis informasjon om arbeidet enn datoen for konserveringen alene.
Hva løse dørblad og en ombygd inngang kan vise
Metropolitan Museum of Art daterer dørparet 91.1.2064 til omkring 1325–1330. Museet antar at det kan ha tilhørt moskeen til Saif al-Din Qawsun i Kairo. Dørbladene består blant annet av rosentre, kalt rosewood i katalogen, og morbærtre, med innleggsarbeid som omfatter elfenben og ibenholt. I lydkommentaren beskriver en konservator tett tilpassede deler og sammenføyninger som griper inn i hverandre. Materialene kan dermed utvide seg og trekke seg sammen når luftfuktigheten endrer seg. Dørene dokumenterer størrelsen og snekkerarbeidet i inngangen. Trappen og reposet kan undersøkes på eksemplarer der de er bevart. Metropolitan Museum of Art, et par minbardører, 91.1.2064.
Museum of Fine Arts i Boston har en annen inngang som er satt sammen rundt deler fra slutten av 1300-tallet. Ifølge museet sitter det nå ett panel med to sekstentakkede stjerner på plassen der det tidligere var to dørblad som åpnet innover. En innskrift nederst tyder på at minst en del av inngangen ble laget i Kairo for sultan al-Zahir Barquq. Innskriften gjelder en del av gjenstanden. Delene som er synlige i dag, er satt sammen i en senere utforming. Museum of Fine Arts i Boston, oversikt over konservering av minbarens inngang.
Analysen identifiserte aleppofuru i hovedrammen og den nedre innskriftsplaten. Seks treprøver ga dateringer fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet. Resultatene gjelder treet fra de delene det ble tatt prøver av. Røntgenbilder ga andre holdepunkter for hvordan noe av pynten var festet. Museet foreslår at enkelte elfenbensplater som nå sitter på midtpanelet, kan ha tilhørt siden på en minbar. Alderen på treet og tidspunktet da en del ble montert der den sitter i dag, svarer på ulike spørsmål. Museum of Fine Arts i Boston, treanalyse og røntgenbilder.
Plasser et fragment fra et opptrinn eller et sidepanel
Museet for islamsk kunst i Raqqada har et utskåret teakfragment fra minbaren i den store moskeen i Kairouan. Oppføringen BS 200 plasserer det i et opptrinn øverst i trappen og daterer det til 856–863. Bordet måler 64 centimeter i lengden og 5,5 i bredden. Vinblader og drueklaser er skåret inn i den smale flaten. Ifølge oppføringen ble enkelte deler fjernet i forbindelse med restaureringen rundt 1920 og oppbevart sammen med moskeens historiske gjenstander. Veiledningen om den store moskeen i Kairouan plasserer minbaren i den større bygningen. Museet for islamsk kunst i Raqqada, utskåret trefragment BS 200.
Fragmentet 34.150.1 ved Metropolitan Museum of Art er bevart fra siden av en annen minbar. Det utskårne og malte teakstykket ble laget i Yazd i 1151. Museet oppgir Abu Bakr ibn Muhammad som oppdragsgiver. Stykket er 120,7 centimeter høyt og 31,4 bredt. Sammenlign det med det smale bordet fra Kairouan, og se hva oppføringene sier om delenes opprinnelige plassering. Begge er laget av teak. Oppføringen fra Kairouan angir toppen av trappen, og oppføringen fra Yazd angir siden av prekestolen. Metropolitan Museum of Art, minbarfragment fra Yazd, 34.150.1.
Når historiske fotografier bevarer formen
Minbaren som Nur al-Din bestilte i Aleppo på 1100-tallet, er kjent fra en annen type dokumentasjon. I Metropolitan Museum of Arts utstillingskatalog om Jerusalem beskriver Sylvia Auld en trekantet konstruksjon med dører foran en innvendig trapp og en baldakin av muqarnas over reposet. Bilder fra før brannen i 1969 viser formen og utsmykkingen til prekestolen i tre som ble ødelagt i Al-Aqsa-moskeen. Katalogen gjengir et eldre fotografi kreditert Félix Bonfils og viser forkullede rester som Det islamske museet i Jerusalem oppbevarer under nummer 142/40. Den omtaler også en senere rekonstruksjon. Metropolitan Museum of Art, Nur al-Dins minbar, s. 136–137 og katalognummer 93.
Baldakinen i dette eksemplet består av små celler i trinnvis oppbygning. I Victoria and Albert Museum har reposet en løkformet kuppel, og muqarnas sitter over inngangen. Se først etter hvor cellene er plassert. De kan danne en frise over dørene, dekke reposet eller forekomme flere steder på den samme prekestolen. Veiledningen om muqarnas forklarer geometrien til disse cellene i større arkitektonisk skala.
Undersøk en minbar på et fotografi eller i en utstilling
Begynn med et bilde som viser både foten og den øvre konstruksjonen. Finn inngangsdøren og se hvilken vei trappen stiger. På et sidebilde kan du følge den lange skrå kanten ned til inngangen. Øverst finner du reposet og ser etter en kuppel, baldakin eller annen konstruksjon over det. Se på utskjæringer og innleggsarbeid i nærbilde etter at du har plassert panelet i helheten.
Les deretter bildeteksten og museumsoppføringen. Et dørpar, en ombygd inngang og et sidefragment dokumenterer ulike områder. For en bevart, restaurert prekestol kan en rapport angi delene som er erstattet eller stabilisert. Når du sammenligner to bilder av samme minbar, sjekk om de viser den historiske gjenstanden, tilstanden før eller etter behandling, eller en senere rekonstruksjon. Ta med inventarnummeret der det finnes, slik at leseren kan finne det samme objektet og dokumentasjonen.
Samlingsoppføringer og konserveringsrapporter
- Victoria and Albert Museum, 1050–1869 beskriver døren med to dørblad, sju trinn og reposet under en kuppel.
- Boken om konservering av Kutubiyya-minbaren samler konstruksjonstegninger, fotografier og behandlingsrapport.
- El Badi-palasset, minbar fra Kutubiyya dokumenterer trinnene, utsmykkingen og innskriftene om tilblivelsen.
- Mark D. Minors rapport beskriver de innvendige støttene og de erstattede opptrinnene.
- Metropolitan Museum of Art, 91.1.2064 viser mamlukkiske dørblad og gir en konservators forklaring.
- Den tekniske rapporten fra Museum of Fine Arts i Boston beskriver artsbestemmelse av tre, datering av prøver og røntgenbilder.
- Raqqada, BS 200 identifiserer et utskåret teakfragment fra et opptrinn i Kairouan.
- Metropolitan Museum of Art, 34.150.1 dokumenterer et utskåret og malt sidefragment fra Yazd.
- Metropolitan Museum of Arts utstillingskatalog om Jerusalem beskriver minbaren til Nur al-Din og det bevarte materialet.





