Den internasjonale foreningen for uiguriske lærde holder internasjonal konferanse for å bevare uigurisk kulturell identitet og vitenskapelig arv

Innledning: Et vitenskapelig rop fra hjertet av diasporaen

I lys av de økende eksistensielle utfordringene som den uiguriske nasjonen står overfor i Øst-Turkestan, og som et strategisk skritt for å samle uiguriske intellektuelle i eksil, arrangerte **Den internasjonale foreningen for uiguriske lærde** en høyprofilert internasjonal konferanse i begynnelsen av 2026. Denne konferansen kommer på et kritisk tidspunkt der uigurenes islamske og kulturelle identitet utsettes for systematiske forsøk på utvisking. Dette har gjort bevaring av den vitenskapelige og intellektuelle arven til en religiøs og sivilisatorisk nødvendighet som ikke kan utsettes. Dette vitenskapelige forumet var ikke bare en akademisk samling, men fungerte som en "intellektuell front" som søker å gjenopprette uigurenes historiske fortelling som en integrert del av den eldgamle islamske sivilisasjonen [uyghurcongress.org].

Konferansens kontekst: Å møte kulturelt folkemord med kunnskap

Konferansen ble lansert under temaet "Bevaring av identitet i en tid med endringer", med bred deltakelse fra akademikere og forskere fra hele verden, spesielt fra Tyrkia, Europa og USA. Åpningssesjonene fokuserte på å diagnostisere den bitre virkeligheten i Øst-Turkestan, der internasjonale rapporter indikerer en fortsettelse av politikken for tvungen "sinifisering" som målretter språk og religion [akademiye.org].

Talerne understreket at kampen i dag ikke bare er politisk, men en kamp om bevissthet og minne. Mens kinesiske myndigheter forsøker å omformulere regionens historie for å bryte forbindelsen til dens islamske og tyrkiske røtter, jobber Den internasjonale foreningen for uiguriske lærde med å dokumentere vitenskapelige manuskripter og litterær produksjon som strekker seg over mer enn tusen år. Denne vitenskapelige innsatsen representerer den første forsvarslinjen mot forsøk på å slette det kollektive minnet til et folk som utgjør en viktig del av den islamske ummahen [uyghurstudy.org].

Første akse: Beskyttelse av islamsk og språklig identitet

Konferansen diskuterte inngående spørsmålet om "morsmål" som bæreren av tro og kultur. Gitt forbudet mot det uiguriske språket i skoler i Øst-Turkestan, har foreningen lansert initiativer for å etablere digitale utdanningsplattformer og utvikle læreplaner for barn i diasporaen for å sikre språkets kontinuitet [uyghurhjelp.org].

Fra et islamsk perspektiv anså de deltakende lærde at bevaring av det uiguriske språket er en bevaring av religionen, ettersom det er språket som tusenvis av bind innen tefsir (korantolkning), fikh (jurisprudens) og sufisme er skrevet på. Spørsmålet om ødeleggelse av moskeer og historiske helligdommer ble også tatt opp, der konferansen bekreftet at disse stedene ikke bare var steder for tilbedelse, men vitenskapelige sentre som utdannet fremragende lærde som bidro til å berike det islamske biblioteket [newlinesinstitute.org].

Andre akse: Uigurenes vitenskapelige arv og sivilisatoriske bidrag

Konferansen viet spesielle sesjoner til uigurenes glemte vitenskapelige arv. Historiske skikkelser som **Mahmoud al-Kashgari**, forfatteren av "Diwan Lughat al-Turk", og **Yusuf Khass Hajib**, forfatteren av "Kutadgu Bilig" (Visdommen som bringer lykke), ble trukket frem. Disse lærde var ikke bare lingvister, men filosofer og sosiologer som la grunnlaget for administrasjon, styresett og utdanning i den islamske verden [wikipedia.org].

Forskerne gjennomgikk også uigurenes bidrag til klassisk medisin (uigurisk medisin), som blander gresk, arabisk og asiatisk visdom, og hvordan denne kunnskapen kan finne sin plass i moderne medisin hvis dens røtter bevares og utvikles akademisk. Gjenopprettingen av denne vitenskapelige arven gir uigurene fornyet tillit til seg selv som en kunnskapsproduserende nasjon, og ikke bare som et offer for forfølgelse [uyghurstudy.org].

Tredje akse: Geopolitiske utfordringer og ummahens ansvar

Konferansen overså ikke den politiske og geopolitiske siden, der den internasjonale tausheten, spesielt fra enkelte islamske land, overfor det som skjer i Øst-Turkestan ble kritisert. Akademikerne påpekte at uigur-saken er en reell test på prinsippene om islamsk solidaritet (ummahen som én kropp).

I sammenheng med den siste utviklingen i 2026 diskuterte konferansen virkningen av internasjonale økonomiske forbindelser på menneskerettighetsspørsmål, og advarte om at kommersielle interesser ikke bør gå på bekostning av muslimers blod og identitet [uyghurcongress.org]. Rollen Tyrkia spiller som vertskap for uigurisk vitenskapelig aktivitet ble verdsatt, samtidig som det ble oppfordret til at Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) må spille en mer aktiv rolle i å presse på for å stanse kulturelle og religiøse krenkelser [aa.com.tr].

Anbefalinger og resultater: Et veikart for fremtiden

Konferansen resulterte i en rekke strategiske anbefalinger som tar sikte på å omsette vitenskapelig arbeid til konkret virkelighet, inkludert: 1. **Etablering av et globalt digitalt senter for uigurisk arv**: For å samle og arkivere alle manuskripter, bøker og historiske dokumenter og beskytte dem mot å gå tapt. 2. **Styrking av stipendordninger for uiguriske forskere**: For å støtte den nye generasjonen lærde innen humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi. 3. **Lansering av "Den globale uiguriske encyklopedi"**: For å fungere som et omfattende akademisk referanseverk som korrigerer historiske feilaktigheter spredt av det kinesiske medieapparatet [uyghur-institute.org]. 4. **Aktivering av vitenskapelig diplomati**: Ved å bygge partnerskap med store universiteter i den islamske verden og i Vesten for å introdusere det akademiske miljøet for uigur-saken fra et vitenskapelig og sivilisatorisk perspektiv [isupportuyghurs.org].

Konklusjon: Vitenskap som et verktøy for frigjøring

Konferansen til Den internasjonale foreningen for uiguriske lærde i 2026 sender et tydelig budskap om at folk ikke dør så lenge deres sinn forblir kreative og deres minne lever. Bevaring av uigurenes vitenskapelige og kulturelle arv er ikke bare en intellektuell luksus, men en reell motstandshandling mot utslettelse. Den islamske ummahen, både regjeringer og folk, må innse at forsvar av uigurenes identitet er et forsvar av en del av det islamske selvet, og at vitenskap og lærde er de sanne lederne i denne kampen for overlevelse. Historien vil huske at de uiguriske lærde, tross fordrivelse og smerte, nektet å gi opp og fortsatte å bære kunnskapens fakkel for å lyse opp veien mot frihet for Øst-Turkestan.