World Uyghur Congress (WUC) er en internasjonal organisasjon som representerer uigurfolkets kollektive interesser, både i Øst-Turkestan og i utlandet. Den ble etablert 16. april 2004 i München, Tyskland, gjennom en sammenslåing av to eksisterende organisasjoner: East Turkistan National Congress og World Uyghur Youth Congress.
WUC opererer som en demokratisk, ideell NGO og avholder periodiske generalforsamlinger der delegater fra hele verden velger lederskap og fastsetter strategisk politikk. Lederne sitter i treårsperioder. Organisasjonens misjon fokuserer på å fremme demokrati, menneskerettigheter og frihet for uigurfolket gjennom fredelige, ikke-voldelige og demokratiske midler.
Siden grunnleggelsen har WUC blitt ledet av flere fremtredende skikkelser. Erkin Alptekin fungerte som den første presidenten fra 2004 til 2006. Rebiya Kadeer, en kjent uigurisk aktivist og forretningskvinne, fungerte som president i flere perioder fra 2006 til 2017. Dolkun Isa har vært president siden 2017, og fortsetter å lede organisasjonens påvirkningsarbeid på den internasjonale arenaen.
WUC driver påvirkningskampanjer overfor myndigheter, inkludert USA og EU-medlemsland, sender inn alternative rapporter til FNs traktatorganer, deltar i FNs menneskerettighetsråd og arbeider for å øke den globale bevisstheten om menneskerettighetssituasjonen for uigurer. Organisasjonen er også medlem av Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).
WUC tar eksplisitt avstand fra totalitarisme, religiøs intoleranse og terrorisme. Den posisjonerer seg som en fredelig interesseorganisasjon som søker å fremme uigurfolkets rett til å bestemme sin egen politiske fremtid gjennom demokratiske prosesser. Den kinesiske regjeringen har stemplet WUC som en separatistorganisasjon, en påstand WUC kategorisk avviser, og fastholder at de opererer innenfor rammen av folkeretten og demokratiske normer.
Organisasjonens aktiviteter inkluderer publisering av rapporter om menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang uiguriske autonome region, organisering av internasjonale konferanser, koordinering med diasporasamfunn på tvers av flere kontinenter, og engasjement med media for å gi nøyaktig informasjon om uiguriske spørsmål til den globale offentligheten.