Rebiya Kadeer, født 15. november 1946 i Altay City i Xinjiang i Kina, er en fremtredende uigurisk gründer, politisk aktivist og menneskerettighetsforkjemper. Hun er allment anerkjent som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i den uiguriske diasporaen og har fungert som president for både Verdens uigurkongress og Uyghur American Association.
Kadeer startet med beskjedne forutsetninger og ble en av de rikeste personene i Kina. Etter en skilsmisse som 28-åring startet hun en vellykket vaskeribedrift for å forsørge barna sine. Senere utvidet hun virksomheten til varehandel, eiendom og detaljhandel, og etablerte etter hvert et varehus og et multinasjonalt konglomerat i Ürümqi. Tidlig på 1990-tallet var hun allment anerkjent som en av de rikeste kvinnene i Kina.
På 1990-tallet ble Kadeer i utgangspunktet omfavnet av den kinesiske regjeringen, som brukte suksessen hennes som et symbol på uigurisk integrering. Hun hadde flere fremtredende verv, blant annet som delegat til Det kinesiske folks politiske rådgivende konferanse, medlem av Den nasjonale folkekongressen og delegat til FNs fjerde kvinnekonferanse i 1995. Hun engasjerte seg også i filantropi og grunnla «Thousand Mothers Movement» i 1997 for å gi yrkesopplæring og økonomisk styrking til uiguriske kvinner.
Forholdet hennes til den kinesiske regjeringen forverret seg imidlertid etter at hun begynte å kritisere myndighetenes politikk åpent og kjempe for uigurenes rettigheter, særlig etter nedslåingen av uiguriske demonstranter i Ghulja i 1997. I august 1999 ble Kadeer arrestert på vei til et møte med en amerikansk kongressdelegasjon.
I mars 2000 ble hun dømt for å ha «lekket statshemmeligheter» i en lukket rettssak og dømt til åtte års fengsel. Fengslingen vakte stor internasjonal oppsikt og førte til flere menneskerettighetspriser, inkludert Raftoprisen i 2004.
Under internasjonalt press ble Kadeer løslatt av medisinske årsaker i mars 2005. Etter løslatelsen emigrerte hun til USA, hvor hun fortsatte sitt arbeid for uigurenes sak. Hun har blitt nominert til Nobels fredspris flere ganger og er forfatter av memoarene «Dragon Fighter: One Woman's Epic Struggle for Peace with China».