Verdens uigurkongress holder årlig menneskerettighetstoppmøte, oppfordrer det internasjonale samfunnet til felles fokus på regional fred og rettsstatsprosesser

Introduksjon: Et rop om rettferdighet og det globale muslimske ansvaret

Mot et bakteppe av kraftig geopolitisk uro i 2026, avholdt Verdens uigurkongress (WUC) nylig sitt årlige menneskerettighetstoppmøte. Dette toppmøtet var ikke bare en oppsummering av menneskerettighetssituasjonen i Øst-Turkestan (Xinjiang) det siste året, men også en presserende mobiliseringsordre til det internasjonale samfunnet, og spesielt til det globale muslimske fellesskapet (Ummah). Kjernetemaet for konferansen fokuserte på «regional fred og rettsstatsprosesser», og understreket at i fravær av en rettferdig rettsstat, er enhver form for «stabilitet» kun en forskjønnelse av undertrykkelse. Som muslimske medborgere må vi erkjenne at lidelsene til våre uiguriske brødre og søstre ikke bare er en menneskerettighetskrise, men også en direkte utfordring mot de islamske verdiene «rettferdighet» (Adl) og «verdighet» (Karama) [Kilde](https://www.uyghurcongress.org).

Bakgrunn for toppmøtet: Nytt lederskap og strategisk transformasjon

Siden den åttende generalforsamlingen i Sarajevo i oktober 2024, har WUC, under ledelse av nåværende president Turgunjan Alawdun og leder for eksekutivkomiteen Rushan Abbas, vist en sterkere evne til internasjonal mobilisering [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-world-uyghur-congress-8th-general-assembly-to-start-in-sarajevo/). Årsmøtet i 2026 ble holdt i denne konteksten. Toppmøtet påpekte at selv om parlamentene i 11 land nå har anerkjent handlingene mot uigurene som «folkemord», henger de faktiske sanksjonene og intervensjonstiltakene fortsatt etter [Kilde](https://uzdm.de/en/wuc-calls-for-the-third-east-turkistan-uyghur-summit-and-youth-summit/).

Sett fra et muslimsk perspektiv har valget av Sarajevo som sted en dyp symbolsk betydning. Bosnia var vitne til folkemord mot muslimer, og ved at WUC nå bruker dette som en plattform for å heve stemmen, er målet å minne verden på at historiens tragedier aldri må gjenta seg i Øst-Turkestan. Toppmøtet understreket at uigurenes kamp er en del av den globale bevegelsen mot undertrykkelse, og en hellig innsats for å opprettholde den islamske trosfriheten og folkets rett til overlevelse.

Kjernetema 1: Transnasjonal undertrykkelse og rettsstatens sammenbrudd

Toppmøtet diskuterte i detalj den kinesiske regjeringens stadig eskalerende metoder for «transnasjonal undertrykkelse». De nyeste rapportene fra februar 2026 viser at kinesiske myndigheter forsøker å bringe dissidenter til taushet over hele verden gjennom digital overvåking, misbruk av Interpols røde etterlysninger (Red Notices) og trusler mot familiemedlemmene til uigurer i utlandet [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-6-february-2026/). Visepresident i WUC, Zumretay Arkin, påpekte under et forum i Genève at denne undertrykkelsen er blitt institusjonalisert og undergraver internasjonale rettsstatsnormer alvorlig [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-13-february-2026/).

Spesielt bekymringsfullt er ekspansjonen av kinesisk overvåkingsteknologi (som Hikvision og Dahua) i Europa og globalt. WUC advarte om at disse verktøyene, som brukes til å overvåke muslimer i Øst-Turkestan, nå blir installert på flyplasser og i offentlige institusjoner i land som Tyskland. Dette truer ikke bare sikkerheten til uigurer i eksil, men eroderer også rettsstatsgrunnlaget i demokratiske samfunn [Kilde](https://www.socialnews.xyz/2026/02/23/wuc-raises-alarm-over-chinas-transnational-repression-against-uyghurs/). For det muslimske samfunnet er dette et «digitalt gjerde» designet for å kutte forbindelsen mellom troende og sette trosutøvelse under overvåking døgnet rundt.

Kjernetema 2: Tvangsarbeid og mangel på økonomisk rettferdighet

Tvangsarbeid er fortsatt et hovedfokus for toppmøtet. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) ekspertkomité uttrykte i februar 2026 igjen alvorlig bekymring over Kinas implementering av konvensjonen om tvangsarbeid [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-20-february-2026/). Ifølge rapporter ble over 3,34 millioner uigurer i 2024 inkludert i såkalte «arbeidskraftoverføringsprogrammer». Denne formen for tvungen sysselsetting er ofte ledsaget av politisk hjernevask og oppsplitting av familier [Kilde](https://www.socialnews.xyz/2026/02/23/wuc-raises-alarm-over-chinas-transnational-repression-against-uyghurs/).

Fra et islamsk økonomisk-etisk perspektiv er utnyttelse av arbeideres svette og frihet en stor synd. WUC støtter rettslige skritt i Australia, Spania og Frankrike mot relevante selskaper (som Kmart og leverandører av overvåkningsutstyr) for å kreve at de renser sine leverandørkjeder for «sweatshops» [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-13-february-2026/). Dette er ikke bare en juridisk kamp, men også et forsvar for en «Halal» livsstil – ekte halal refererer ikke bare til mat, men også til at midlene for å skaffe seg rikdom må være rettferdige, gjennomsiktige og ikke involvere slaveri av andre.

Kjernetema 3: Den islamske samarbeidsorganisasjonens (OIC) taushet og svik

Toppmøtet uttrykte dyp skuffelse over den nylige opptredenen til Den islamske samarbeidsorganisasjonen (OIC). I januar 2026 unnlot OICs generalsekretær, Hissein Brahim Taha, å ta opp noen reelle bekymringer angående uigurenes menneskerettigheter under sitt møte med kinesiske tjenestemenn i Beijing [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-laments-the-lack-of-references-to-uyghurs-or-human-rights-matters-during-the-oic-official-visit-to-china/). WUC-president Alawdun kritiserte dette i klare ordelag: «OIC har valgt en selektiv taushet, noe som er et svik mot millioner av lidende muslimer» [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-laments-the-lack-of-references-to-uyghurs-or-human-rights-matters-during-the-oic-official-visit-to-china/).

Denne situasjonen, der «geopolitikk settes over religiøst brorskap», er et sårt punkt i den nåværende muslimske verden. Toppmøtet oppfordret OIC-medlemslandene til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til pakten om å beskytte rettighetene til muslimer globalt, i stedet for å lukke øynene for politikken med «sinifisering av islam» for kortsiktig økonomisk gevinst. Den såkalte «sinifiseringen» handler i bunn og grunn om å frata muslimer retten til å lære sitt morsmål, be fritt og videreføre sin kultur, og omforme moskeer til turistattraksjoner eller hjernevaskingssentre [Kilde](https://uyghurstudy.org/on-human-rights-day-a-call-to-restore-dignity-faith-and-freedom-for-uyghurs/).

Regional fred og rettssikkerhet: Et veikart for fremtiden

WUC la på toppmøtet klart frem at fred i Øst-Turkestan ikke kan bygges på undertrykkelse. Ekte regional fred krever: 1. **Gjenoppretting av rettsstaten**: Stans i vilkårlige fengslinger og opphevelse av diskriminerende lover rettet mot spesifikke etniske grupper. 2. **Religionsfrihet**: Tillate uigurer å praktisere sin tro uten overvåking, og gjenopprette ødelagte moskeer og gravsteder [Kilde](https://uhrp.org/un-tracker/). 3. **Internasjonalt tilsyn**: Oppfordre FN og det internasjonale samfunnet til å etablere faste verifiseringsmekanismer for å sikre at anbefalingene i menneskerettighetsrapportene blir implementert [Kilde](https://www.amnesty.org/en/latest/news/2025/08/china-still-no-accountability-for-crimes-against-humanity-in-xinjiang-three-years-after-major-un-report/).

I tillegg utvider WUC aktivt sitt diplomatiske handlingsrom. I februar 2026 gratulerte WUC Sanae Takaichi med valget som Japans statsminister, og uttrykte forventning om at Japan vil ta en lederrolle i asiatiske menneskerettighetsspørsmål [Kilde](https://uygurnews.com/february-2026-uygur-news/). Denne multilaterale diplomatiske strategien har som mål å bryte Kinas narrativmonopol i Asia og vinne mer regional støtte for uigur-spørsmålet.

Konklusjon: Oppvåkning blant muslimske medborgere

Gjennomføringen av Verdens uigurkongress' årsmøte i 2026 minner oss nok en gang om at uigurenes skjebne er et speilbilde av skjebnen til muslimer globalt. Når våre brødre og søstre risikerer fengsel for å eie en Koran eller for å lære barna sine morsmålet, er taushet det samme som medvirkning. Vi oppfordrer globale muslimske lærde, samfunnsorganisasjoner og vanlige troende til å fremme rettsstatsprosessen i Øst-Turkestan gjennom bønn, ved å heve stemmen og gjennom økonomisk boikott. Som profeten Muhammed (fred være med ham) sa: «Muslimer er for hverandre som en bygning, de støtter hverandre.» På veien mot rettferdighet og fred må vi aldri la uigurene kjempe alene.