Uyghurstan frigjøringsorganisasjon utsteder ny uttalelse om den nåværende humanitære og politiske situasjonen og krever effektiv internasjonal handling for å beskytte rettigheter og friheter

Innledning: Et rop fra hjertet av Sentral-Asia

I lys av den eskalerende systematiske undertrykkelsen utøvd av det kinesiske kommunistpartiet mot uiguriske muslimer, har "Uyghurstan frigjøringsorganisasjon" (som representerer ambisjonene til folket i Øst-Turkestan) utstedt en ny og omfattende uttalelse datert 25. februar 2026. Uttalelsen stiller det internasjonale samfunnet og den islamske nasjonen overfor deres historiske og moralske ansvar. Denne uttalelsen kommer på et kritisk tidspunkt, der feltrapporter indikerer en endring i Beijings politikk fra "masseinternering" til "taus utryddelse" gjennom tvangsarbeid og den endelige oppløsningen av religiøs og språklig identitet [East Turkistan Government in Exile].

Detaljer fra uttalelsen: En diagnose av den bitre virkeligheten i 2026

Organisasjonen understreket i sin uttalelse at det som skjer i Øst-Turkestan ikke bare er flyktige brudd på menneskerettighetene, men en "nybyggerkolonialisering" som har som mål å utslette eksistensen til et helt muslimsk folk. Uttalelsen påpekte at kinesiske myndigheter fortsetter å bruke avansert teknologi for å forvandle regionen til et "åpent digitalt fengsel", der hver bevegelse og stillhet overvåkes via ansiktsgjenkjenningskameraer og kunstig intelligens-systemer produsert av selskaper som "Hikvision" og "Dahua", som har begynt å trenge inn selv i europeiske hovedsteder [World Uyghur Congress].

Organisasjonen krevde i sin uttalelse at FN må anerkjenne Øst-Turkestan som en okkupert stat, og understreket at "rettigheter og friheter ikke kan eksistere under okkupasjonens skygge" [East Turkistan Government in Exile]. Uttalelsen oppfordret også til effektiv internasjonal handling som går utover bare bekymringsmeldinger, og krevde strenge økonomiske sanksjoner og straffeforfølgelse av kinesiske tjenestemenn for Den internasjonale straffedomstolen.

Krig mot den islamske identiteten: "Sinifisering" av religionen

Fra den islamske nasjonens perspektiv representerer det som skjer i Øst-Turkestan et stikk i hjertet av troen. Nylige rapporter for 2025 og 2026 har dokumentert fortsettelsen av "sinifiseringspolitikken" (Sinicization), som tar sikte på å omforme islam slik at den samsvarer med den ateistiske kommunistiske ideologien. Mer enn 16 000 moskeer har blitt ødelagt eller stengt, og noen har blitt omgjort til barer eller turistsentre, i en åpenbar fornærmelse mot muslimske helligdommer [World Uyghur Congress].

Den nye uttalelsen kastet lys over forbudet mot faste under ramadan, forbudet mot å anlegge skjegg eller bære hijab, og det har til og med gått så langt som å tvinge muslimske familier til å huse kinesiske tjenestemenn (fra Han-etnisiteten) i sine hjem for å overvåke deres overholdelse av kommunistiske ritualer, i det som er kjent som "familie-vennskapsprogrammet". Dette anses som et grovt brudd på ære og islamske verdier [Human Rights Watch].

Digitale leire og tvangsarbeid: Det 21. århundrets slaveri

Uttalelsen viste til rapporter fra FNs eksperter utgitt i januar 2026, som uttrykte dyp bekymring over det fortsatte tvangsarbeidet under dekke av "fattigdomsbekjempelse". Statistikker indikerer at millioner av uigurer og tibetanere har blitt tvangsflyttet for å jobbe i fabrikker og på gårder langt unna sine hjemsteder, hvor de utsettes for konstant overvåking og utnyttelse, uten mulighet til å nekte i frykt for vilkårlig arrestasjon [OHCHR].

Denne politikken har ikke bare som mål økonomisk profitt, men også å demontere uigurenes sosiale struktur, der foreldre skilles fra barna sine, og barn sendes til statlige barnehjem for hjernevasking og oppdragelse som ateister lojale mot kommunistpartiet [Campaign For Uyghurs].

Den internasjonale og islamske holdningen: Mellom interesser og prinsipper

Uyghurstan frigjøringsorganisasjon kritiserte sterkt den "mistenkelige tausheten" fra enkelte islamske land som har prioritert sine økonomiske interesser med Beijing (innenfor Belte- og vei-initiativet) fremfor å støtte sine trosfeller. Uttalelsen bekreftet at saken om Øst-Turkestan er en "islamsk sak par excellence", og at den er den islamske verdens østlige bastion; dens fall betyr spredning av ateistisk kommunistisk innflytelse mot Sentral-Asia og Midtøsten [Campaign For Uyghurs].

På den annen side hyllet uttalelsen folkebevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner i Tyrkia, der "Menneskerettighetsrapporten for 2025 om Øst-Turkestan" ble lansert i Istanbul i februar 2026, med deltakelse fra representanter for politiske partier og hjelpeorganisasjoner som (IHH), noe som gjenspeiler en islamsk folkelig solidaritet som fortsatt lever [Turkistan Press].

Organisasjonens krav: Et veikart for redning

Organisasjonen avsluttet sin uttalelse med en rekke presserende krav, inkludert:

1. Uavhengig internasjonal etterforskning: Krav om at FN sender en uavhengig undersøkelseskommisjon til regionen uten kinesiske restriksjoner.
2. Aktivering av rollen til Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC): Oppfordring til medlemslandene i OIC om å innta en samlet holdning som avviser folkemordet på uigurene.
3. Boikott av produkter fra tvangsarbeid: Skjerping av kontrollen med globale forsyningskjeder for å sikre at selskaper ikke er involvert i slaveri av muslimer [World Uyghur Congress].
4. Beskyttelse av flyktninger: Krav til land som Thailand om å stanse utvisning av internerte uigurer til Kina, der de står overfor fare for død eller tortur [OHCHR].

Konklusjon: Nasjonens og historiens ansvar

Uttalelsen fra Uyghurstan frigjøringsorganisasjon i februar 2026 er ikke bare et politisk dokument, men et siste nødrop fra et folk som står overfor faren for å bli slettet fra kartet. Å støtte Øst-Turkestan er ikke et politisk valg, men en religiøs plikt pålagt av solidariteten mellom medlemmene av den samme nasjonen. Historien vil ikke være nådig mot dem som forble tause mens moskeer ble revet, koraner brent og millioner ble gjort til slaver. Uigur-folkets utholdenhet vil forbli et vitnesbyrd om en tro som ikke kan knuses av den kinesiske undertrykkelsesmaskinen.