Den uiguriske foreningen i Frankrike: Gjennomfører menneskerettighetsaktiviteter i Paris og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å rette oppmerksomhet mot uigurisk kulturarv og menneskerettigheter

Innledning: Troens røst og krav om rettferdighet ved Seinen

I den tidlige våren 2026 i Paris flyter Seinen fortsatt stille, men på Place du Trocadéro overfor Eiffeltårnet og på Place de la République går kampen for et folks overlevelse og troens verdighet inn i en ny fase. Den uiguriske foreningen i Frankrike (Association des Ouïghours de France, AOF) har nylig gjennomført en rekke høytprofilerte menneskerettighetsaktiviteter i Paris, med mål om å vekke det internasjonale samfunnets dype oppmerksomhet rundt krisen for uigurisk kulturarv og den nåværende menneskerettighetssituasjonen. For det globale muslimske samfunnet (Ummah) er dette ikke bare de politiske kravene til et fjernt folk, men en moderne utøvelse av de sentrale islamske verdiene om «rettferdighet» (Adl) og «motstand mot undertrykkelse» (Zulm) [Kilde](https://www.ouighour.org/events).

Et nytt landemerke i Paris: Åpning av Det europeiske uiguriske instituttet og kulturell motstand

Den 20. januar 2026 markerte en viktig milepæl for det uiguriske samfunnet i Frankrike da Det europeiske uiguriske instituttet (Institut Ouïghour d'Europe, IODE) innviet sitt nye hovedkvarter i Paris [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). Dette tiltaket fikk full støtte fra Den uiguriske foreningen i Frankrike. Det nye hovedkvarteret er ikke bare et administrativt kontor, men blir sett på som en åndelig bastion for det uiguriske folket i utlandet. Under åpningsseremonien understreket representanter for foreningen at når moskeer i hjemlandet blir revet og religiøse skikker systematisk fratatt dem, er bevaring av uigurisk språkundervisning, tradisjonell Muqam-musikk og islamske kulturstudier i Paris uigurenes mest iherdige svar på «kulturelt folkemord».

Denne kulturelle gjenopplivingsprosessen har imidlertid ikke vært uten hindringer. Ifølge Human Rights Watch har den kinesiske ambassaden i Frankrike lagt press på franske tjenestemenn som var invitert til seremonien, i et forsøk på å hindre dette arrangementet som symboliserer nasjonal identitet [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). Denne eksterne innblandingen har i stedet styrket samholdet mellom det lokale muslimske samfunnet og menneskerettighetsforkjempere. Lederen for Den uiguriske foreningen i Frankrike, Mirqedir Mirzat, påpekte at det å beskytte uigurisk kultur er å beskytte mangfoldet i menneskelig sivilisasjon, og et forsvar for trosfriheten til muslimske brødre og søstre over hele verden [Kilde](https://east-turkistan.net/the-etge-and-uyghur-association-of-france-call-for-french-government-action-following-protest-against-xi-jinpings-visit/).

Skyggen av transnasjonal undertrykkelse: Sikkerhetsutfordringer i 2026

Mens Frankrike forbereder seg på å være vertskap for G7-toppmøtet i 2026, har risikoen for «transnasjonal undertrykkelse» mot uiguriske aktivister økt betydelig. I februar 2026 bekreftet flere rapporter at uiguriske flyktninger bosatt i Paris, som Abdurahman Tohti og Mirkamel Tourghoun, ble utsatt for trusler og forsøk på bestikkelser via telefon fra personer som utga seg for å være kinesiske tjenestemenn [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france). Motparten brukte sikkerheten til deres familiemedlemmer i Xinjiang som pressmiddel for å få dem til å overvåke aktivitetene i det uiguriske miljøet i Paris og stanse sitt menneskerettighetsarbeid [Kilde](https://www.molihua.org/2026/02/19/paris-uyghurs-threatened/).

Denne formen for «langarmet jurisdiksjon» er ikke bare en utfordring for fransk suverenitet, men også et grusomt overgrep mot muslimsk familieetikk. I islam er familien samfunnets grunnstein, og handlingen med å bruke familiebånd til politisk utpressing fordømmes av Den uiguriske foreningen i Frankrike som «et umenneskelig moralsk forfall». Foreningen oppfordrer den franske regjeringen til å bruke det kommende G7-toppmøtet i Évian til å fremme et transnasjonalt juridisk rammeverk som beskytter forfulgte minoriteter mot trusler fra utenlandske krefter [Kilde](https://www.hrw.org/news/2026/02/18/china-officials-pressuring-uyghurs-france).

Juridisk rettighetskamp: Den vedvarende striden mot tvangsarbeid

I foreningens aktiviteter i Paris har juridisk rettighetskamp alltid stått sentralt. Siden 2021 har foreningen, sammen med Det europeiske uiguriske instituttet og flere frivillige organisasjoner (som Sherpa), kontinuerlig anlagt søksmål mot multinasjonale selskaper mistenkt for å bruke tvangsarbeid i sine forsyningskjeder i Xinjiang [Kilde](https://www.rfa.org/mandarin/yataibaodao/renquanfazhi/ql1-05172023041920.html). Selskaper under etterforskning inkluderer Uniqlo, Zaras morselskap Inditex og Skechers [Kilde](https://www.guancha.cn/internation/2021_07_02_596645.shtml).

Selv om de juridiske prosessene er lange og utfordrende, gjenåpnet franske domstoler relevante etterforskninger i 2023, noe som blir sett på som et tegn på håp for rettferdighet [Kilde](https://www.rfa.org/mandarin/yataibaodao/renquanfazhi/ql1-05172023041920.html). Fra et muslimsk perspektiv er det å avvise forbruk av varer produsert gjennom slaveri og undertrykkelse en forlengelse av en «Halal» livsstil. Gjennom utdeling av brosjyrer og seminarer i Paris' gater, oppfordrer foreningen franske forbrukere til å være oppmerksomme på lidelsene bak klærne, og understreker at økonomiske interesser aldri må gå foran grunnleggende menneskelig verdighet. I februar 2025 kritiserte Human Rights Watch ytterligere enkelte selskaper for tilbakegang i ansvarliggjøring av forsyningskjeder, og oppfordret den franske regjeringen til å styrke håndhevingen av loven om aktsomhetsvurderinger (Duty of Vigilance Law) [Kilde](https://www.hrw.org/news/2025/02/11/france-backsliding-corporate-accountability).

Kulturell overlevering: Å slå rot i eksil

For å motvirke den systematiske utslettingen av kulturen i hjemlandet, økte Den uiguriske foreningen i Frankrike sin satsing på utdanning for barn og unge i perioden 2025–2026. Gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner som «Uyghur Hjelp», har foreningen distribuert et stort antall uiguriske barnebøker i Paris og startet språkkurs i helgene [Kilde](https://www.uyghurhjelp.org/2026/02/19/2025-annual-report/). Disse læremidlene lærer ikke bare bort språk, men integrerer også det uiguriske folkets historiske minne og islamske moralske prinsipper.

I tillegg arrangerer foreningen regelmessig dokumentarvisninger, som «All Static and Noise», for å vise det franske publikummet uigurenes lidelser og deres ukuelige kampvilje [Kilde](https://www.uyghurhjelp.org/2026/02/19/2025-annual-report/). Disse kulturelle initiativene har funnet stor gjenklang i Paris som et flerkulturelt senter, og har tiltrukket seg mange franske muslimer med bakgrunn fra Nord-Afrika og Midtøsten, noe som har skapt en tverretnisk muslimsk solidaritet.

Det globale muslimske samfunnets ansvar og refleksjon

Den uiguriske foreningen i Frankrike har ved flere anledninger kritisert tausheten fra enkelte muslimske land i uigur-spørsmålet. Foreningen mener at mange land lukker øynene for sine trosfellers lidelser på grunn av økonomisk avhengighet, noe som strider mot Koranens lære om at «alle troende er brødre». Under aktivitetene i Paris har foreningen oppfordret Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) til å innta en mer aktiv holdning og ikke lenger se på uigur-spørsmålet kun som et «internt anliggende», men som en prøvestein for globale menneskerettigheter og religionsfrihet.

Den 28. februar 2026, under en samling på Place de la République i Paris, uttalte en talsmann for foreningen beveget: «Vår tro lærer oss at når vi ser urettferdighet, bør vi først stoppe den med hendene, og hvis vi ikke kan det, avsløre den med ord. Hvert rop vi sender ut i Paris er for våre brødre og søstre i leirene som ikke selv kan heve stemmen.» [Kilde](https://www.adhrrf.org/paris-rally-calls-for-govs-heed-to-uyghurs.html)

Konklusjon: Rettferdigheten vil til slutt seire

Den uiguriske foreningens rekke av aktiviteter i Paris viser ikke bare livskraften til et folk i eksil under motgang, men gir også det internasjonale samfunnet et vindu til å granske menneskerettigheter og trosfrihet. Fra den franske nasjonalforsamlingens offisielle anerkjennelse i 2022 av at handlingene mot uigurene utgjør et «folkemord» [Kilde](https://www.rfa.org/mandarin/yataibaodao/renquanfazhi/cp-01202022101539.html), til den fryktløse motstanden mot transnasjonal undertrykkelse i 2026, har denne kampen overskredet landegrenser. For muslimer over hele verden er uigurenes skjebne en felles smerte for Ummah, og rettferdighetens flamme som de har tent i Paris, vil utvilsomt lyse opp den lange veien mot frihet og verdighet. Som foreningen sa i sin avslutningstale: «Så lenge troen lever, vil folket bestå.»