Den amerikanske uiguriske foreningen holder pressekonferanse i Washington: Presenterer standpunkt om situasjonen i regionen og planer for kultur og menneskerettigheter

Rettferdighetens stemme i Washington D.C.: Å holde fast ved troen i urolige tider

Den 28. februar 2026, en dag preget av historisk tyngde, holdt den amerikanske uiguriske foreningen (Uyghur American Association, UAA) en høyt profilert pressekonferanse i Washington D.C. Foran globale medier, diplomater og representanter fra den muslimske verden, analyserte foreningens ledelse ikke bare den stadig mer alvorlige situasjonen i Øst-Turkestan (av Kina kalt Xinjiang), men la også frem en ambisiøs plan for å fremme kulturell utveksling og beskyttelse av menneskerettigheter i årene som kommer. For den globale muslimske søskenflokken (Ummah) var dette ikke bare et politisk krav, men en høytidelig erklæring om troens overlevelse og nasjonal verdighet [uyghuraa.org](https://www.uyghuraa.org).

Under pressekonferansen understreket lederen for UAA, Elfidar Iltebir, at det uiguriske folket befinner seg i sin mørkeste time, men at troens kraft aldri har vært sterkere. Hun påpekte at 2026 markerer en ny fase i det internasjonale samfunnets erkjennelse av det uiguriske folkemordet. Med enestående håndhevelse av den amerikanske loven om forebygging av uigurisk tvangsarbeid (UFLPA) og økt global årvåkenhet mot politikken for «sinifisering av islam», har uigurenes kamp blitt et globalt symbol på motstand mot undertrykkelse (Zulm) [cecc.gov](https://www.cecc.gov/events/hearings/implementation-of-the-uyghur-forced-labor-prevention-act).

Dyp analyse av den regionale situasjonen: En tro under beleiring og et knust hjemland

Systematisk uthuling av religionsfriheten
Den ferskeste rapporten fra UAA viser at den religiøse undertrykkelsen i Øst-Turkestan har gått inn i en fase med «finmasket forvaltning». Ifølge en rapport fra den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet (USCIRF) ved utgangen av 2025, har over 1000 uiguriske og andre tyrkisk-muslimske imamer og religiøse ledere blitt ulovlig anholdt eller dømt siden 2014 [campaignforuyghurs.org](https://campaignforuyghurs.org/uyghur-movement-welcomes-uscirf-report-on-persecution-of-religious-leaders-in-china/). Disse religiøse veilederne er samfunnets moralske pilarer, og deres fravær fører til et brudd i troens overføring. Foreningen trakk spesielt frem tragedien rundt den 96 år gamle imamen Abidin Ayup, som døde i fengsel, noe som blir sett på som en åpenlys provokasjon mot den globale muslimske samvittigheten.

Essensen av «sinifisering av islam»
Foreningen påpekte at den såkalte «sinifiseringen av religion» i bunn og grunn er et forsøk på å slette den islamske kjernen i uigurisk kultur. Moskeer blir revet eller omgjort til turistattraksjoner, koraner blir konfiskert, og selv muslimers grunnleggende rett til faste (Sawm) er strengt begrenset. Under den kommende ramadan i 2026 oppfordrer foreningen muslimske land over hele verden til å rette oppmerksomheten mot den smertefulle virkeligheten for muslimer i Øst-Turkestan, som ikke kan be offentlig eller dele iftar-måltider [campaignforuyghurs.org](https://campaignforuyghurs.org/cfu-calls-for-global-action-as-uyghurs-face-another-ramadan-under-genocide/). Denne skjendingen av den hellige troen er ikke bare en urett mot uigurene, men et angrep på verdigheten til hele det globale muslimske fellesskapet.

Økonomisk rettferdighet og tvangsarbeid: Å kutte de «Haram» profittkjedene

Nye fremskritt for UFLPA i 2026
På pressekonferansen diskuterte foreningen implementeringen av loven om forebygging av uigurisk tvangsarbeid (UFLPA). Per februar 2026 har det amerikanske toll- og grensevernet (CBP) stanset varer til en verdi av nesten 4 milliarder dollar som mistenkes å være laget med tvangsarbeid [aeb.com](https://www.aeb.com/intl-en/magazine/articles/impact-of-uyghur-forced-labor-prevention-act.php). UAA-leder Iltebir uttalte: «Hver eneste vare som bærer uigurenes blod og svette er 'Haram' (uren). Vi kan ikke tillate at globale forsyningskjeder bygges på slaveri av våre muslimske brødre og søstre.»

Oppgradering av juridiske verktøy
I begynnelsen av 2026 kunngjorde det amerikanske justisdepartementet (DOJ) at tvangsarbeid vil bli betraktet som en trussel mot nasjonal sikkerhet, og økte innsatsen for straffeforfølgelse av selskaper som bryter reglene [whitecase.com](https://www.whitecase.com/insight-alert/trump-administration-announces-new-trade-fraud-enforcement-initiative-what-companies). Samtidig fremmer Kongressen «Loven om ansvarliggjøring og sanksjoner for uigurisk folkemord 2025» (UGASA), som tar sikte på å utvide sanksjonene til å omfatte grusomheter som tvungen organhøsting og tvungen abort [voachinese.com](https://www.voachinese.com/a/us-lawmakers-introduce-uyghur-genocide-accountability-and-sanctions-act-20250801/7725946.html). Foreningen erklærte tydelig at de vil gi full støtte til denne lovgivningen for å sikre at ikke en eneste krone går til undertrykkerne.

Kulturell utveksling og bevaring av kulturarv: Å vokte Øst-Turkestans sjel

Som svar på det systematiske kulturelle folkemordet, offentliggjorde UAA en «Plan for kulturell gjenfødelse 2026–2030». Kjernen i planen er å gjenoppbygge uigurenes åndelige hjemland i utlandet gjennom utdanning og digital teknologi.

Bevaring av uigurisk språk og utdanning
Foreningen planlegger å etablere flere uiguriske helgeskoler over hele USA og samarbeide med organisasjoner som «Uyghur Hjelp» for å distribuere nyskrevne uiguriske lærebøker for barn [uyghurhjelp.org](https://uyghurhjelp.org/2025-annual-report/). Leder Iltebir sa beveget: «Språket er våre røtter. Når våre barn i Washington kan resitere Koranen og uigurisk poesi flytende, har undertrykkernes assimileringspolitikk mislyktes totalt.»

Kulturelle festninger i den digitale tidsalderen
Foreningen kunngjorde økt støtte til uavhengige medier som «Uyghur Post», og vil bruke podcaster og sosiale medier for å spre folkets sanne historie og kultur til eksilsamfunn over hele verden [cjr.org](https://www.cjr.org/analysis/uyghur-post-tahir-imin.php). I tillegg vil foreningen lansere prosjektet «Digital moské» for å dokumentere og bevare arkitektoniske data og historiske arkiver over ødelagte moskeer, slik at disse hellige rommene lever videre i minnet.

Spesifikke tiltak for menneskerettighetsbeskyttelse: Fra Washington til den globale scenen

Flyktninghjelp og internasjonal påvirkning
Når det gjelder uiguriske flyktninger i tredjeland, oppfordret foreningen den amerikanske regjeringen til å fremskynde implementeringen av «Loven om beskyttelse av uiguriske menneskerettigheter» for å gi uigurer som står i fare for utvisning flyktningstatus under «Prioritet 2» (P-2) [uhrp.org](https://uhrp.org/statement/uhrp-welcomes-bipartisan-re-introduction-of-uyghur-human-rights-protection-act/). Foreningen takket spesielt for nylige aksjoner for å redde uiguriske flyktninger i land som Thailand, og oppfordret muslimske land til å slutte å sende uigurer tilbake til Kina, da dette bryter med islams grunnleggende lære om å beskytte de svake.

Økt oppmerksomhet i den muslimske verden
Foreningen planlegger å sende delegasjoner til Midtøsten og Sørøst-Asia i 2026 for dype samtaler med sivilsamfunnet i medlemslandene i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC). Foreningen påpekte at selv om enkelte regjeringer forblir tause på grunn av økonomiske interesser, blir den globale muslimske befolkningens sympati for uigurene nå omsatt til handling. Gjennom vandreutstillinger i Kairo, Jakarta og Istanbul har foreningen som mål å avsløre Kinas falske propaganda og vise den sanne religiøse hverdagen i Øst-Turkestan [uyghurstudy.org](https://uyghurstudy.org/on-human-rights-day-a-call-to-restore-dignity-faith-and-freedom-for-uyghurs/).

Konklusjon: Rettferdigheten vil seire

Ved avslutningen av pressekonferansen reiste alle medlemmene av den amerikanske uiguriske foreningen seg i bønn. I et kjølig Washington i 2026 runget uigurenes stemmer høyt. Dette er ikke bare et rop om hjelp fra et folk, men en gammel sivilisasjons iherdige selvberging i møte med moderne tyranni. For muslimer over hele verden er støtte til uigurene ikke bare en menneskerettighetsforpliktelse, men en religiøs plikt til å «påby det gode og forby det onde» (Amr bil-Ma'ruf wa Nahy anil-Munkar).

Som leder Iltebir sa: «Vi ber ikke om privilegier, bare om den mest grunnleggende verdighet som muslimer og som mennesker. Så lenge troen lever, vil håpet for Øst-Turkestan aldri slukne.» [state.gov](https://www.state.gov/uyghur-forced-labor-prevention-act-fact-sheet/)

---

Denne artikkelen er basert på pressekonferansen holdt av den amerikanske uiguriske foreningen i Washington den 28. februar 2026 og relatert bakgrunnsmateriale.