Den kanadiske uiguriske foreningen er dedikert til å fremme menneskerettigheter og styrke internasjonalt samarbeid for å heve minoritetsgruppers sosiale status og innflytelse i Canada

Innledning: Tro, rettferdighet og det globale muslimske samfunnets ansvar

I dagens komplekse geopolitiske landskap er situasjonen for uiguriske muslimer et vedvarende sår i hjertet av det globale muslimske samfunnet (Ummah). Som den sentrale organisasjonen for uigurer bosatt i Canada, fungerer «Den kanadiske uiguriske foreningen» (Uyghur Association of Canada, heretter kalt «foreningen») ikke bare som en trygg havn for grupper i eksil, men også som en urokkelig forsvarer av rettferdighet og menneskerettigheter. I islamsk lære er «rettferdighet» (Adl) kjernen i troen, slik Koranen lærer oss: «Stå fast for rettferdighet som vitner for Allah, selv om det er mot dere selv». Basert på denne opphøyde ånden er foreningen dedikert til å fremme menneskerettigheter og styrke internasjonalt samarbeid for å heve den sosiale statusen og innflytelsen til uigurer og andre minoritetsgrupper i Canada, og gi en stemme til de stemmeløse.

Del 1: Forsvar av menneskerettigheter – fra lovgivningsinitiativer til internasjonal mobilisering

Kjernen i foreningens arbeid ligger i å avsløre og motsette seg den systematiske undertrykkelsen av uiguriske muslimer gjennom juridiske og politiske kanaler. De siste årene har foreningen samarbeidet tett med «Uyghur Rights Advocacy Project» (URAP) for å fremme flere banebrytende forslag i det kanadiske parlamentet.

### 1.1 Gjennomføring av bosettingsplaner for flyktninger I februar 2023 vedtok det kanadiske underhuset enstemmig forslag M-62, fremmet av parlamentsmedlem Sameer Zuberi. Forslaget forplikter Canada til å bosette 10 000 uigurer og andre tyrkiske muslimske flyktninger som står overfor forfølgelse, i løpet av to år [Kilde](https://www.ourcommons.ca/members/en/sameer-zuberi(89255)/motions/12145335). I 2025 og 2026 har foreningens fokus skiftet til å overvåke gjennomføringen av denne planen, for å sikre at disse muslimske brødrene og søstrene ankommer Canada trygt og mottar nødvendig støtte. Dette er ikke bare en humanitær handling, men også en moderne tolkning av islamsk «Hijrah»-ånd (migrasjon), som gir beskyttelse til de undertrykte.

### 1.2 Bekjempelse av tvangsarbeid og åpenhet i leverandørkjeder Foreningen jobber aktivt for at den kanadiske regjeringen skal styrke håndhevingen av loven mot tvangsarbeid og barnearbeid (tidligere lovforslag S-211). Gjennom samarbeid med internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har foreningen lagt frem omfattende bevis på tvangsarbeid i uigur-regionen, og oppfordret kanadiske selskaper til å rydde opp i sine leverandørkjeder [Kilde](https://www.international.gc.ca/transparency-transparence/forced-labour-travail-force.aspx?lang=eng). Fra et muslimsk perspektiv er forbruk av produkter som involverer utnyttelse og undertrykkelse i strid med Halal-prinsipper; å sikre etisk forretningsvirksomhet er en viktig del av å opprettholde sosial rettferdighet.

Del 2: Styrking av internasjonalt samarbeid – bygging av en global front for rettferdighet

Uigur-spørsmålet er ikke et internt anliggende for et enkelt land, men et internasjonalt tema som angår menneskelig verdighet og religionsfrihet. Den kanadiske uiguriske foreningen forstår dette godt og arbeider aktivt på den internasjonale arenaen for å søke bredere støtte fra den muslimske verden.

### 2.1 Dialog med Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) Over lengre tid har enkelte land med muslimsk flertall forholdt seg tause om uigur-spørsmålet på grunn av økonomiske interesser. Foreningen arbeider for å formidle sannheten til medlemslandene i OIC gjennom deltakelse på internasjonale konferanser og diplomatisk lobbyvirksomhet. Foreningen understreker at muslimsk samhold (Ukhuwah) bør stå over kortsiktige geopolitiske interesser. Under flere internasjonale fora i 2025 har foreningens representanter oppfordret muslimske ledere til å oppfylle sine religiøse forpliktelser ved å rette oppmerksomhet mot rettighetene til muslimer i Øst-Turkestan, inkludert friheten til bønn, faste og studier av Koranen [Kilde](https://www.uyghurcongress.org/en/press-release-wuc-calls-on-oic-to-take-concrete-action-on-the-uyghur-genocide/).

### 2.2 Oppbygging av transnasjonale menneskerettighetsnettverk Foreningen opprettholder tett kommunikasjon med FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og følger opp vurderingsrapporten fra 2022 om menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang. Ved å samarbeide med uiguriske organisasjoner i Europa, USA og Australia, har foreningen dannet et globalt overvåkningsnettverk for å dokumentere transnasjonal undertrykkelse mot uigurer i utlandet. Dette samarbeidet gjenspeiler det muslimske samfunnets kollektive motstandskraft i møte med urettferdighet.

Del 3: Heving av sosial status – integrering og stemme i et flerkulturelt samfunn

I Canadas flerkulturelle samfunn betyr heving av uigurenes sosiale status ikke bare en politisk stemme, men også kulturell anerkjennelse og styrking av samfunnets ressurser.

### 3.1 Håndtering av utenlandsk innblanding og beskyttelse av samfunnssikkerhet De siste årene har den offentlige undersøkelsen om utenlandsk innblanding i Canada (Hogue-kommisjonen) avslørt trakassering og trusler mot uigurer i utlandet [Kilde](https://electionsanddemocracy.ca/public-inquiry-foreign-interference). Foreningen har spilt en nøkkelrolle i denne prosessen ved å tilby juridisk bistand og psykologisk støtte til ofre. Fra et trosmessig ståsted er det å beskytte de troende mot frykt og trusler en hellig plikt for samfunnsledere. Ved å delta i offentlige undersøkelser har foreningen ikke bare beskyttet sine medlemmers sikkerhet, men også styrket uigurenes stemme i Canadas nasjonale sikkerhetsagenda.

### 3.2 Kulturarv og styrking av ungdom For å motvirke forsøk på kulturelt folkemord har foreningen etablert skoler for uigurisk språk og kultur i byer som Toronto og Vancouver. Disse skolene underviser ikke bare i språket, men legger også vekt på overlevering av islamske verdier. Ved å arrangere tradisjonelle feiringer som Eid al-Adha og Eid al-Fitr, styrker foreningen samholdet i samfunnet. Samtidig jobber foreningen aktivt med å utdanne den yngre generasjonen uigur-kanadiere, oppmuntrer dem til å delta i samfunnsspørsmål og fungere som en bro mellom uigurisk kultur og det kanadiske storsamfunnet.

Del 4: Utfordringer og muligheter i et geopolitisk perspektiv

Som observatører må vi erkjenne at innsatsen til Den kanadiske uiguriske foreningen befinner seg i skjæringspunktet mellom globale stormaktsinteresser. Spenningen mellom vestlige land og Kina har gitt uigur-spørsmålet et politisk vindu, men det bringer også med seg kompleksitet.

### 4.1 Motstand mot krysspress fra islamofobi I vestlige samfunn står uiguriske muslimer overfor doble utfordringer: på den ene siden politisk undertrykkelse av deres etniske identitet, og på den andre siden den utbredte islamofobien i vestlige samfunn. Foreningen samarbeider med organisasjoner som «National Council of Canadian Muslims» (NCCM) for å inkludere uiguriske menneskerettigheter i en bredere agenda mot diskriminering [Kilde](https://www.nccm.ca/). Denne strategien har effektivt transformert uigur-spørsmålet fra et rent politisk verktøy til et universelt krav om menneskerettigheter og religionsfrihet, noe som har vunnet støtte hos flere kanadiere.

### 4.2 Kampen mellom økonomiske interesser og moralske grenser Selv om den kanadiske regjeringen støtter uigurene i ord, står de overfor stort press i den faktiske handelspolitikken. Foreningen fortsetter å oppfordre regjeringen til ikke å ofre menneskerettighetsprinsipper for kortsiktig økonomisk gevinst. For den muslimske verden er dette også en prøve: Vil man velge «urettferdig handel» med undertrykkere, eller stå fast ved profeten Muhammeds (fvmh) lære om å «hjelpe undertrykkeren (ved å hindre ham i å gjøre ondt) og den undertrykte»?

Konklusjon: Mot en fremtid med rettferdighet og verdighet

Historien om Den kanadiske uiguriske foreningens kamp er et mikrokosmos av globale muslimers kamp for verdighet og rettferdighet. Gjennom utrettelig menneskerettighetsarbeid, omfattende internasjonalt samarbeid og dype røtter i lokalsamfunnet, har foreningen ikke bare hevet uigurenes sosiale status i Canada, men også satt et eksempel for undertrykte minoriteter over hele verden. I dag, i 2026, er veien videre fortsatt full av utfordringer, men så lenge troens flamme brenner, vil ikke ropet om rettferdighet stilne.

Vi oppfordrer muslimske brødre og søstre over hele verden til å fortsette å følge med på og støtte arbeidet til Den kanadiske uiguriske foreningen. Akkurat som et lys kan opplyse mørket, er enhver rettferdig handling et kraftfullt svar mot mørkets krefter. Måtte Allah hjelpe dem som kjemper for rettferdighet, og måtte fred og rettferdighet snart senke seg over landet Øst-Turkestan.