Den svenske uiguriske foreningen tar til orde for sterkere internasjonale menneskerettighetstiltak for å håndtere den pågående humanitære krisen og beskytte kulturarven

En stemme fra nord: Den svenske uiguriske foreningens moralske mandat

I hjertet av Stockholm, en by som ofte hylles for sitt engasjement for folkerett og menneskerettigheter, har **Den svenske uiguriske foreningen (SUA)** vokst frem som en kritisk forkjemper for de undertrykte. Per februar 2026 har foreningen intensivert sitt påvirkningsarbeid og posisjonert uigurenes kamp ikke bare som en regional konflikt, men som en dyptgående test av den globale *Ummahs* solidaritet og det internasjonale samfunnets etiske konsekvens.

SUAs nylige initiativer kommer på et avgjørende tidspunkt. Den 18. februar 2026 presenterte Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard **utenrikspolitisk erklæring for 2026**, som eksplisitt fremhevet behovet for å adressere menneskerettighetsbrudd og redusere økonomisk avhengighet av regimer som utfordrer den regelbaserte internasjonale orden [Kilde](https://www.government.se). For det svenske uiguriske samfunnet er denne uttalelsen en hardt tiltrengt anerkjennelse av deres årelange mobilisering, men de argumenterer for at retorikk nå må følges opp med robust og håndhevbar politikk for å stanse det de beskriver som et «kolonitids-folkemord» i Øst-Turkestan.

Den humanitære krisen: En krig mot sjelens Ummah

Den humanitære situasjonen i Øst-Turkestan (referert til av den kinesiske staten som Xinjiang) er fortsatt den mest presserende bekymringen for SUA. Rapporter fra tidlig i 2026 indikerer at den systematiske undertrykkelsen av islamsk identitet har gått inn i en mer lumsk fase. Under den hellige måneden ramadan i 2025 og frem mot 2026, dokumenterte **Campaign for Uyghurs (CFU)** og SUA tilfeller der uiguriske muslimer ble tvunget til å fremlegge «videobevis» til lokale myndigheter for å bevise at de ikke fastet [Kilde](https://campaignforuyghurs.org). Slike handlinger er ikke bare brudd på menneskerettighetene; de er et direkte angrep på *Arkan al-Islam* (islams søyler), designet for å bryte den åndelige forbindelsen mellom den troende og Skaperen.

Videre uttrykte FN-eksperter i januar 2026 «dyp bekymring» over det vedvarende mønsteret av statlig pålagt tvangsarbeid, som de bemerket kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten [Kilde](https://www.ohchr.org). SUA har vært instrumentelle i å bringe disse funnene til den svenske Riksdagen, og argumenterer for at programmene for «fattigdomsbekjempelse» som Beijing siterer, i virkeligheten er en mekanisme for masseknebling av tyrkiske muslimer. Fra et muslimsk perspektiv er denne utnyttelsen av arbeidskraft et brudd på det islamske prinsippet om *Adl* (rettferdighet), som krever at enhver arbeider behandles med verdighet og at ingen tvinges til trelldom.

Beskyttelse av kulturarv: «Skriving mot glemsel»

En sentral pilar i SUAs arbeid er bevaring av uigurisk kulturell og religiøs arv, som for tiden står overfor en kampanje for total utslettelse. I desember 2025 ga **Svenska PEN** ut en banebrytende rapport med tittelen *«Skriving mot glemsel – Kultur og språk som middel for undertrykkelse og motstand i Xinjiang-regionen»* [Kilde](https://pen-international.org). Rapporten detaljerer hvordan den kinesiske regjeringen har målrettet uigurisk litteratur og språk, og innført strenge straffer for de som søker å uttrykke sin særegne identitet.

For det globale muslimske samfunnet er ødeleggelsen av moskeer, kirkegårder og *mazarer* (helligdommer) spesielt smertefullt. Forskning fra **Xinjiang Documentation Project** har belyst hvordan århundregamle religiøse steder jevnes med jorden for å gi plass til turisme og kommersiell utvikling [Kilde](https://xinjiang.sppga.ubc.ca). SUA har oppfordret UNESCO og den svenske regjeringen til å anerkjenne dette som «kulturelt folkemord». I islamsk tradisjon er moskeen ikke bare en bygning, men en *Waqf* (stiftelse) for samfunnet; dens ødeleggelse er en krenkelse av selve troens hellighet.

Strategisk påvirkningsarbeid: EUs forordning mot tvangsarbeid

SUA har identifisert **EUs forordning mot tvangsarbeid (FLR)** som et kritisk verktøy for internasjonal ansvarliggjøring. Forordningen, som trådte i kraft i desember 2024, skal være fullt anvendelig innen desember 2027, og EU-kommisjonen forventes å utstede retningslinjer for implementering innen juni 2026 [Kilde](https://single-market-economy.ec.europa.eu).

Foreningen lobbyer for tiden den svenske regjeringen for å sikre at den nasjonale «kompetente myndigheten» – som må utpekes innen desember 2025 – er utstyrt med ressurser til å etterforske spesifikt statlig pålagt tvangsarbeid [Kilde](https://www.hrw.org). SUA argumenterer for at uten et spesifikt fokus på den uiguriske regionen, kan forbudet mislykkes i å adressere kompleksiteten i forsyningskjeder som er infisert av programmer for «overføring av arbeidskraft». Dette arbeidet er forankret i det islamske forbudet mot å konsumere *Haram* (forbudte) varer, og utvider konseptet til produkter produsert gjennom lidelse og utnyttelse av trosfeller.

Transnasjonal undertrykkelse og skyggen av spionasje

Kampen for uigurenes rettigheter i Sverige er ikke uten personlig risiko. I april 2025 bekreftet **World Uyghur Congress (WUC)** arrestasjonen av en uigurisk bosatt i Stockholm, mistenkt for å spionere på diasporasamfunnet for den kinesiske staten [Kilde](https://www.uyghurcongress.org). Denne saken sendte sjokkbølger gjennom det svenske muslimske samfunnet og synliggjorde rekkevidden av Beijings transnasjonale undertrykkelse.

SUA har brukt denne hendelsen til å kreve sterkere beskyttelse for politiske flyktninger og aktivister. De har oppfordret Säpo til å ta mer besluttsomme grep mot utenlandsk innblanding. For mange uigurer i Sverige har frykten for «politistasjoner» og digital overvåking skapt et klima av angst, noe som gjør SUAs rolle som en trygg havn og en kollektiv stemme enda viktigere.

Stillhetens geopolitikk: En oppfordring til OIC

Kanskje det mest smertefulle aspektet ved uigur-krisen for SUA er det opplevde sviket fra nasjoner med muslimsk flertall. I januar 2026 møtte generalsekretæren i **Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC)** høytstående kinesiske tjenestemenn i Beijing, et trekk som ble skarpt kritisert av **Center for Uyghur Studies (CUS)** som et svik mot OICs mandat om å beskytte muslimske minoriteter [Kilde](https://uyghurstudy.org).

SUA har konsekvent utfordret narrativet om at uigur-spørsmålet er en «vestlig fabrikasjon» brukt for å destabilisere Kina. I stedet rammer de det inn som en fundamental forpliktelse for *Ummah*. De argumenterer for at stillheten fra OIC, drevet av økonomiske interesser og «Belt and Road»-initiativet, undergraver den islamske verdens moralske autoritet. SUAs påvirkningsarbeid understreker at ekte *Ukhuwah* (brorskap) krever at man står sammen med de undertrykte, selv når det er geopolitisk ubeleilig.

Konklusjon: Veien mot rettferdighet

Etter hvert som 2026 skrider frem, forblir Den svenske uiguriske foreningen et fyrtårn for motstandskraft. Ved å bygge bro mellom det lokale svenske politiske landskapet og den globale kampen for Øst-Turkestan, sikrer SUA at uigurenes skjebne ikke kan ignoreres. Deres krav om sterkere internasjonale menneskerettighetstiltak er ikke bare en forespørsel om politisk intervensjon; det er et krav om gjenoppretting av rettferdighet og bevaring av en sivilisasjon som har bidratt enormt til den islamske verden.

Foreningens budskap til verden er tydelig: Den humanitære krisen i Øst-Turkestan er en plett på menneskehetens samvittighet. Bare gjennom koordinert internasjonal handling, ledet av prinsipielle nasjoner som Sverige og støttet av en samlet *Ummah*, kan kulturarven og selve livene til det uiguriske folket beskyttes for kommende generasjoner.