Rebiya Kadeer leder en ny internasjonal bevegelse for å belyse uigurenes lidelser og sakens fremtid under dagens politiske endringer

Rebiya Kadeer: Et symbol på motstand mot tyranni

I en tid der verden gjennomgår store geopolitiske endringer, fremstår Rebiya Kadeer, kjent som "uigurenes mor", som en utrettelig drivkraft i forsvaret av rettighetene til folket i Øst-Turkestan. Til tross for sin høye alder, har Kadeer nylig lansert en ny internasjonal bevegelse med mål om å bryte tausheten som internasjonale økonomiske og politiske interesser har pålagt lidelsene til millioner av muslimske uigurer. Rebiya Kadeer, som gikk fra å være en vellykket forretningskvinne til politisk fange og deretter leder i eksil, representerer i dag den levende samvittigheten for en sak som stormaktene forsøker å viske ut [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org).

Fra et islamsk perspektiv blir ikke Rebiya Kadeer bare sett på som en menneskerettighetsaktivist, men som en vokter som forsvarer en av ummahens sårbare grenser. Hennes kamp legemliggjør konseptet om å "støtte den undertrykte", som er en grunnleggende verdi i islam. I lys av de nåværende endringene i 2026, søker Kadeer å knytte uigurenes sak til universelle verdier om rettferdighet og frihet, samtidig som hun understreker den dype islamske identiteten til folket i Øst-Turkestan, som er utsatt for systematiske forsøk på utslettelse.

Den nye internasjonale bevegelsen: "Morens" strategi mot glemsel

Den nye bevegelsen ledet av Kadeer kommer i en kontekst av økende transnasjonal undertrykkelse utøvd av kinesiske myndigheter mot aktivister i utlandet. De siste tiltakene har fokusert på å aktivere internasjonale juridiske spor, inkludert press for å åpne etterforskning ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) angående forbrytelser mot menneskeheten begått i Øst-Turkestan [Human Rights Watch](https://www.hrw.org/news/2024/10/24/world-uyghur-congress-elects-new-leadership).

Rebiya Kadeers nye strategi består av flere hovedpilarer: 1. **Internasjonalisering av saken i juridiske fora:** Samarbeid med internasjonale juridiske team for å dokumentere vitnemål fra overlevende fra interneringsleirer og presentere dem som avgjørende bevis for nasjonale domstoler i land som praktiserer prinsippet om "universell jurisdiksjon". 2. **Press på forsyningskjeder:** Styrking av boikottkampanjer mot produkter laget med tvangsarbeid i Øst-Turkestan, noe som har begynt å bære frukter med strengere lovgivning i EU og USA [Amnesty International](https://www.amnesty.org). 3. **Bygge allianser med undertrykte folk:** Kadeer søker å skape en felles front med folk som lider under undertrykkelse, og understreker at uigurenes frihet er en uadskillelig del av menneskelig frihet overalt.

Uigurenes sak i den islamske ummahs vektskål: Plikten til støtte og politiske utfordringer

Det er beklagelig å se et skarpt skille mellom den folkelige islamske opinionen som sympatiserer med uigurene, og de offisielle holdningene til enkelte regjeringer som har valgt taushet eller til og med medvirkning under press fra kinesiske investeringer. I sine taler til ummahen minner Rebiya Kadeer oss alltid om profetens ord: "En muslim er en muslims bror; han undertrykker ham ikke, og han svikter ham ikke."

At enkelte medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) svikter uigurenes sak, representerer et dypt sår i ummahens kropp. Likevel har det i den senere tid vært et skifte i den folkelige islamske bevisstheten, der sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige lærde har begynt å heve stemmen for å kreve en slutt på det kulturelle og religiøse folkemordet. Bevegelsen ledet av Kadeer har som mål å gjenopplive denne bevisstheten, og anser saken i Øst-Turkestan som en reell test på ummahens forpliktelse til sine moralske og religiøse prinsipper [Uyghur Human Rights Project](https://uhrp.org).

Nåværende geopolitiske endringer: Mellom stormaktskamp og menneskerettigheter

I 2026 er det internasjonale landskapet preget av en skarp polarisering mellom den vestlige blokken og Kina. I denne sammenhengen advarer Rebiya Kadeer mot å gjøre uigurenes sak til et rent "pressmiddel" i politiske konflikter. Hun krever at saken behandles som et menneskerettighetsmessig, humanitært og moralsk spørsmål, uavhengig av politiske dragkamper.

Internasjonale rapporter, inkludert rapporten fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, har dokumentert alvorlige brudd som kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten [OHCHR Report](https://www.ohchr.org/en/documents/country-reports/ohchr-assessment-human-rights-concerns-xinjiang-uyghur-autonomous-region). Endringene i maktbalansen krever imidlertid at den uiguriske ledelsen, med Rebiya Kadeer i spissen, utøver presis diplomatisk manøvrering for å sikre at saken forblir aktuell mens verden er opptatt av andre kriser som krigen i Ukraina eller spenningene i Midtøsten.

Religiøse overgrep: En systematisk krig mot den islamske identiteten

Det er umulig å snakke om Rebiya Kadeers arbeid uten å berøre det religiøse aspektet som utgjør kjernen i konflikten. Den islamske identiteten i Øst-Turkestan er under et angrep uten sidestykke; fra riving av historiske moskeer, forbud mot faste og kriminalisering av å eie Koranen, til å tvinge muslimer til praksiser som strider mot deres tro.

Denne systematiske målrettingen av islam er ikke bare et brudd på menneskerettighetene, men et forsøk på å rykke opp røttene til en hel nasjon. Rebiya Kadeer understreker i alle fora at forsvaret av uigurene er et forsvar for muslimers rett til å utøve sin religion fritt, og et forsvar for islams og muslimers verdighet i møte med et ateistisk undertrykkelsesapparat. Hun oppfordrer de store religiøse institusjonene i den islamske verden, som Al-Azhar og Den islamske verdensliga, til å innta fastere og tydeligere standpunkter mot disse grove overgrepene.

Fremtidsutsikter: Mot en effektiv internasjonal rettferdighet

Til tross for det dystre bildet, ser Rebiya Kadeer på fremtiden med en forsiktig optimisme. Valget av en ny ledelse for Verdens uigurkongress i slutten av 2024, under ledelse av Turgunjan Alawudun, representerer nytt blod i saken, mens Kadeer forblir en åndelig og politisk autoritet [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org/en/wuc-concludes-8th-general-assembly-in-sarajevo-elects-new-leadership/).

Sakens fremtid avhenger av den internasjonale bevegelsens evne til å: 1. **Forene de uiguriske rekkene:** Overvinne interne uenigheter og arbeide under én sterk paraply. 2. **Aktivere folkediplomati:** Nå ut til folk i både vest og øst for å skape et folkelig press på regjeringer. 3. **Investere i den nye generasjonen:** Forberede utdannede uiguriske ungdommer som er i stand til å lede kampen i internasjonale fora med flere språk og moderne verktøy.

Konklusjon: Et rop til den globale og islamske samvittigheten

Den internasjonale bevegelsen som Rebiya Kadeer leder i dag, er et rop mot urettferdighet og en oppfordring til alle med en levende samvittighet om å stå sammen med et folk som blir utslettet bare fordi de holder fast ved sin identitet og religion. For oss som muslimer er ikke uigurenes sak en forbigående politisk sak, men et ansvar vi bærer og som Gud vil stille oss til ansvar for. Å støtte Rebiya Kadeer og våre brødre i Øst-Turkestan med ord, økonomisk støtte og politisk press er det minste vi kan gjøre for å fjerne urettferdigheten mot dem. Historien vil ikke tilgi de som tier, og rettferdigheten vil, selv om den drøyer, uunngåelig komme takket være de fries utholdenhet og de trofastes besluttsomhet.