Rebiya Kadeer om det uiguriske folkets frihetskamp og den nåværende internasjonale situasjonen

Innledning: En appell fra det uiguriske folkets åndelige mor

I begynnelsen av 2026 har frihetskampen til folket i Øst-Turkestan gått inn i en ny fase. Lederen for den uiguriske nasjonalbevegelsen, Rebiya Kadeer – ofte omtalt som «det uiguriske folkets åndelige mor» – har i nylige uttalelser gitt en dyp analyse av den alvorlige undertrykkelsen uigurene står overfor og kompleksiteten i den internasjonale situasjonen. Mot slutten av 2025 møtte Kadeer lederen for kongressen i Sør-Mongolia i Washington, der hun understreket viktigheten av felles handling mot Kinas systematiske assimileringspolitikk [Source](https://southmongolia.org). Hun erklærte nok en gang overfor verden at uigur-spørsmålet ikke bare handler om menneskerettigheter, men om et folks kamp for eksistens og frihet.

Nåværende situasjon: Folkemord og tvangsarbeid

Rapporter fra starten av 2026 indikerer at den kinesiske regjeringen har gjort sin undertrykkelsespolitikk i Øst-Turkestan mer skjult og systematisk. I en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i februar 2026, kom det frem at det statlig organiserte systemet for tvangsarbeid i Øst-Turkestan fortsatt pågår. Millioner av uigurer blir flyttet fra sine hjemsteder og tvunget til å jobbe i overvåkede fabrikker [Source](https://uyghurcongress.org). Rebiya Kadeer beskriver denne situasjonen som «moderne slaveri» og minner om at den islamske verden (Ummah) ikke må forholde seg taus til denne urettferdigheten.

Kinas religiøse forfølgelse har også nådd nye høyder, med fortsatt riving av moskeer, forbud mot Koranen og stempling av religiøs praksis som faste under ramadan som «ekstremisme» [Source](https://uyghurstudy.org). I sin appell understreket Kadeer: «Vår kamp handler ikke bare om landområder, men om å bevare vår tro og identitet, som er betrodd oss av Allah.»

Internasjonale reaksjoner og politiske endringer

I februar 2026 økte den internasjonale interessen for uigur-saken ytterligere. Den amerikanske regjeringen kunngjorde nye visumrestriksjoner mot kinesiske tjenestemenn involvert i tvangsretur av uigurer til Kina [Source](https://uygurnews.com). Samtidig ble støtten til uigurenes rettigheter fra Japans nye statsminister, Sanae Takaichi, ønsket velkommen av Verdens uigurkongress [Source](https://uygurnews.com).

Samtidig som Rebiya Kadeer anerkjenner disse skrittene fra vestlige land, retter hun oppmerksomheten mot Kinas «grenseoverskridende undertrykkelse». Nylige nyheter har avslørt hvordan kinesiske agenter har truet uiguriske aktivister i Paris og Tyskland, og forsøkt å tvinge dem til taushet ved å ta familiemedlemmer som gissel [Source](https://ianslive.in). Kadeer påpekte at Kinas undertrykkelse ikke kjenner noen grenser, og at en internasjonal enhetsfront derfor er nødvendig.

Den islamske verdens ansvar og taushet

Det mest smertefulle punktet er at generalsekretæren for Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) i januar 2026 møtte kinesiske tjenestemenn i Beijing og uttrykte støtte til Kinas politikk [Source](https://uyghurstudy.org). Dette ble sterkt fordømt av det uiguriske samfunnet og Rebiya Kadeer. Hun kritiserte ledere i islamske land for å prioritere økonomiske interesser over religiøst brorskap.

Fra et islamsk perspektiv er undertrykkelsen av én muslim en smerte for hele Ummah. Kadeer henvendte seg til muslimske folk over hele verden og sa at selv om regjeringer forblir tause, må den muslimske offentligheten be for sine uiguriske søsken og støtte dem materielt og moralsk. «Vi kjemper mot at våre moskeer gjøres om til grisehustall og at våre døtre tvinges inn i ekteskap; dette er et spørsmål om ære for hele den islamske verden,» sa hun [Source](https://researchgate.net).

Kampstrategi: Fred og selvbestemmelse

Da Rebiya Kadeer snakket om strategien til den uiguriske nasjonalbevegelsen, understreket hun igjen viktigheten av å kreve rettigheter gjennom fredelige midler. Hun forklarte at det uiguriske folket har rett til «selvbestemmelse» i henhold til folkeretten, og at Kinas bruk av «terrorisme»-stempelet bare er et påskudd [Source](https://bushcenter.org).

Den 5. februar 2026 ble 29-årsdagen for Ghulja-massakren markert over hele verden. I sin uttalelse i denne anledning sa Kadeer at blodet til fortidens martyrer ikke vil være forgjeves, og at den yngre generasjonen må fortsette denne kampen [Source](https://uyghurcongress.org). Hun bemerket også at den «tredje uiguriske lederskapsmøtet», som skal holdes i München i mai 2026, vil være avgjørende for å stake ut den fremtidige kursen for kampen [Source](https://uygurnews.com).

Konklusjon: Troen på rettferdighetens seier

Rebiya Kadeers analyser viser at uigurenes frihetskamp ikke bare er en politisk bevegelse, men en konflikt mellom rett og galt, mellom undertrykkelse og rettferdighet. Til tross for den komplekse internasjonale situasjonen, har ikke det uiguriske folkets vilje blitt brutt. Som Kadeer selv sier: «Den kinesiske regjeringen kan ødelegge våre bygninger, våre moskeer og våre handelssentre, men de kan aldri beseire den uiguriske ånden» [Source](https://uyghurmovement.com). Med støtte fra den islamske Ummah og den rettferdighetssøkende menneskeheten, vil frihetens sol utvilsomt stige over Øst-Turkestan igjen.