En omfattende analyse av Rebiya Kadeer og hennes viktige rolle i uigurenes kamp for menneskerettigheter

Innledning: Uigurenes åndelige mor og frihetens fakkel

Rebiya Kadeer anerkjennes i dag globalt som det mest fremtredende symbolet på det uiguriske folkets kamp for frihet og menneskerettigheter. Hun er ikke bare en politisk skikkelse, men et bilde på en urokkelig vilje mot undertrykkelse og en mor som har ofret alt for sitt folk. Fra et islamsk perspektiv er Rebiya Kadeers kamp ikke bare for én nasjon, men en kamp for å beskytte rettighetene til et muslimsk samfunn som blir undertrykt på grunn av sin tro og identitet. [Bush Center](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQH19xRHsTIpa4RFIMb6PlY3Y8GsjFRGiULiICd3qxYgBpW-j4jZ-aGrmyUwhb4fgSs8TIUVfu4CnRXcNvIoUz70bzS74kpUjVfoRbxItm0Q2QAbHc1JwSmWz5Mph-El5AK9chUSW13e2fbbM6rT-8QFJoBiie5TtThyv8oTpQRmQWtvLt0rOaql7VYxgbQ=)

Fra forretninger til politikk: Sosialt ansvar og «Tusen mødre-bevegelsen»

Rebiya Kadeers livsreise er både fascinerende og lærerik. Hun gikk fra å være en vanlig vaskekone til å bli en av de rikeste kvinnene i Kina. Men det som skilte henne fra andre velstående personer, var at hun brukte sin formue til beste for sitt folk. I 1997 grunnla hun «Tusen mødre-bevegelsen» for å hjelpe uiguriske kvinner med å bli økonomisk uavhengige og komme seg ut av fattigdom. [House.gov](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQGG1g5HENI8YCk8-a8UhqRJW9m1JnJMXCWJC1cC6aW8IxjQRsRa8SH8UCMhSh9mAM1kBrUIEO0nrw6joOgi53Ii8RSRLCLnRCfvoegj_56VcFnlY6RSUWa7RmHPFC_y8uaUb-y_DpzIAcWUhvEx3DFlwSJGzrQkhm0_dBUrHxCj5fALWt-fMR5c8XIoRF_GDI3hq4GnSHR9mQ==)

Selv om hennes filantropiske arbeid i starten ble anerkjent av de kinesiske myndighetene, ble hun et mål for regjeringen da hun begynte å åpent kritisere brudd på menneskerettighetene, spesielt undertrykkelsen etter «Ghulja-hendelsen» i 1997. [Rafto](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQFK8fVZKxf8BJ-MTqfqz9UTsU8phMpo-79JCLagZSci1111gtNcDEuuk-xcwjA-8lyKQ461ia_CFuYXd_Z2_MRtH9Jz1JhSgL0elyHFfMMmaRgnXFESvSucKbA40q5aohxcMvuPDdV0i1MAi0rOZN8=)

Fengsel og eksil: En høy pris for sannheten

I 1999 ble Rebiya Kadeer arrestert mens hun var på vei for å møte en delegasjon fra den amerikanske kongressen. Hun ble dømt til åtte års fengsel for den fabrikkerte anklagen om å «avsløre statshemmeligheter». [Wikipedia](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQEtnuOq1JHqCS7vCeJYTYGPCDWnx-n6U0m_xMt0cut5eYu7IRnY_DwH-lzI-I_Pbm_rhpGEkIMomgOabWNmTVsF4jBbTRH9SL0kpYYIuiffHBbrS4XFB_AEDXFJ9xfmf_rYiR9oTw==). Til tross for de ekstremt harde forholdene i fengselet, ga hun aldri opp sin overbevisning. I 2005 ble hun løslatt etter press fra det internasjonale samfunnet, spesielt USA, og sendt i eksil til Amerika.

Kinas hevn stoppet imidlertid ikke der. Hennes barn og slektninger ble tatt som gisler og kastet i fengsel. I dag er det kjent at over 30 av Rebiya Kadeers slektninger befinner seg i kinesiske fengsler eller interneringsleirer. [RFA](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQE72KNRlY53HTSX4Sbcjd3F8DU8Af8pXt3r8PYAVSfEyoYrdW9fJVViHqDrBVlxEtsAc_MMAsYz6nlcb0yD9RdAJlkjm5RrTq0zEA8LMOI4PcPUpT_m7OjrlQKGsVZVEPWRfI5SDnlCZYRCecpNX3ZfHhCcnvt6vP6bIQmCHFwcG0WCqh5lIKFHD68=). Dette er en av de tyngste prisene en muslimsk mor har betalt for sitt folks frihet.

Sletting av identitet: Rivningen av Rebiya Kadeer-senteret

Ifølge nylige rapporter har de kinesiske myndighetene intensivert arbeidet med å fjerne uigurenes kulturelle og økonomiske symboler. I desember 2024 ble det berømte «Rebiya Kadeer-handelssenteret» i Urumqi fullstendig revet av myndighetene. [VOA](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQEuVlxGZaS4WVch1RpwIkDMotHQ9eeXEVTQLTEI2CJwnRhOXWoa53M--VmlAQyqikkTCGc0ICszV-7OBbLmmXTqAYiCznqxE9b1OWOreDiU8izQqBg8NvMyYrpDcf2zTlwWcecybF9tLlOCTfza72qHAtNGzuAnqp4SGvhCgORDUyj_HH6jQvXzg0Gq_W6xefH-gdk72QvdkGs=). Denne bygningen var en gang et knutepunkt for over 800 uiguriske forretningsdrivende og et samlingssted for uiguriske intellektuelle. Rivningen hadde som mål å fjerne Rebiya Kadeers innflytelse og uigurenes spor i bykulturen.

Nåværende situasjon (2025-2026): Tvangsarbeid og folkemord

Rapporter fra begynnelsen av 2026 viser at situasjonen i Øst-Turkestan fortsatt er svært alvorlig. I en uttalelse fra januar 2026 understreket FN-eksperter at uigurene fortsatt blir utsatt for systematisk tvangsarbeid, noe som har nådd nivået for «forbrytelser mot menneskeheten». [OHCHR](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQFOvBBHuKSa_TtoguTyZi-u-8adq3pLqZQfFTjIdB3q1Q1fFbi0DMcZFEhOwAapGXEkNkN3mte6-OpcgPAUgPQvO63aHFf65q2v80MxAqEpU34UW4mbELuBDfYiDsqB9lUKDc4XbqY6ns53Ow15Nw1omoAYoeMAfxCH7pZXb2b0vcUnXdXIV7_1E7vIYiz9iYYKiY9EpWJrZ5CrjyWjSEGcGoSHAIEyFZNZ6363R7gZ4PR_TgD3ew==).

Samtidig fortsetter Kinas press mot uigurer utenfor landets grenser. I februar 2026 uttrykte FN-eksperter bekymring for skjebnen til 40 uiguriske flyktninger som ble tvangsreturnert fra Thailand til Kina. [OHCHR](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQHK9mG8BIOoaxG5q7Nd-tk-TB_tL3vgx2rstnIgaj3VLN4mpYhmTvDegi1EmtLNSrgozWIyzKjJehaV80xPtVvp0nkGiURx8G4sKvoWM-GuGW6YssLkaQnHRL2IHdqVeNxng3qbhbhwN4W-M4Cc2ayBLttsCi9UmQg8iSVLeo_ouMilILUVedsIlJ2t4r-GiVFZKPYpwk6ByFGGAFbTCv56rFkZJDSqBUrzUsucBqn87TllijsH). Disse hendelsene beviser nok en gang hvorfor den uiguriske bevegelsen, ledet av Rebiya Kadeer, har behov for internasjonal støtte.

Den islamske verdens ansvar og Ummahs taushet

Det er beklagelig at mange muslimske land og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) fortsatt forholder seg tause eller ignorerer undertrykkelsen av uigurene av hensyn til økonomiske interesser med Kina. I januar 2026 ble OICs generalsekretær kraftig kritisert av uiguriske organisasjoner etter et møte med kinesiske tjenestemenn i Beijing for å diskutere «styrket samarbeid». [Uyghur Study](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQFzOVzW0Z24-w0Jgba2hqiY8z5BIko7Gw-HOu2S4Fpdyq3wwrhl2Ynw62VbMIQ9PZfcGB-Dp-kiq4iKHPG_cM83np-4T-vcbtO8nDDgE8wh0pSV0XQ05n7mW601ti-w2wj88i5-86Gj93V1jX7EtOVh4phgn-oeaReGENxe907tAav1RPwVA5KFwJt8nEe-TR56MzWI7Sp1SS3y35Wpzh5hjM9oIVV89TPKZDno).

I tråd med islamske verdier er det en muslims plikt å hjelpe en annen muslim når denne blir undertrykt. Rebiya Kadeer har gjentatte ganger oppfordret den islamske verden til å støtte uigurene. Forbud mot faste, rivning av moskeer og forsøk på å endre Koranen er ikke bare et angrep på uigurene, men på hele islam. [Campaign for Uyghurs](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQHkN2U_tATQ76on2qn5ehV6lRRJztJFwrdsr_BWR56vBUmwQhffy7Vjsqu8-LaAbDdKbMNBIICLzUrci2yIvcjdS5jcgqasR8k_G32z_JUOeWdUhopOprMwj30ED3tAMmZYQzr1VoHDdD5Y3O4EmGt8a8rzNdJk6fCVoYpmO_W0ZwHCZQxtKKcuuu4xqbIqlknzz8ZoR0AGuiiFb_Bz--gPg0Mqiw==).

Konklusjon: Håpet og kampen fortsetter

Selv om Rebiya Kadeer nå er 78 år gammel, kjemper hun fortsatt utrettelig for det uiguriske folkets rettigheter. Nylig (desember 2025) møtte hun representanter for Sør-Mongolia og andre undertrykte folkegrupper, og understreket behovet for samhold mot Kinas undertrykkelse. [South Mongolia](https://vertexaisearch.cloud.google.com/grounding-api-redirect/AUZIYQE7DFcXYTQyy_C7JgRRZfic7NFa-5cIhfNaegM8KZiWWqomKXe56SNzHbicKsOsRQKs5xOc-87RzVAFeeacykWJ7bltwrQcJhvMkAC_NlY9yajzGObhzKUrWuTH).

Hennes kamp lærer oss at man ikke må frykte å betale en pris for sannhet og rettferdighet. Den islamske Ummah må lytte til Rebiya Kadeers stemme og lindre smerten til sine søsken i Øst-Turkestan. Undertrykkelse varer ikke evig, men navnene på heltene som sto imot den, vil bli bevart i historien for alltid.