Den kanadiske uigur-foreningen og den franske uigur-foreningen utsteder felles uttalelse: Oppfordrer det internasjonale samfunnet til å øke oppmerksomheten rundt menneskerettighetsspørsmål og i fellesskap beskytte uigur-samfunnets legitime rettigheter

Innledning: Ummahs rop og rettferdighetens prøvelse

I våren 2026, en tid preget av uro og endring, har det globale muslimske fellesskapet (Ummah) nok en gang hørt klageropene fra sine brødre og søstre i Øst-Turkestan. Nylig publiserte den kanadiske uigur-foreningen (Uyghur Association of Canada, UAC) og den franske uigur-foreningen (Association des Ouïghours de France, AOF) en historisk felles uttalelse samtidig i Ottawa og Paris. Denne uttalelsen er ikke bare en anklage mot en menneskerettighetskrise, men også en alvorlig oppfordring til globale rettferdighetskrefter, og spesielt den muslimske verden. Som et trosfellesskap må vi innse at uigurenes lidelser ikke bare er et geopolitisk spill, men en alvorlig utfordring for de kjernefysiske islamske verdiene om rettferdighet, barmhjertighet og solidaritet [World Uyghur Congress](https://www.uyghurcongress.org).

Kjernen i den felles uttalelsen: Forsvar av troen og retten til eksistens

Den felles uttalelsen lister opp i detalj den systematiske undertrykkelsen uigur-samfunnet har stått overfor de siste årene. Uttalelsen påpeker at til tross for at det internasjonale samfunnet har vedtatt flere resolusjoner de siste årene, har ikke det kulturelle folkemordet og de religiøse restriksjonene mot uigurene opphørt. I Øst-Turkestan blir moskeer revet eller ombygd, Koranen blir konfiskert, og faste under ramadan blir sett på som et tegn på "ekstremisme". Lederen for den kanadiske uigur-foreningen understreket under pressekonferansen: "Vi kjemper ikke bare for politiske rettigheter; vi kjemper for retten til å overleve som muslimer." [Uyghur Human Rights Project](https://uhrp.org)

Uttalelsen oppfordrer det internasjonale samfunnet til å iverksette følgende konkrete tiltak: 1. **Anerkjenne folkemord**: Oppfordre land som ennå ikke formelt har anerkjent handlingene mot uigurene som "folkemord", til å gjøre det umiddelbart. 2. **Stanse tvangsarbeid**: Kreve at globale forsyningskjeder fullstendig fjerner ledd som involverer uigurisk tvangsarbeid, spesielt innen bomulls-, tomat- og polysilisiumindustrien [Human Rights Watch](https://www.hrw.org). 3. **Beskytte diasporaen**: Oppfordre myndighetene i Canada og Frankrike til å styrke lovgivningen for å slå hardt ned på transnasjonal undertrykkelse rettet mot uiguriske aktivister.

Transnasjonal undertrykkelse: Den lange armen som strekker seg til vestlige demokratier

Et hovedfokus i denne felles uttalelsen er "transnasjonal undertrykkelse". Den franske uigur-foreningen påpeker at uiguriske studenter og flyktninger i byer som Paris og Lyon ofte mottar trusseltelefoner fra sikkerhetstjenester i hjemlandet, med krav om at de skal overvåke landsmenn eller slutte å delta i protestaktiviteter. Denne formen for "langarmet jurisdiksjon" er et alvorlig brudd på suverene staters juridiske verdighet og skaper en uforutsett frykt blant muslimske brødre i den frie verden [Radio Free Asia](https://www.rfa.org/english/news/uyghur).

I Canada eksisterer lignende trusler. Nylige rapporter fra den kanadiske sikkerhetsetterretningstjenesten (CSIS) bekrefter også utenlandsk infiltrasjon i uigur-samfunnet. Den felles uttalelsen krever at myndighetene i både Canada og Frankrike etablerer dedikerte beskyttelsesmekanismer for å sikre at uigurer kan utøve sin ytringsfrihet og religionsfrihet uten frykt for trusler fra eksterne krefter. Dette handler ikke bare om å beskytte en minoritetsgruppe, men om å opprettholde selve fundamentet i et demokratisk samfunn [CBC News](https://www.cbc.ca).

Den muslimske verdens ansvar: Fra taushet til oppvåkning

Som muslimer må vi reflektere over hvorfor noen regjeringer i land med muslimsk flertall har valgt taushet, eller til og med forsvart overgriperne i internasjonale fora, når de står overfor en så omfattende forfølgelse av sine muslimske trosfeller. Denne handlingen, hvor man svikter trosprinsipper til fordel for kortsiktige økonomiske interesser, er et svik mot den hellige læren om at "alle muslimer er brødre".

Likevel ser vi håp. De siste årene har den sivile oppvåkningen i den muslimske verden skutt fart. Fra London til Jakarta, fra Istanbul til Toronto, uttrykker vanlige muslimer sin støtte gjennom boikott av relevante produkter, organisering av innsamlinger og demonstrasjoner. Den felles uttalelsen retter en spesiell takk til de muslimske lærde og ikke-statlige organisasjonene som har motstått diplomatisk press og fortsatt å tale uigurenes sak. Uttalelsen understreker at Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) bør spille sin rettmessige rolle og ikke lenger være et verktøy for politisk spill, men et solid skjold for å forsvare muslimers rettigheter [Al Jazeera](https://www.aljazeera.com).

Juridiske og økonomiske sanksjoner: Å kutte grobunnen for forfølgelse

Uttalelsen går i dybden på den avgjørende rollen økonomiske virkemidler spiller for å opprettholde menneskerettighetene. Med full implementering av Canadas lov mot tvangsarbeid (Bill S-211) og fremdriften av EUs direktiver for forsyningskjeder, oppfordrer uigur-foreningene næringslivet til å ta sitt moralske ansvar. Muslimske forbrukere oppfordres også til å være oppmerksomme på de etiske spørsmålene bak "halal-sertifisering" – hvis produksjonsprosessen av et produkt involverer slaveri av muslimske trosfeller, er det moralsk sett på ingen måte "halal" [The Guardian](https://www.theguardian.com).

I tillegg oppfordrer uttalelsen Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å iverksette etterforskning mot de ansvarlige. Til tross for utfordringer med jurisdiksjon, påpeker juridiske eksperter at man fortsatt kan bygge sterke søksmål ved å samle vitnemål fra ofre i utlandet. Dette gjøres ikke bare for å søke rettferdighet, men også for å forkynne for verden at enhver grusomhet mot en trosgruppe til slutt vil bli stilt for retten.

Konklusjon: Rettferdigheten vil til slutt seire

Den felles uttalelsen fra de kanadiske og franske uigur-foreningene er en lysstråle i mørket. Den minner oss om at så lenge troen lever, vil ikke motstanden opphøre. Som medlemmer av den globale Ummah har vi et ansvar for å spre sannheten, et ansvar for å huske de lidende i våre bønner, og ikke minst et ansvar for å støtte deres rettferdige sak gjennom handling i den virkelige verden.

Som det står i Koranen: "Hjelp hverandre i godhet og gudsfrykt, og hjelp ikke hverandre i synd og fiendskap" (5:2). Uigurenes kamp er en kamp for hele menneskehetens samvittighet, og det er en uunngåelig misjon for enhver muslim. Det internasjonale samfunnet må høre denne felles stemmen fra Ottawa og Paris, og gjennom faktiske handlinger beskytte uigur-samfunnets legitime rettigheter, slik at rettferdighetens lys kan skinne på hver tomte i Øst-Turkestan.