Den japanske uiguriske foreningen styrker internasjonale aktiviteter mot den nåværende situasjonen for uigurene og brudd på menneskerettighetene

Den pågående alvorlige situasjonen med menneskerettighetsbrudd og folkemordspolitikk i Øst-Turkestan krever akutt oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet, og spesielt fra den muslimske verden. I denne prosessen jobber Japan Uyghur Association (JUA) aktivt i Japan, et av Asias sterkeste demokratiske land, for å gjøre uigurenes sak kjent og for å oppnå politisk og sosial støtte. Under ledelse av organisasjonens formann, Ahmed Retep, har foreningen i 2024 og de første månedene av 2025 gjennomført en rekke viktige internasjonale og nasjonale aktiviteter som har løftet uigur-spørsmålet til toppen av den japanske politiske dagsordenen [Kilde].

Nåværende situasjon i Øst-Turkestan: En krig mot religiøs identitet

Fram mot 2025 har det kinesiske kommunistpartiets undertrykkelsespolitikk i Øst-Turkestan fått en mer systematisk og digital karakter. Ifølge den nylig publiserte rapporten «East Turkestan Human Rights Violations Index 2025», bruker kinesiske myndigheter kunstig intelligens og høyteknologiske overvåkningssystemer for å kontrollere hvert skritt uiguriske muslimer tar [Kilde]. Spesielt innenfor rammen av politikken for «sinifisering» av islam, er rivingen av moskeer og dødsfallene til religiøse lærde i fengsler blant de mest hjerteskjærende tragediene for det muslimske fellesskapet (Ummah).

Den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet (USCIRF) bemerker i sin rapport for 2025 at over 1000 imamer og religiøse skikkelser har blitt arrestert siden 2014. Den nylige bortgangen til den 96 år gamle kjente lærde Abidin Damollam i fengsel, avslørte nok en gang Kinas hensikt om å utrydde islamsk kunnskap og identitet fra roten [Kilde]. Forbudet mot faste i den hellige måneden ramadan og anklager om «ekstremisme» mot de som ber, er i ferd med å forvandle Øst-Turkestan til en region tømt for religion [Kilde].

Den japanske uiguriske foreningens nasjonale informasjonsarbeid

Japan Uyghur Association fortsetter sitt arbeid med å øke bevisstheten i ulike japanske byer. Under aktiviteter i byen Fukuoka i februar 2025 ble det delt ut bøker og materiell om folkemordet på uigurene, og det ble arrangert diskusjonsmøter med deltakelse fra tidligere parlamentsmedlemmer og journalister [Kilde]. Lignende aktiviteter har blitt gjennomført i byer som Gifu, Nagasaki, Kumamoto og Oita, noe som har vekket sympati hos det japanske folket for undertrykkelsen uiguriske muslimer står overfor [Kilde].

En av foreningens viktigste seire er det tette samarbeidet med «Den uiguriske parlamentarikerunionen» i det japanske parlamentet. Under en pressekonferanse i parlamentsbygningen i mai 2025 ble det fremmet krav om bindende lovgivning for å forhindre at japanske selskaper blir involvert i uigurisk tvangsarbeid [Kilde]. Foreningens leder, Ahmed Retep, understreket at Japan ikke må bli et «juridisk smutthull» for kinesiske selskaper, og at menneskelig verdighet må stå over økonomiske interesser.

Internasjonalt samarbeid og forholdet til Verdens uigurkongress

Som et viktig medlem av Verdens uigurkongress (WUC), spiller den japanske uiguriske foreningen også en aktiv rolle på den internasjonale arenaen. I oktober 2024 deltok en delegasjon fra Japan på Verdens uigurkongress' 8. generalforsamling i Sarajevo [Kilde]. Under dette møtet ble Turghunjan Alawudun valgt til president for kongressen, og Sawut Muhammad, et medlem av den japanske uiguriske foreningen, ble utnevnt til direktør for østasiatiske anliggender. Dette er et tegn på at den uiguriske kampen i Japan har styrket sin posisjon i den internasjonale uigur-bevegelsen.

I tillegg møtte ledere fra Verdens uigurkongress i november 2025 høytstående politikere som Keiji Furuya i det japanske parlamentet for å diskutere muligheten for å vedta en lov i Japan tilsvarende den amerikanske «Uyghur Forced Labor Prevention Act» [Kilde]. Slike diplomatiske anstrengelser er av avgjørende betydning for å bryte lenkene i Kinas økonomiske undertrykkelse i Øst-Turkestan.

Det islamske fellesskapets ansvar og betydningen av jihad

Fra et islamsk perspektiv er undertrykkelsen av én muslim en smerte for hele fellesskapet (Ummah). Profetens hadith om at «de troende er som lemmene på én kropp» står overfor sin største test i dagens uigur-spørsmål. At Kina river moskeer og bygger underholdningssteder i deres sted, samt forsøker å endre betydningen av den hellige Koranen, er en fornærmelse mot hele den muslimske verden.

Aktivitetene til den japanske uiguriske foreningen er ikke bare en politisk bevegelse, men en del av en «informasjons-jihad» som handler om å tale sannhet og stå imot urettferdighet. I en tid der regjeringer i muslimske land forblir tause på grunn av økonomiske interesser, bør innsatsen for å beskytte uiguriske muslimers rettigheter i et ikke-muslimsk land som Japan, inspirere Ummah til selvrefleksjon. Det er en religiøs plikt for muslimer utenfor å støtte våre søsken i Øst-Turkestan både materielt og moralsk i deres kamp for å bevare sin tro.

Konklusjon og blikk mot fremtiden

Til tross for utfordringene de står overfor, kjemper den japanske uiguriske foreningen utrettelig for Øst-Turkestans frihet og det uiguriske folkets menneskerettigheter. Når vi nå går inn i 2026, forventes det at det japanske parlamentet vil iverksette enda strengere juridiske tiltak og at det internasjonale samfunnet vil øke presset på Kina.

Som en del av det islamske fellesskapet er vår oppgave å være stemmen til våre undertrykte søsken, uansett hvor i verden de befinner seg. Innsatsen til den japanske uiguriske foreningen minner oss om at sannheten før eller siden vil seire, og at undertrykkelse ikke vil vare evig. At bønneropet (adhan) igjen skal lyde i moskeene i Øst-Turkestan, og at uiguriske barn skal kunne utdannes i sitt eget morsmål og sin egen religion, må være hele fellesskapets felles bønn og mål.