Den japanske uigurforeningen arrangerer symposium for å øke bevisstheten om beskyttelse av etnisk kultur og oppfordre til internasjonal oppmerksomhet på menneskerettighetssituasjonen

Innledning: Et moralsk rop før kirsebærblomstringen

Den 25. februar 2026, i Tokyo – en by der moderne sivilisasjon og tradisjonell kultur flettes sammen – ble det holdt et spesielt symposium om nasjonal overlevelse og trosverdighet i den japanske underhusets medlemsbygning [Source](https://www.hrw.org/news/2026/02/27/japan-should-adopt-regulation-counter-uyghur-forced-labor). Symposiet ble arrangert av Den japanske uigurforeningen (Japan Uyghur Association, JUA) med mål om å utdype den japanske offentlighetens forståelse for beskyttelse av uigurisk kultur, samt å sende en hastemelding til det internasjonale samfunnet – spesielt det globale muslimske fellesskapet (Ummah) – om den stadig mer alvorlige menneskerettighetssituasjonen i Øst-Turkestan. Som observatører med fokus på muslimske gruppers rettigheter, må vi betrakte denne kampen for rettferdighet i øst fra både et trosmessig dyp og et geopolitisk perspektiv.

Kulturelt forfall: En «lydløs krig» mot troens fundament

Under symposiet holdt formannen for Den japanske uigurforeningen, Afumetto Retepu, en gripende tale. Han påpekte at uigurene står overfor sin mest alvorlige kulturelle folkemordkrise siden 1949 [Source](https://uyghur-j.org/japan/). Denne krisen handler ikke bare om fysisk innesperring, men også om plyndring av sjelen. Ifølge de nyeste rapportene har tusenvis av moskeer i Øst-Turkestan blitt revet eller ombygd, minareter har blitt veltet, og de er erstattet av kalde overvåkningskameraer og politiske slagord [Source](https://www.uyghurtimes.com/index.php/japan-holds-international-uyghur-forum/).

Fra et muslimsk perspektiv er moskeen ikke bare et sted for bønn, men også et fyrtårn for samhold og kulturarv. Når resitering av Koranen blir tvangsmessig forbudt, og når faste under ramadan blir brukt som bevis på «ekstremisme», er dette ikke bare en forfølgelse av uigurene, men også en åpenlys krenkelse av verdigheten til den globale islamske troen. Symposiet presenterte en dybdeanalyse av politikken for «sinifisering av islam», som avslørte hvordan myndighetene forsøker å omforme den hellige troen til et verktøy for kontroll ved å forfalske læresetninger og tvinge imamer til å sverge lojalitet [Source](https://fdc64.jp/2023/10/29/%e4%b8%96%e7%95%8c%e5%90%84%e5%9b%bd%e5%9b%bd%e4%bc%9a%e8%ae%ae%e5%91%98%e6%94%af%e6%8c%81%e7%bb%b4%e5%90%be%e5%b0%94%e5%9b%bd%e9%99%85%e8%ae%ba%e5%9d%9b%e5%b0%87%e5%9c%a8%e6%97%a5%e6%9c%ac%e5%8f%ac/).

Intellektuelles kollektive forsvinning: Et brudd i det nasjonale minnet

Et sentralt tema under symposiet var «den kollektive forsvinningen av uiguriske intellektuelle». Professor Tomoko Ako fra Universitetet i Tokyo delte sine forskningsresultater, som viser at hundrevis av uiguriske eliter – inkludert universitetsrektorer, poeter og språkforskere – har blitt sendt til såkalte «omskoleringsleirer» eller idømt strenge fengselsstraffer siden 2017 [Source](https://fdc64.jp/2024/02/08/%e7%bb%b4%e5%90%be%e5%b0%94%e9%97%ae%e9%a2%98%e4%b8%93%e9%a2%98%e8%ae%a8%e8%ae%ba%e4%bc%9a%e5%b0%86%e5%9c%a8%e4%b8%9c%e4%ba%ac%e5%a4%a7%e5%ad%a6%e5%bc%80%e4%bb%a5/). Disse intellektuelle er voktere av uigurisk kultur, og deres fravær betyr et fatalt brudd i overføringen av språk, historie og kunst.

For den muslimske verden er søken etter kunnskap et krav i Hadith («Søk kunnskap fra vugge til grav»). Når et folks vise menn blir brakt til taushet, er konsekvensene katastrofale. Symposiet oppfordret det japanske akademiske miljøet og internasjonale utdanningsorganisasjoner til å etablere mekanismer for å beskytte uiguriske lærde i eksil, og dokumentere de nasjonale minnene som er i ferd med å bli slettet, slik som de tolv muqam-ene og tradisjonelle meshrep-samlinger [Source](https://uhrp.org/event/uyghur-genocide-resistance/).

Tvangsarbeid og globale forsyningskjeder: Muslimske etiske betraktninger

Et annet fokusområde var «tvangsarbeid». Keiji Furuya, leder for den tverrpolitiske parlamentarikergruppen for uigurer i Japan, uttalte at Japan aktivt fremmer lovgivning for en «japansk versjon av loven mot uigurisk tvangsarbeid», med mål om å forby varer knyttet til tvangsarbeid i Øst-Turkestan fra å komme inn på det japanske markedet [Source](https://japan-forward.com/uyghur-congress-presses-japan-to-act-on-forced-labor-in-china/). Per august 2025 har USA, under lignende lovgivning, stanset mistenkelige varer til en verdi av over 3,7 milliarder dollar [Source](https://www.hrw.org/news/2026/02/24/letter-chairperson-japan-uyghur-parliamentary-association-keiji-furuya).

Fra et islamsk økonomisk-etisk perspektiv er enhver forretningsvirksomhet basert på utnyttelse, undertrykkelse og ufrivillig arbeid «haram» (forbudt). Uiguriske muslimer blir tvunget til å gi opp sin tro og gjennomgå hjernevasking i fabrikker, mens produktene de lager (som bomull, tomater og solcellekomponenter) flyter ut i det globale markedet. Dette setter globale forbrukere i et moralsk dilemma. Symposiet oppfordret næringslivsledere og forbrukere i muslimske land til å granske sine forsyningskjeder for å sikre at de ikke blir medskyldige i undertrykkelse – dette er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et krav fra troen.

Japans rolle: En demokratisk alliert og et fyrtårn for menneskerettigheter

Siden etableringen i 2008 har Den japanske uigurforeningen arbeidet utrettelig for å spre sannheten i det japanske samfunnet [Source](https://zh.wikipedia.org/wiki/%E6%97%A5%E6%9C%AC%E7%BB%B4%E5%90%be%E5%B0%94%E5%8D%8F%E4%BC%9A). De siste årene har den japanske regjeringens holdning endret seg merkbart. I 2022 vedtok det japanske parlamentet en resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, og i 2025 uttrykte den japanske statsministeren dyp bekymring for uigurenes menneskerettigheter direkte til kinesiske ledere [Source](https://www.hrw.org/news/2026/02/27/japan-should-adopt-regulation-counter-uyghur-forced-labor).

Symposiet understreket at Japan, som det eneste G7-medlemmet i Asia, har en retningsgivende posisjon i uigur-spørsmålet. Ved å arrangere slike symposier har foreningen lykkes i å løfte dette temaet fra ren politikk til et spørsmål om felles menneskelige verdier. Vandreutstillinger og foredrag i steder som Fukuoka og Gifu har også bidratt til at vanlige japanere har fått innsikt i uigurenes lidelser og motstandskraft [Source](https://uygurnews.com/uyghur-awareness-events-draw-significant-support-in-gifu-japan/) [Source](https://uygurnews.com/uyghur-genocide-awareness-events-held-in-fukuoka-japan/).

Transnasjonal undertrykkelse: Sikkerhetsskyggen over uigurer i Japan

Symposiet avdekket også det urovekkende fenomenet «transnasjonal undertrykkelse». Mange uigurer bosatt i Japan rapporterer at de jevnlig mottar trusler fra politimyndigheter i hjemlandet, som krever informasjon om uiguriske organisasjoner i Japan. Hvis de ikke samarbeider, risikerer deres slektninger i hjemlandet alvorlige konsekvenser [Source](https://www.ohchr.org/sites/default/files/Documents/HRBodies/CCPR/CCPR130/NGO/Japan_Uighur_Association.docx). Denne innblandingen i et demokratisk land er et alvorlig brudd på Japans suverenitet og beboernes grunnleggende menneskerettigheter.

For det muslimske samfunnet er denne ødeleggelsen av familiebånd det mest grusomme. Islam legger ekstremt stor vekt på familie og samhold. Symposiet oppfordret den japanske regjeringen til å styrke beskyttelsen av uigurer i Japan, forenkle asylprosesser og tilby reisedokumenter til de som ikke får fornyet passene sine, for å sikre at de ikke blir tvangsreturnert til farlige forhold [Source](https://www.uyghurcongress.org/en/weekly-brief-05-december-2025/).

Avslutning: En felles kamp for rettferdighet og verdighet

Dette symposiet er ikke bare et resultat av mange års innsats fra Den japanske uigurforeningen, men også en samling av globale rettferdighetskrefter. Som formann Afumetto Retepu sa: «Det vi beskytter er ikke bare uigurisk kultur, men mangfoldet og samvittigheten i den menneskelige sivilisasjonen.»

Som en del av den muslimske verden kan vi ikke lukke øynene for våre brødre og søstres lidelser. Ruinene av moskeene i Øst-Turkestan gråter, og de forsvunne lærde venter på rettferdighet. Vi oppfordrer regjeringer i muslimske land, religiøse ledere og sivilsamfunnsorganisasjoner til å følge eksemplet fra Den japanske uigurforeningen og heve stemmen på den internasjonale arenaen. Rettferdigheten kan være forsinket, men med troens styrke og utrettelig innsats vil sannheten til slutt seire over løgnen, og frihetens sol vil igjen skinne over Tianshan-fjellene.

Dette er ikke bare en kamp for menneskerettigheter, men en ultimat test på hvem vi er og hva vi tror på. Måtte Allah velsigne dem som kjemper for rettferdighet.