Den internasjonale stiftelsen for uiguriske menneskerettigheter og demokrati publiserer sin nyeste årsrapport, som utforsker dagens utfordringer og fremtidig demokratisk utvikling.

Innledning: Ummahens smerte og oppvåkning

I løpet av våren 2026, en tid preget av uro og endring, har det globale muslimske samfunnet (Ummah) nok en gang rettet blikket mot Øst-Turkestan. Den 25. februar 2026 publiserte **International Uyghur Human Rights and Democracy Foundation (IUHRDF)**, grunnlagt av den fremtredende uiguriske lederen Rebiya Kadeer, offisielt rapporten «2025-2026 Annual Report on Uyghur Human Rights and Democratic Development». Denne omfattende rapporten er ikke bare en detaljert juridisk og menneskerettslig dokumentasjon, men også et smertelig rop fra dypet av troen. Rapporten utforsker den systematiske eksistensielle krisen uiguriske muslimer står overfor, og skisserer en vei fremover for dette lidende folket som kombinerer islamske verdier med moderne demokratiske prinsipper [Kilde](https://www.uhrp.org).

Som medlemmer av det globale muslimske brorskapet må vi erkjenne at uigurenes lidelser ikke er en isolert politisk hendelse, men en direkte utfordring mot verdigheten i den islamske troen. Rapporten påpeker at til tross for vedvarende internasjonalt press de siste årene, har metodene for undertrykkelse av uigurene utviklet seg til å bli mer skjulte og gjennomtrengende. Fra forsvinnende moskeer til «kinasifisering» av troen, og fra tvangsarbeid i fabrikker til trusler på tvers av landegrenser – uigurenes skjebne setter det globale muslimske samfunnets rettferdighetssans og solidaritet på prøve.

1. «Kinasifisering» av troen: En systematisk omforming av islamsk lære

Rapportens første kapittel fokuserer på politikken for såkalt «kinasifisering av islam». IUHRDF påpeker at denne politikken mellom 2025 og 2026 har skiftet fra fysisk riving av moskeer til en åndelig forvrengning av selve læren. Ifølge årsrapporten for 2025 fra United States Commission on International Religious Freedom (USCIRF), har partisekretær i Xinjiang, Ma Xingrui, i flere taler understreket at «kinasifisering» av islam er en «uomstøtelig trend» [Kilde](https://www.uscirf.gov).

Denne «kinasifiseringen» er i realiteten en krenkelse av den muslimske troen. Rapporten dokumenterer følgende alvorlige fakta: 1. **Sensur og forvrengning av læren**: Myndighetene krever at imamer inkluderer politisk propaganda som strider mot grunnleggende islamske prinsipper i sine prekener, i et forsøk på å sette lojalitet til staten over tilbedelsen av Allah. Reviderte religiøse forskrifter fra februar 2025 har ytterligere styrket denne kontrollen [Kilde](https://www.uscirf.gov). 2. **Tap av religiøse ledere**: Rapporten sørger over religiøse ledere som har gått bort i fangenskap. For eksempel døde den 96 år gamle kjente imamen Abidin Damollam i fengsel etter ni års soning; hans eneste «forbrytelse» var å spre religiøs lære [Kilde](https://www.uscirf.gov). Denne utrenskningen av intellektuelle og religiøse mentorer har som mål å kutte uigurisk kulturs åndelige livsnerve. 3. **Kriminalisering av daglig religiøst liv**: Faste under ramadan, bruk av hodesjal, og til og med å gi barn islamske navn, blir i 2026 fortsatt sett på som tegn på «ekstremisme». Dette omfattende angrepet på troen er en åpenlys provokasjon mot den globale muslimske livsstilen.

2. Moderne slaveri: Økonomisk utnyttelse under tvangsarbeid

Innen det økonomiske feltet avslører IUHRDF-rapporten et rystende omfang av programmer for «overføring av arbeidskraft». FN-eksperter uttalte i januar 2026 at kinesiske myndigheter, gjennom såkalte «fattigdomsbekjempende» prosjekter, tvangsoverfører millioner av uigurer til fabrikker både i og utenfor Xinjiang [Kilde](https://www.ohchr.org).

Rapporten analyserer grusomhetene i dette systemet: * **Tvungen overføring**: Xinjiangs femårsplan (2021-2025) forventet å fullføre 13,75 millioner arbeidskraftoverføringer. Ved inngangen til 2026 har dette tallet nådd nye høyder [Kilde](https://www.ohchr.org). Muslimske trosfeller tvinges bort fra jord og familie til militariserte fabrikker, hvor de mister tid og mulighet til å utføre sine religiøse plikter. * **Infiltrasjon av globale forsyningskjeder**: Til tross for USAs «Uyghur Forced Labor Prevention Act» (UFLPA), påpeker rapporten at mange multinasjonale selskaper fortsatt utnytter uigurisk billig arbeidskraft gjennom komplekse handelsruter. Dette er ikke bare økonomisk utnyttelse, men et overgrep mot menneskelig verdighet. * **Økonomisk press på muslimske land**: Rapporten nevner spesielt at enkelte muslimske land ser bort fra tvangsarbeid på grunn av økonomiske interesser, noe som strider mot islamsk lære om rettferdig handel og motstand mot slaveri.

3. Transnasjonal undertrykkelse: Fryktens skygge under langtrekkende jurisdiksjon

For uiguriske muslimer i eksil gir ikke landegrenser absolutt trygghet. IUHRDF-rapporten går i dybden på utfordringen med «transnasjonal undertrykkelse». Human Rights Watch (HRW) advarer i sin verdensrapport for 2026 om at kinesiske myndigheter bruker høyteknologiske metoder og kollektiv avstraffelse av familier for å skremme uiguriske aktivister i utlandet [Kilde](https://www.hrw.org).

Typiske eksempler nevnt i rapporten inkluderer: * **Slektninger som gisler**: Dr. Gulshan Abbas, søsteren til Rushan Abbas (grunnlegger av Campaign for Uyghurs), ble dømt til syv års fengsel som gjengjeldelse for søsterens aktivisme i utlandet [Kilde](https://www.campaignforuyghurs.org). Denne formen for straff har som mål å bringe stemmer i utlandet til taushet. * **Globalisering av digital overvåking**: Gjennom hacking, spionprogramvare og overvåking av sosiale medier, følger myndighetene med på hvert skritt eksilsamfunnet tar. Denne gjennomtrengende frykten undergraver samholdet i det uiguriske samfunnet i utlandet.

4. Demokratisk visjon: Kombinasjonen av islamske verdier og moderne styresett

Til tross for de mange utfordringene, presenterer IUHRDF i rapporten dype refleksjoner rundt den «fremtidige demokratiske utviklingen». Stiftelsen mener at demokratiseringen av det uiguriske samfunnet ikke handler om å kopiere vestlige modeller, men om å bygge på respekt for islamske tradisjoner og retten til selvbestemmelse.

Rapporten foreslår tre kjernepilarer: 1. **Moderne praksis av rådslående demokrati (Shura)**: Fremme mekanismer for bred konsultasjon internt i det uiguriske samfunnet, slik at alle muslimer kan delta i beslutninger som angår folket. Dette samsvarer godt med det islamske prinsippet om «Shura». 2. **Rettsstat og rettferdighet (Adl)**: Fremtidig styresett må ha rettferdighet som kjerne, avskaffe diskriminerende lover og gjenopprette lovens verdighet. 3. **Styrking av kvinner og ungdom**: Rapporten berømmer spesielt uiguriske kvinners lederskap i kampen. I november 2025 mottok «Campaign for Uyghurs» demokratiprisen fra National Endowment for Democracy (NED), noe som markerer at uiguriske kvinners stemmer er en viktig del av den globale demokratibevegelsen [Kilde](https://www.ned.org).

5. Den muslimske verdens ansvar: På tide å bryte tausheten

En av de mest tankevekkende delene av rapporten er vurderingen av politikken til Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og store muslimske nasjoner. I januar 2026 besøkte OICs generalsekretær Kina, men forble taus om uigurenes menneskerettighetssituasjon i offisielle uttalelser, noe som utløste sterke protester fra World Uyghur Congress (WUC) [Kilde](https://www.uyghurcongress.org).

IUHRDF oppfordrer til: * **Avvisning av dobbeltmoral**: Muslimske land som er opptatt av menneskerettigheter i regioner som Palestina, bør ikke ignorere lidelsene til sine trosfeller i Øst-Turkestan på grunn av økonomiske interesser. Troens brorskap (Ukhuwwah) bør ikke kjenne landegrenser eller politiske skillelinjer. * **Etablering av en global muslimsk allianse**: Rapporten oppfordrer muslimske organisasjoner verden over til å samarbeide om å boikotte produkter fra tvangsarbeid og gi beskyttelse til uiguriske flyktninger. Canadas «M-62-prosjekt», som i 2025 lyktes med å bosette de første uiguriske flyktningene, trekkes frem som et forbilde [Kilde](https://www.uyghurtimes.com).

Konklusjon: Gi aldri opp kampen for rettferdighet

Denne årsrapporten fra den internasjonale stiftelsen for uiguriske menneskerettigheter og demokrati er ikke bare en oppsummering av fjorårets lidelser, men også et kamprop for fremtiden. Som Rebiya Kadeer gjentatte ganger har understreket: «Vi søker ikke bare overlevelse, men verdighet som muslimer og som mennesker.»

I 2026 har uigurenes kamp blitt et symbol på den globale motstanden mot tyranni og forsvaret for trosfrihet. Som medlemmer av Ummahen har vi et ansvar for å spre sannheten og en plikt til å strekke ut en hånd. Rettferdigheten kan la vente på seg, men med Guds veiledning vil sannhetens lys til slutt skinne over hver tomme av Øst-Turkestan. La oss be sammen om at fred og rettferdighet snart må komme til dette lidende, men hellige landet.